En umoden letemodell

Injektitter har svært gode reservoaregenskaper. Betydningen av dem kan imidlertid være undervurdert. I februar ser vi nærmere på disse fellene.

Oljefeltet Volund med satellittfeltene Viper og Kobra har vært en stor suksess for Aker BP. Faglig, teknisk så vel som økonomisk.
– Volund har levert mer olje enn noen trodde da feltet ble satt i produksjon for sju år siden, forteller Asgeir Bang i Aker BP.
– Reservene i Volund er nå anslått til 78 millioner fat olje og 1,2 milliarder m3 gass, noe som er ca. 50 prosent høyere enn PUD-estimatet. Årsaken er hovedsakelig flere produksjonsbrønner enn det som lå i den opprinnelig planen for utbygging og drift av feltet.
Volund-feltet ligger midt i Vikinggrabenen, ca. 30 km nordvest for Balder-feltet og Utsirahøyden, og rett sør for Alvheim-feltet.
I tidlig tertiær ble sedimenter flyttet fra Østshetlandsplattformen og ut på dypt vann. Mange av disse dypmarine avsetningene har endt opp som reservoarsandsteiner for olje og gass. Balder er ett felteksempel. Alvheim, Heimdal, Frigg og Grane er andre.
Volund ble funnet med brønn 24/9-5 i 1994, hvorpå det umiddelbart ble boret en avgrensningsbrønn. Det ble imidlertid konkludert med at volumene var små og at funnet ikke var kommersielt, og lisensen ble levert tilbake. Geologene trodde formodentlig at de kun hadde truffet en tynn sone med dypmarine sandsteiner.

Les hele historien i GEO 08/2016.

I februar arrangerer GeoPublishing og Geonova et halvdagsseminar om injektitter i Oslo og Stavanger. Andrew Hurst kommer. Mads Huuse kommer. John Wild kommer. Statoil kommer. Aker BP kommer. Sett av 16. (Oslo)  eller 17. februar (Stavenger). Da spør vi blant annet om hvor på norsk sokkel vi kan finne injektitter, og om de er begrenset til paleocene sandlag. Det er en viss mulighet for at en letemodell med injektitter som reservoar og felle er «underexplored».

 

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X