I juni 2025 åpnet den nye E39 gjennom Lyngdal. Et unikt trekk er en 200 meter lang pilotstrekning der slagg, et nytt veibyggingsmateriale, testes som forsterkningslag.
Slagget, kjent som Silica Green Stone (SiGS), utgjør 1 500 tonn i pilotstrekningen. Dette er et restprodukt fra Eramets smelteverk i Kvinesdal, som årlig produserer 180 000 tonn manganlegering og rundt 220 000 tonn slagg (geoforskning.no: «Et allsidig restprodukt»).
Under veinormalen N200 er slagg nå godkjent for bruk i veiprosjekter, så lenge det møter strenge kvalitetskrav. Ved å bruke restmaterialer som slagg reduseres behovet for jomfruelige ressurser, naturinngrep minimeres, og klimagassutslipp kuttes.
De seneste årene har Eramet undersøkt ulike bruksområder for SiGS, og teststrekningen ved E39 Lyngdal er en del av et større forskningsprosjekt ved navn Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging.
Gjennom prosjektet testes SiGS blant annet som forsterkningslag i veier og som en ingrediens i sement, blant annet til berginjeksjon i tunneler og betongkonstruksjoner.
Parallelt med arbeidet med E39, prøves slagget også ut i sement i Høviktunnelen i Bærum. Den 2km lange tunnelen, som utgjør en del av prosjektet E18 Vestkorridoren, skal etter planen åpnes for trafikk i 2028, mens hele strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta skal være ferdigstilt i 2030.
Sementen har allerede høstet mange lovord. Den skal bidra til reduserte klimagassutslipp, økt gjenbruk av masser, og reduserte kostnader – den unike ingrediensen er SiGS.
SiGS-sementen er et klimavennlig alternativ til tradisjonell sement fordi ca. 20 prosent av kalksementen er erstattet med finknust slagg. Sementproduksjon står for om lag fire prosent av de globale CO2-utslippene.
– SiGS-sementen kan bli en gamechanger i arbeidet med kutte klimagassutslippene fra anleggsplasser verden over, tror utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
De tre partnerne – Statens vegvesen, Skanska og SINTEF – tester SiGS-sementen for å sikre at den oppfyller kravene til vannsikring, med maksimalt 1,5 liter vanninnsig per 100 meter tunnelløp. For høyt innsig kan føre til setninger i fjellet og skader på bygg over tunnelen.
Testene har så langt vært lovende, og partnerne forventer at SiGS-sementen også blir rimeligere å produsere enn tradisjonell sement.
De neste 10-15 årene skal flere titalls kilometer tunneler bygges og oppgraderes. Om Statens vegvesen og andre byggherrer som Bane Nor, Nye veier og fylkeskommunene erstatter deler av tradisjonell kalksement med SiGS-sement, kan de oppnå betydelige kutt i CO2-utslipp.
Det produseres nok slagg til å benyttes som erstatter i hele produksjonen av tradisjonell injeksjonssement i Norge.