En usedvanlig spennende letebrønnMiocene sandsteiner på Patchbankryggen nordøst for Utsirahøgda. Undersøkelsesbrønnen 26/10-1 skal bore inn i sandkroppen lengst i sørøst innenfor sirkelen. © Searcher Seismic

En usedvanlig spennende letebrønn

Boringen av 26/10-1 nordøst for Johan Sverdrup er en av de mest spennende letebrønnene i år. Et funn vil åpne en helt nye letemodell i Nordsjøen.

Brønn 26/10-1 på Zulu-prospektet ble påbegynt i januar. De færreste tror det kan finnes olje her. Men Lundin Norway har troen. E.ON E&P Norway og Petrolia Norway er partnere.

– Utsirahøgda er som vi vet «stinn» av olje, og Zulu-prospektet ligger nordøst for Johan Sverdrup, et av de aller største funnene som er gjort i Nordsjøen. Letemodellen bygger derfor på migrasjon av olje fra vest (Utsirahøgda og Vilje subbasseng), forteller Jan Gunnar Opsal i Searcher Seismic.

UtStord 3D (5080 km2) dekker hele letemodellen av kommersiell interesse, det vil si fra østlige del av Utsirahøgda og videre inn i Stordabassenget. Det er Searcher Seismic og Dolphin Geophysical som står bak innsamlingen.

– Utsirahøgda har vist seg å være en «sweet spot», så spørsmålet er om oljen kan ha forflyttet seg østover og oppover i stratigrafien, sier Opsal.

Sør og øst for Utsirahøgda – i Lingsenkningen, på Patchbankryggen og i Stordabassenget – har det imidlertid bare blitt gjort to små funn (Bark med 17/3-1 og Svaneøgle med 17/6-1), og Oljedirektoratet regner det som lite sannsynlig at de blir bygget ut. Funnene viser imidlertid at det er generert både olje og gass i denne delen av Nordsjøen.

– Hovedprospektet på Zulu er miocene sandsteiner. De har trolig sitt opphav på Shetlandsplattformen og er et unikt system på norsk sokkel. Det er veldig sjelden man ser systemer av slik størrelse bevart på denne måten.

– Seismikken antyder at sandsteinene har ekstremt gode reservoaregenskaper, og det er observert betydelige hydrokarbonanomalier i sedimentene over reservoaret. Dette kan tyde på at det er hydrokarboner i systemet, men det kan også bety at forseglingen lekker. Dette er en usedvanlig spennende letebrønn, sier Opsal.

Fellen er både fireveis og stratigrafisk. Den fireveis lukningen har oppstått som følge av differensiell kompaksjon (mye sand omsluttet av skifer), og den stratigrafiske fellen har oppstått grunnet utkiling av sand i tre forskjellige retninger.

Letemodellen har et betydelig potensial, og tolkningen viser at reservoaret kan dekke et område på mellom 750 km2 til 1000 km2 (til sammenligning er én blokk i Nordsjøen ca. 600 km2).

– Det er godt å observere at selskaper er sitt ansvar bevist og tester slike ukonvensjonelle letemodeller. De enkle fellers tid er forbi i dette området, og vi ønsker Lundin, E.ON og Petrolia lykke til og håper på et stort funn, sier Jan Gunnar Opsal.

Toppen av reservoaret ligger ca. 800 meter under havoverflaten, og brønnen skal bores til ca. 1000 meter. Operasjonen vil derfor bare foregå noen få uker. Med en tørr brønn kan resultatet være kjent før denne utgaven av GEO kommer leserne i hende. Gitt funn, og at Lundin velger å gjøre en produksjonstest, vil det ta lenger tid før resultatet er kjent.

Lundin viser på denne måten vei inn i mer ukjente deler av Nordsjøen. Vi krysser fingrene for at en ny letemodell blir påvist.

 

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X