Gassfeltet Snøhvit er allerede satt i produksjon. Lenger øst ligger oljefeltet Goliat og venter. Flere andre interessante funn av både olje og gass er også gjort i Barentshavet. Vi har etter hvert blitt kjent med de geologiske ressursene i dette store havområdet som har gitt nytt håp til landsdelen. Goliat alene kan representere en bruttoverdi på langt over 100 milliarder kroner, og kanskje enda mye mer, avhengig av både oljepris og oljereserver. Takket være skifer og sandsteiner som ble avsatt for mer enn 140 millioner år siden, i tidsperiodene trias og jura.
Historien om fjellets rikdommer stopper imidlertid ikke her. Litt sør for Hammerfest, innerst i Repparfjorden i Kvalsund kommune, er det påvist en kobberforekomst i et tynt dolomittlag. Foreløpige beregninger viser at den kan ha en bruttoverdi på minst ti milliarder kroner. Optimistene tror verdiene kan være mye, mye større, men det avhenger av om hvor dypt forekomsten går, og om hvor langt vestover den strekker seg.
Midt i mellom olje- og gassfeltene ute i havet og kobberforekomsten på land ligger Hammerfest. Gassflammen på Melkøya minner oss om de geologiske ressursene som vi har nytt godt av her i landet gjennom mange hundre, for ikke å si tusener av år, og som gjør oss til et av verdens rikeste land. At råvareprisene nå går til himmels, hjelper selvsagt godt på i dette regnskapet.
Innerst i Repparfjorden finner vi det gamle anlegget fra den tiden da Folldal Verk drev på en liten kobberforekomst, og utskipningskaia til det store pukkverket som leverte stein til utbyggingen på Melkøya er godt synlig for alle trafikkantene langs riksveien mellom Skaidi og Hammerfest. I fireår har Halsvik Aggregates (tidligere Kvalsund Aggregates) drevet på en forekomst med prekambrisk sandstein (Ulveryggen). Produksjonen er midlertidig stoppet, og i dag ser vi bare det gamle gruveanlegget med brakkene og et stort steinlager.
Hvis det går som noen driftige investorer vil, kommer det om noen få år til å syde av bergverksdrift her innerst i fjorden – for tredje gang siden 1970. Takket være de geologiske ressursene som fjellene har skjult i millioner og milliarder av år.
Strekker seg mot dypet
Kjell Nilsen lever brakkelivet. Stue, kjøkken og soverom med egen inngang i den ene enden, kontorplass med datamaskin, nødvendige kart og kaffetrakter i den andre. Til tider ensomt, og kanskje litt stusselig, men her er det likevel spenning nok for en engasjert geolog. For inne i fjellet bores det ene hullet etter det andre. Opp kommer tynne kjerner som legges pent i kasser og blir kjørt med bandvogn ned til brakkene. Hensikten er å avgrense kobberforekomsten Nussir I slik at de indikerte reservene blir sikre reserver. Til det trengs mye data. Først og fremst kjerner som vil bli sendt til laboratoriet for analyser på kobber, gull og sølv.
Før de sendes av gårde, skal kjernene splittes (deles i to) og beskrives i detalj (logges). Arbeidet gjør Kjell i en kjeller under en av de mange brakkene som står igjen etter den tidligere gruvedriften.
Kasse på kasse står lagret oppå hverandre. Det meste av steinen hører med til bergartene utenfor den mineraliserte sonen. Kjell graver dypt og finner frem en kasse med kobbermineraliseringer. Men det er ikke lett å få øye på de edle metallene. Ikke så rart, for vi snakker ikke om mer enn 1-2 % kobber i finkornede sulfider,og langt under ett gram gull per tonn bergart. Likevel blir det store verdier når det dreier seg om en malmkropp som strekker seg flere kilometer innover fjellet. Mektigheten på forekomsten er riktignok beskjeden, i snitt bare litt over tre meter, men til gjengjeld går den mange hundre meter ned i dypet. Hvor dypt vet vi ennå ikke med sikkerhet, for så langt er det ikke boret. Men vi vet at den går minst 500 m nedover, og kanskje enda 500 m til.
De geologiske tolkningene kan tyde på at vi her har å gjøre med en svært stor kobberforekomst i norsk sammenheng, faktisk den største som noen gang er funnet her i landet. Da må det være lov å være litt optimistisk med hensyn på fremtidig gruvedrift.
Store mengder malm
I gruvene rundt Røros (Storwartzfeltet og Nordgruvene) ble det i løpet av 333 år (1644-1977) tatt ut 6,2 millioner tonn malm og 117.000 tonn ren kobber (tilsvarer en malm med et snitt på 1,9 % kobber). I Ulveryggen Kobbergruve i Repparfjorden, som Folldal Verk drev mellom 1971 og 1978, ble det tatt ut 3,1 millioner tonn malm (et snitt på 0,66 % kobber). Gruven ble stengt etter kort tid. Kobberprisene var for lave. I forekomsten Nussir I antas det at det ligger 40 millioner tonn malm med et gjennomsnittlig innhold på 1,57 % kobber, 0,16 gram gull per tonn bergart og 24 gram sølv per tonn. Nussir II, den vestlige forlengelsen, kan inneholde ytterligere mange millioner tonn malm med den samme gehalten. Det totale potensialet i de to forekomstene, hvis de strekker seg 600 m ned i dypet, er 200 millioner tonn malm.
Foto: Halfdan Carstens
Gammelt nytt
– I opphøyde stunder sier jeg at det var jeg som fant denne forekomsten, forteller Kjell.
Historien er lang, og den startet allerede i 1979, altså for nesten 30 år siden. Letingen etter hydrokarboner i Barentshavet hadde ennå ikke kommet skikkelig i gang, men det var fortsatt flere metallgruver i drift her i landet, bl.a. A/S Syd-Varanger som drev på de store jernmalmforekomstene utenfor Kirkenes.
– Jeg hadde egentlig låst meg inne på kontoret på Blindern for å gjøre ferdig hovedoppgaven min. Da banket prospekteringssjefen i Folldal Verk på døren og fristet med feltarbeid i fjellet ovenfor Repparfjorden, i det samme området som Folldal Verk hadde drevet Ulveryggen Kobbergruve mellom 1971 og 1978.
Formålet med feltarbeidet var generell kartlegging, samt undersøkelser av 20 registrerte skjerp (mineraliseringer). De fleste gamle skjerpene var drevet på kobberkis i mindre kvartsårer. To av dem lå i et tre til fire meter mektig dolomittlag med finkornete kobbermineraler i tillegg. Folldal Verk, som hadde drevet på en eldre sandstein, vurderte dolomittlaget som ikke spesielt interessant. De hadde likevel testet skjerpene med geofysiske bakkemålinger.
– Målingene ga utslag over de to skjerpene, men det ble aldri funnet noen anomali, sannsynligvis fordi profilen ble lagt langs med strøket, de kjente ikke til foldeombøyningen i området. Det var bare snakk om lokal mineralisering uten noen økonomisk verdi.Derfor ble konklusjonen fra den sommerens arbeid negativ, minnes Kjell.
Det hjalp ikke at Kjell i sin rapport skrev at det inne i fjellet lå et to til fire meter bredt og åtte km langt felt med 1-2 % kobber. Folldal Verk stolte mer på geofysikerne og deres målinger enn på god, gammeldags kartlegging med hammer, lupe, kompass gjort av en geolog med en god porsjon felterfaring.
Slik kunne eventyret i Repparfjorden endt. Men Kjell var fast i troen på at det tynne dolomittlaget kunne være interessant. Derfor tok han opp tråden, etter at det var gått tre år. Perioden med taushetsplikt var over, og nå klarte han å få sin nye arbeidsgiver Sydvaranger interessert. Flere prøver ble samlet inn og analysert, og i 1984 ble de første hullene boret i regi av A/S Prospektering (ASPRO).
– Vi påviste mineralisering i seks av syv borehull. Analysene viste 1-2 % kobber, med et snitt på 1,63 % over en mektighet på tre meter. Vi fikk med andre ord gode indikasjoner på at det lå en rik kobberforekomst godt gjemt inne i fjellene.
Flere hull ble boret i 1985, 1986 og 1988, og i 1990 ble det boret en serie med grunne hull i profiler med 500 meters avstand i et forsøk på å kartlegge forekomsten i detalj. Enda flere hull ble boret i 1995 og 1996, denne gang mye dypere, og i 1995 fikk A/S Sydvaranger innvilget utmål. Men Sydvaranger ble nedlagt, og i 2001 ble restene overtatt av Terra Control som fortsatt er rettighetshaver i Repparfjorden.
– I 2005 var kobberprisene tredoblet i forhold til da vi begynte her inne, og forekomsten som hadde vært gjenstand for oppmerksomhet i så mange år, hevet seg fra å være marginal til å ha et stort malmpotensial, hevder Kjell.
– Nå driver vi ikke leteboring lengre. Nå borer vi for å få mer data om kvalitet og størrelse på den malmen vi allerede vet ligger her, påpeker den erfarne malmgeologen.
Kobbergruve om få år?
Nesten 25 år etter de første borehullene er Kjell altså tilbake på gamle tomter. I mellomtiden har det blitt trukket inn investorer, nye geofysiske målinger er gjort, det er boret en mengde hull, mer tid er brukt på geologisk kartlegging, og – ikke minst – kobberprisene er flerdoblet. Det ser lyst ut for kobberforekomsten i Repparfjorden. Mange liker det de ser. Kjell også.
– Jeg er jo en nøktern mann, men til og med jeg tror på dette, slår den erfarne geologen fast.
Mye arbeid gjenstår likevel før vi kan snakke om sikre reserver som fremtidige investorer er avhengig av for å beslutte en utbygging. Malmen ligger som et tre til fire meter mektig flak med en fallvinkel på 60 grader, og i denne fasen av boreprogrammet er det er nødvendig med borehull i et nett på 250 x 250 m for å bevise at den har de volumene som er nødvendige. I tillegg kommer de geofysiske målingene, og i fjor sommer ble det gjort elektromagnetiske bakkemålinger og geofysiske målinger fra helikopter. Den mineraliserte dolomitten er en relativt svak leder, men gir distinkte utslag, spesielt på IP (indusert potensial), mener Kjell.
Det er Nussir ASA som står for letingen. Selskapet har i dag ca. 40 aksjonærer med Bio Information Technology AS som største eier, og med Wega Mining som minoritetseier. Selskapet har ingen ansatte. Det baserer seg på innleid hjelp, og selskapets mål er å vise at det er nok metaller i undergrunnen til å åpne en gruve. Til selve gruvedriften vil selskapet alliere seg med andre for å sikre nødvendig ekspertise og finansiering.
Så her gjelder det å gjøre seg vakker. Og heldigvis er det mange faktorer som teller i positiv retning: en betydelig forekomst, gode utsikter til at kobberprisene vil holde seg på et høyt nivå, isfri havn, nærhet til annen infrastruktur, gunstig forekomst med hensyn på underjords drift, miljøvennlig drift uten gifter i avgangen, positiv innstilling hos kommunepolitikerne, og store potensielle reserver i den forekomsten som går under navnet Nussir II.
– Vi har lagt en plan for de neste årene. Vi vil i første omgang bore 15.000 meter for å avgrense forekomsten. Dessuten gjør vi flere analyser av gamle prøver. Målet er at dette skal gi grunnlag for å skaffe ytterligere finansiering, og at prosjektering av selve gruva med oppredningsverk deretter kan igangsettes. Målsettingen er at kobberforekomsten er i drift om mindre enn fem år, sier Kjell Bakke, adm. direktør i Nussir.
Bakke legger til at de nå ser med nye øyne på forekomsten. Dannelsesmåten kan bety noe for hvor bred den er, og for å få en bedre forståelse og gjøre de rette valgene har selskapet tatt kontakt med ekspertisen på både NGU og NTNU i Trondheim.
– Basert på grundigere analyser av prøvene fra 80- og 90-tallet har vi indikasjoner på at forekomsten noen steder kan være bredere enn tre meter. I så fall gir det også muligheter for en mer rasjonell drift, vi får rett og slett en bredere vegg å jobbe på, sier Kjell Bakke.
I mars er det fortsatt full vinter i Finnmark. Det kan det også være i slutten av april. Vinteren er lang, og det skaper vanskeligheter for fremdriften i boringene. Men prosjektet har medvind. For vi snakker om den aller største kobberforekomsten som er påvist her i landet noensinne.