Det er vanskelig å ta politikerne på alvor når de hevder at vi kan bidra til å redusere verdens CO2 -utslipp ved å unnlate å tildele nye blokker.
Men det er nettopp det Rebecca Borsch, medlem av Venstres landsstyre, gjør i et debattinnlegg i Aftenposten 1. mai 2016.Bakgrunnen for utspillet hennes er at olje- og energidepartementet hadde utlyst 54 blokker i Barentshavet.
I et følelsesladet innlegg oppmuntrer hun statsminister Erna Solberg til å «bli den første statslederen i et oljeproduserende land som tar konsekvensene av klimaavtalen som ble inngått i Paris i desember», og hun legger til at «oljeutvinning i Barentshavet vil være ensbetydende med at vi bryter våre internasjonale forpliktelser». Medisinen hennes er å «slutte med å lete etter enda mer olje og gass».
Det hun dessverre ser helt bort fra er at utviklingen i bruk av fornybar energi ikke går så fort som hun ønsker, og at verden trenger fossile energibærere i mange tiår fremover (GEO 03/2016; «Et formidabelt vekstscenario»). Olje, gass og kull vil uansett hva Norge foretar seg i Barentshavet være en del av fremtidens energimiks. Selv et svært optimistisk (mange vil si urealistisk) scenario tilsier at 60 prosent av verdens energiforbruk vil komme fra fossile energikilder om 20-25 år. Og det er ingen – absolutt ingen – som tror at verden ikke bruker olje og gass om 50 år.
Med en raskt økende befolkning som har et behov for økt levestandard (ekvivalent med økt energiforbruk) viser alle fremskrivinger at verdens totale energiforbruk vil øke. Vi kommer ikke utenom olje, gass og kull for å dekke deler av dette behovet. Det hører også med til historien at verden gjennom mange år har funnet mindre olje og gass enn den produserer. Det er derfor et sterkt behov for å lete etter ytterligere ressurser.
Det er også slik at olje og gass, og spesielt gass, gir betydelig mindre CO2-utslipp per energienhet enn kull. EIA, US Energy Information Administration, sier for eksempel at kull gir dobbelt så store utslipp som gass. Utslippene fra olje ligger et sted midt imellom. Kull er altså «verstingen». Det må det ikke herske noen tvil om.
Det er vanskelig å forstå hvorfor olje og gass fra Barentshavet er mer forurensende enn annen olje og gass. Rebecca Borsch (med flere!) sin påstand er selvsagt uten rot i virkeligheten. Det vil derimot være riktig å si at forbrenning av olje og gass fra Barentshavet vil gi betydelig mindre utslipp av CO2 til atmosfæren enn forbrenning av kull fra et hvilket som helst sted i verden. Samt gi betydelig mindre lokal forurensing enn det kull bidrar til. Olje og gass er den del av fremtidens energisamfunn.
Det er i dette perspektivet Norge kan bidra positivt.
