Nye berggrunnskart fra NGU

– Vi har hele 21 kart på ett eller annet sted i produksjonsprosessen akkurat nå, sier forsker Anne Kathrine Svendby ved Laget for fastfjellsgeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) til NGU.no.
Hun leder kartkomiteen ved NGU, som kvalitetssikrer og godkjenner alle berggrunnskart som utgis. Kartkomiteen sjekker at geologien på kartet ser riktig ut, at kart og profiler stemmer overens, og at farger og tegnforklaring stemmer overens. Kartene skal også se ryddige og enhetlige ut.
Alle ferdige kart er tilgjengelig for nedlastning via NGUs karttjeneste. I tillegg er kartene, i hovedsak i målestokk 1:50.000, et nyttig og viktig verktøy for studenter og forskere, og til glede for folk ellers som er opptatt av geologi.
– Mye å jobbe med
De nye kartene over Oslo og Asker dekker de mest folkerike delene av Norge, og er sammenstilt av NGU-forsker Ole Lutro. I tida framover kommer det ut seks kart fra Rogaland, signert forsker Mogens Marker. Det gjelder kartbladene Nærbø, Høle, Sand, Lyngsvatnet, Bjerkreim og Skjoldastraumen. Samtidig kommer NGU-veteran David Roberts med kart fra Bekkarfjord i Finnmark.
– Målet er fortsatt å produsere kart i målestokk 1:50.000, vi har over 40 prosent igjen av Norge å jobbe med, sier Svendby. – I tillegg arbeider vi med å gjøre 1:250.000-kartene «sømløse», det vil si at de forskjellige kartbladene glir over i hverandre, at bergartsgrensene og fargene på kartene stemmer overens.
Kartproduksjonen i overgangsfase
I tiår har geologene håndtegnet sine kart basert på feltkart og notater, før de har levert resultatet til kartografer for ferdigstilling og digitalisering.
– Dette er nå i endring, forklarer Anne Kathrine Svendby, – for selv om eldre håndtegnede kart fortsatt sammenstilles og digitaliseres i samarbeid med Laget for geomatikk og IT her ved NGU, kartlegges det nå mer og mer digitalt ved bruk av bærbare datamaskiner med integrerte kartleggingsverktøyer. All informasjon blir da behandlet digitalt fra felt til kart, og geologen kan selv produsere utkastene til ferdige kart. Samtidig blir alle målinger, beskrivelser og bilder lagt inn i NGUs databaser. Samtidig er vi også ved digital kartlegging avhengig av et godt samarbeid med geomatikklaget for å få ferdigstilt de geologiske kartene.