Den største myggen finner du i Finnmark

Den største myggen finner du i Finnmark

Entusiastene i oljeselskapet North Energy drives av at nordnorske aktører skal få en direkte andel i den verdiskapingen som olje- og gassnæringen representerer. Det vil i så fall være en direkte fortsettelse av bergverksnæringens mangeårige utnyttelse av de geologiske ressursene på land.

Altaelva er nærmeste nabo. Den eneste oljen du finner her stammer imidlertid fra utenbordsmotorene på de mange elvebåtene. På solrike sommernetter freser laksefiskerne oppover de ville strykene på jakt etter de beste plassene. På søken etter indre ro og gode opplevelser.

Og det er her – på elvegrusen – de samles, oljeleterne i North Energy, når de skal klekke ut nye ideer. Kruttsterk kaffe kokt på et sprakende bål nede i vannkanten gjør susen. Mens myggen summer uavlatelig, finner frem under vindbukser, fleecejakker og myggnett, og så forsyner seg med en dråpe blod.

Da er det tid for å snakke om noen dråper olje, eller helst litt mer, noen millioner fat, for å være litt mer presis. Og oljen ligger i Barentshavet. Eller i Norskehavet. I alle fall ligger den i nord. For det er ”i nord” at North Energy skal lete etter de etterlengtede dråpene og fatene med svart gull.

Stor lokal entusiasme

Inne i Alta ligger hovedkontoret. I Kunnskapsparkens moderne lokaler har det to år gamle oljeselskapet funnet seg til rette. Tilsynelatende en fremmed fugl i det nordnorske industrilandskapet. Men hva er mer naturlig enn å være i nærheten av de ressursene man er på jakt etter? For rett mot nord ligger det uendelige Barentshavet. Og nettopp Barentshavet er et satsingsområde.

–        Barentshavet er et viktig leteområde for oss, og siden oppstarten har vi gjennomført grundige geologiske studier for å sette selskapet i stand til å være en markant aktør, sier Erik Karlstrøm, adm. direktør i North Energy.

Erik er en gammel traver i det norske oljemiljøet. Med bred nasjonal og internasjonal bakgrunn som ballast, har han tatt det store spranget fra en trygg jobb i et utenlandsk oljeselskap til en mer usikker fremtid i en oljemygg. Men det skal bli en stor mygg, for Erik vet hva han vil, og det er denne viljen som lå bak da han var med på å stifte selskapet.

–        Drivkraften bak ideen var at nordnorske miljøer skulle ta en mer aktiv rolle og få eierskap til ressursene på den nordnorske sokkelen, samt sørge for at mer av den industrielle verdiskapingen ble igjen i landsdelen, påpeker han.

I denne landsdelen er de da heller ikke ukjent med uttak av geologiske ressurser. Rett utenfor Alta ligger den gamle skiferindustrien (GEO 01/2004), i Kirkenes begynner nå andre runde med utvinning av jernmalm (GEO 06, 2009) og på Finnmarksvidda blir det tatt ut vakker, grønn naturstein (GEO 06/2003). På Finnmarksvidda har det i flere perioder også blitt utvunnet både kobber og gull, og i Repparfjord foreligger planer om kobberdrift (GEO 03/2008). Flere andre bergverksbedrifter har eller har hatt virksomhet i dette ressursrike fylke, men det er altså første gangen at et oljeselskap slår seg ned. En ny epoke er innledet.

–        Etter stiftelsen i september 2007 gjennomførte vi en emisjon på 150 millioner kroner. Den satte oss i stand til å ansette de fagfolkene som var nødvendig for at prosessen med å bli prekvalifisert som oljeselskap kunne starte. Emisjonen viste at entusiasmen og tilslutningen til det nye nordnorske oljeselskapet var enda større enn forventet, og et nytt kapitalkrevende selskap kunne dannes med risikokapital fra hele landsdelen, forteller Erik.

Dermed er de også forpliktet til å leve opp til den storslåtte visjonen om at North Energy ”skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord”.

Boring i 2011

Da er det godt å vite at regjeringen ønsker presis det samme. Under et finnmarksbesøk tidlig i sommer, hvor North Energy var ett av få utvalgte selskaper som ble avlagt visitt (Syd-Varanger Gruve var et annet; GEO 06/2009), gjorde statsministeren det helt klart at selskapet hadde fått tildelt lisenser fordi regjeringen har tro på nykomlingen. Det er et godt signal for fremtiden, så her blir oppgaven å levere på en slik måte at Nord-Norge, og regjeringen, oppriktig føler at landsdelen har et ektefødt barn.

Levere vil de nok gjøre etter hvert. Så langt har selskapet langt på vei nøyd seg med å få. Lisensporteføljen, etter TFO 2008 i fjor og 20. runde tidligere i år, teller nå fem lisenser, seks når vi regner inn et nylig kjøp. Høyst sannsynlig blir det enda flere etter TFO 2009.

–        I Barentshavet her vi nå fire lisenser, sier letesjef for Barentshavet Vigdis Wiik-Jacobsen.

Hun fremhever spesielt blokkene 7123/6 og 7124/4 som ligger mellom de to oljefunnene Goliat og Nucula. De fleste anser sjansen for å gjøre et funn som relativt stor akkurat her.

Den erfarne letesjefen forteller at selskapet i sommer samlet inn 3D seismikk på to av lisensene i Barentshavet, og at det planlegges nok en 3D i 2011. I tillegg har North Energy vært sponsor for en stor 2D seismisk undersøkelse vest for Lopparyggen (GEO ExPro 04/2009), noe som bekrefter at selskapet ser på regional geologisk kunnskap som viktig.

–        Vi regner med å bore den første brønnen i Barentshavet i 2011, og flere står for tur i årene som kommer, forteller Vigdis. På den måten vil North Energy være med og løse gåten om Barentshavet.

Sjefsgeolog Torleiv Agdestein, med bred bakgrunn som geolog både på norsk og brittisk sokkel, forteller at geologien i store deler av det sørvestlige Barentshavet virker relativt enkel ved første øyekast. I de første årene med leting ble det også gjort flere funn, men de mange tørre brønnene som fulgte deretter viste med all tydelighet at petroleumssystemene ikke var godt nok forstått.

–        Hovedutfordringene vi jobber med i Barentshavet er å skaffe oss grunnleggende kunnskap om de fire petroleumssystemene som vi har definert. Både reservoarkvalitet og forseglingskapasitet må forstås med referanse til vertikalbevegelser og varmestrømming, forklarer Torleiv.

Begravningen av den prospektive delen av lagrekken i mesozoikum forårsaket modning av kildebergartene, men samtidig ble reservoarene tettet igjen av mineraler som vokste i porerommene. Da jordskorpen senere hevet seg, stoppet modningen av kildebergartene. Hevningen førte også til en omfordeling av oljen og gassen i bassengene. Noe forflyttet seg til andre feller, mens reaktivering av forkastninger medførte lekkasjer hvor hydrokarbonene rett og slett lakk ut fra fellene. Vi skjønner det er om å gjøre å holde tungen rett i munnen.

–        Våre regionalgeologiske arbeider med bl.a. innsamling av ny seismikk danner basis for å kunne ta gode beslutninger om hvilke prospekter som bør bores, fremholder Torleiv.

Erik Karlstrøm er ekte finnmarking. Han er utdannet geolog fra NTH, og etter mange år i oljebransjen har han nå satt seg som mål at nordnorsk industri gjennom et nordnorsk selskap skal få eierskap til ressursene ”i nord”. Foto: Christina Søgård

Erik Karlstrøm er ekte finnmarking. Han er utdannet geolog fra NTH, og etter mange år i oljebransjen har han nå satt seg som mål at nordnorsk industri gjennom et nordnorsk selskap skal få eierskap til ressursene ”i nord”.
Foto: Christina Søgård

Boring 2010

I Norskehavet er strategien å gjøre et tidlig funn. Det er nemlig viktig at eierne beholder interessen for selskapet. Så her går det mot boring allerede neste år.

–        I Norskehavet skal vi legge grunnlaget for den økonomiske plattformen på kort sikt. Derfor har vi jobbet intenst med å kjøpe oss inn i prospekter hvor risikoen er lav, og hvor det også er faste og nært forestående boreforpliktelser. Til nå har dette resultert i to lisenser, i tillegg til de to i Norskehavet som vi har fått gjennom lisensrundene, forteller Svein Johansen, letesjef for Norskehavet.

Og det er i den ene av de to lisensene hvor selskapet har kjøpt seg inn at neste års boring vil finne sted. Forhåpningen om å gjøre funn tett opp til det gigantiske olje- og gassfeltet Åsgard er stor.

–        For et leteselskap i startfasen er det sunn økonomi i å etablere seg i nærheten av eksisterende infrastruktur, der det i tilfelle funn er kort tid frem til produksjon, påpeker han.

Lenger nord, på Nordlandsryggen, har North Energy blitt tildelt operatørskap og 40 prosent eierandel i en stor lisens som dekker nesten tre blokker og mer enn 1100 kvadratkilometer. Det er en milepæl, og bemerkelsesverdig, så kort tid etter oppstart. Tildelingen av operatørskap er nok et vitnesbyrd om at det ferske oljeselskapet har klart å vise seg frem i jungelen av nye oljeselskap på norsk sokkel.

–        Geologien i Norskehavet, med unntak av Lofoten-Vesterålen, er generelt enklere å forstå enn geologien i Barentshavet, bl.a. fordi Norskehavet i grove trekk bare har to petroleumssystemer som fungerer, forklarer Torleiv som har jobbet mye med midtnorsk sokkel.

–        Norskehavet var for eksempel ikke utsatt for jordskorpehevningen sent i tertiær. Dermed stoppet ikke modningen av kildebergartene i en tidlig fase, noe som er av betydning for etterfylling av feller hvor hydrokarboner har lekket ut.

I løvens hule

I Norge, og spesielt i nord, betyr det å være et oljeselskap langt mer enn å lete etter og utvinne olje og gass. De som ønsker å ha et godt forhold til omgivelsene må også forsvare næringen generelt og virksomheten på norsk sokkel spesielt. De må påta seg ansvaret med å fortelle lokalbefolkningen hvordan oljevirksomheten og fiskeriene kan leve side om side.

Erik tar den jobben alvorlig. Det gjorde han også da statsministeren og fiskeriministeren var på besøk i juni, og han gjorde Helga Pedersens ord til sine egne: ” Vi har så god og nyansert kunnskap om både fiskerier og oljevirksomhet at vi på generelt grunnlag kan slå fast at både fiskeri- og oljevirksomhet må kunne drives i god sameksistens i nord.” Geologen slo også fast at med dagens teknologiske løsninger er sjansen for en utblåsning svært liten.

–        Med 1-2 tankbåter på vei fra Russland hver eneste dag er det mye større sjanse for at et eventuelt oljesøl kommer fra transport av olje langs norskekysten enn fra leteboring, sier han.

–        Debatten om vekst eller vern i nord avdekker store kunnskapshull om olje- og gassindustrien. North Energy ønsker å fylle en rolle hvor vi erstatter medienes bilder av utdatert oljeteknologi og oljesøl fra tankbåter med kunnskap om moderne oljevirksomhet. I 2009 er de aktuelle teknologiske miljøløsningene ved nye utbygginger i kystnære områder i nord fremdeles ukjent teknologi i store deler av befolkningen i Norge.

Men selv om sameksistens med fiskerne er problemløst, mener Karlstrøm likevel at den risikoen som fiskerisamfunnene og kystbefolkningen opplever at oljevirksomheten representerer må bli tatt på alvor.

–        Den nye virksomheten må skje uten å stå i veien for annen og mer tradisjonell kystnær virksomhet. De som bor i nord skal ha det bedre etter at oljenæringen er etablert enn før, fremhever han, og forventer å bli trodd.

Erik Karlstrøm har tross alt trådd sine barnesko i den lille bygda Talvik noen kilometer vest for Alta.

Horisonten rettes opp.

Horisonten rettes opp.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X