Fornybar øker mestStolpene til venstre viser hvilke land som i fjor installerte mest effekt fra vindturbiner. Til høyre ser vi at det globale vindforbruket harmer enn doblet seg på bare fem år. Kilde: BP

Fornybar øker mest

Data fra BPviser at fornybar energi øker raskere enn alle andre energikilder. Med til de gode nyhetene hører også at kullforbruket faller raskt.

The fastest-growing source of energy last year was renewable energy used in the power sector, increasing by more than 15% and led by strong growth in wind and solar.

This continued the story that we’ve been seeing for several years now – fast falls in the cost of wind and solar power driving strong demand growth.

Det er BP som skriver dette.

Og kullproduksjonen faller.

Coal consumption fell sharply in 2015, recording its largest decline on record. That reflected factors on both the supply and demand sides.

On the supply side, strong growth in US shale gas crowded out coal within the power sector, leading to big falls in coal consumption there.

On the demand side, the main driver was China. A shift in the structure of the Chinese economy away from the industrial sectors, that tend to be very coal-intensive, caused its coal consumption to fall for the second consecutive year.

833x119 NCS Prospects banner

COMMENTS

WORDPRESS: 2
  • comment-avatar
    Morten Often 4 år ago

    Ingen tvil om at fornybar øker mest. Men prosentregning kan være utfordrende. Fornybar er fortsatt bare 2,8% av det globale energiforbruket, men forventes i BPs Outlook 2035 å øke med formidable 6,6% pr år. Det vil gjøre fornybar til en betydelig energikilde i 2035 med omtrent 10%, mens fossil energi fortsatt står for 80%. BPs prognose sier også at det globale energiforbruket vil øke med hele 34% fra dagens, og at omtrent 60% av denne økningen vil komme fra fossile brennstoff. Her er det, som redaktøren skriver, verdt å merke seg at verdens kullforbruk falt med 1,8% siste år (mens gjennomsnittet over de siste 10 år var 2,1% årlig økning), et fall i all hovedsak drevet av sterk nedgang i forbruket i USA pga overgangen til skifergass. Det er også verdt å merke seg at BPs prognose sier at kullforbruket ikke kommer til å gå ned fram til 2035, men at den sterke veksten som verden har sett især de siste 10 årene, vil stoppe opp. Kullforbruket fortsetter faktisk å øke, med 0,5% pr år.
    Er det en god nyhet, slik redaktøren skriver i ingressen?

  • comment-avatar
    Dag A Karlsen 4 år ago

    Morten har etter mitt skjønn mange gode poeng:
    En positiv utvikling, men det er mange måter å benytte statistikk på og overskriften/artikkelen reflekterer mer «journalisme» enn den reflekterer analyse. Om man deler et tall på nesten 0 blir tallet uendelig stort. Enhver økning opp fra et meget lavt nivå (et nær nullnivå) blir kolossal og man har stadig «dobling».
    I samme rapport slå bp fast at fossilt brennstoff i 2035 vil utgjøre 80% av det totale energiforbruket. Samme rapport viser at det vil være en total økning i energibehovet på 34% frem til 2035
    Det er et begrenset antall energikilder på jorden og i denne inndelingen har man fossile energikilder (normalt regnet som endelige kilder, selv om biogass og grunn gass er fornybar i menneskelig perspektiv), biomasse (fornybar), vind-, sol-, bølger-kraft (fornybar), tradisjonell hydro/vannkraft som er fornybar, men normalt holdt for seg og regnet som normale vannkraftverk med turbindrift og basert på regnvann med potensialforskjell mellom et høytliggende magasin og havnivå, og kjernekraft ( i prinsippet en uendelig energikilde).
    Antall steder på jorden som har store elver/magasiner er begrenset og potensialet allerede i dag i stor grad utnyttet i utviklende land, selv om det jevnlig kommer til megaprosjekter som eksempelvis i Nilen (Etiopia).
    Med den massive motstanden mot kjernekraft som man ser i dag er det ikke mange energiformer som kan oppvise like sterk økning opp fra et tilnærmet 0-nivå, annet enn «fornybare». Hvor meget som dette betyr i Mtoe likevel et annet spørsmål, likeledes hvordan fordelingen for energiformene er innen f.eks transport.
    bp antyder i samme rapport at i 2035 vil samlet bidrag fra fornybare kilder (biomasse, sol & vind) utgjøre omtrentlig samme bidrag som hydro-energi og fortsatt betydelig mindre enn f.eks kull.
    Sol og vind er utmerket der det er mye av begge og eksempelvis er det logisk å la klimaanlegg kjøres med solenergi i f.eks Saudi-Arabia. Motsatt er det på våre nordlige og sørlige breddegrader svært lite sol i vintermånedene, og når høytrykkene ligger over Finnmark/Russland er det typisk vindstille i ukevis.
    Landområder dekket med vindmølleparker har sider ut over det estetiske – på Smøla ble det registrert 60 døde havørner fra 2005 og til i dag, turbinbladets spiss kommer med en fart på opp mot 250km/t .
    I fremtiden vil man se en mer regionalt differensiert bruk av energikilder enn på 90 tallet. Bruken av naturgass vil vise sterkest økning blant de fossile kilder.
    Med den sterke veksten i klodens befolkning og krav til livskvalitet (forbruksvekst) vil man ha behov for alle typer energi og råstoffer i sterkt økende grad.
    Med en dobling av klodens bruttonasjonalprodukt innen 2035 og en befolkning mot 11 milliarder innen 85 år vil presset på miljøet være kolossalt.
    Det interessante er hvorfor befolkningsvekst ikke diskuteres slik som på 70 tallet. En trolig årsak er at økonomiske vekstmodeller som hele kloden i dag bygger på, krever kontinuerlig øket forbruk og dette fordrer større befolkinger. I tillegg krever demokratiske prinsipper en «tung» befolkning – for at man blir hørt – så dette er selvdrivende og uunngåelig.

  • X