Vi snakker om Johan Sverdrup-feltet hvor utbyggingen har startet.
«Johan Sverdrup er et felt som ligger i et av de mest utforskede områdene på norsk sokkel. Hvordan kunne et felt som er så stort i utstrekning forbli uoppdaget så lenge? ‘Uflaks’ er et av svarene. Men det viktigste var at tidligere letemodeller – eller teorier – var feil,» skriver Lundin på sin hjemmeside.
«Våren 2004 var selskapet Lundin Norway så vidt stiftet. Noe av det første leteavdelingen i selskapet ga seg i kast med var Utsirahøyden. Ved å se på eksisterende data, kjerneprøver og seismikk, og sporene av olje som tidligere var funnet, og sette alt dette inn i en ny kontekst, så de at det kunne være oljeførende sand i området. Etter å ha tolket data, og studert de forbedrete seismiske avbildningene, var det mulig å skimte det som så mange hadde lett etter i flere tiår: Konturene av et stort basseng av sand med et lokk av kalk på Utsirahøydens sørvestlige del. Lundin døpte dette Luno-prospektet.»
Det skulle vise seg at funnet – senere omdøpt til Edvard Grieg-feltet – var nøkkelen til å forstå hele Utsirahøyden. I denne uka ble det kjent at reservene i feltet kanskje er enda større enn det man hittil har trodd.
Les mer om Edvard Grieg-feltet.
«Gammelt grunnfjell mettet med olje«.
«Nå hadde man slått fast at olje hadde migrert østover på den sørlige Utsirahøyden, og at det var reservoarbergart i de dypere lagene. Ny og forbedret seismikk viste at det på høydens østside kunne ligge et enormt sandsteinsbasseng. Og når olje endelig var konstatert på vestsiden, økte sannsynligheten dramatisk for at olje også hadde migrert inn i de østlige områdene.»
I 2011- etter at både Lundin og Statoil hadde boret på hver sin lisens – ble det klart at det var snakk om et gigantfunn.
Les hele historien om Johan Sverdrup.
Les også: «En ny skalp i beltet«, «Et usdevanlig funn» og «Geologer med teft«
Add A Comment