«Oldtimerne» – eller skal vi kalle dem veteranene – startet karrieren med analoge data. De første 20-30 årene i utforskningen av norsk sokkel var dominert av papir, enten det gjaldt seismikk, logger eller kart. Vi ser dette godt eksemplifisert i TV-serien Lykkeland. Lange seismikklinjer blir brettet ut på gulvet i en gymnastikksal, og et strukturkart blir svidd i kantene for på dramatisk vis å illustrere et poeng.
De neste 20 årene – 1990- og 2000-tallet – er vi inne i første fase av digitaliseringstidsalderen. Geologene bruker datamaskiner for å tolke seismikk, og når det skal oppnås god, romlig forståelse er det til og med noen som tar med seg hele teamet inn i en «hule». Ingenting er som å spasere gjennom reservoaret.
Nå er det nye tider. De analoge geologene er på vei inn i pensjonsalderen, og det skjer samtidig med at teknologiske nyvinninger, i kombinasjon med økt maskinkraft, gir helt nye muligheter for den nye generasjonen med geovitere. For dem er «kunstig intelligens» og «maskinlæring» en del av de nye buzz-ordene.
#DigEx 2019 – en suksess
Den aller første DigEx-konferansen (The Digital Subsurface) ble arrangert på Gardermoen utenfor Oslo den 30.-31. januar i år. (Den neste konferansen – DigEx 2020 – kommer nøyaktig etter ett år.) Totalt 170 geovitere og datanerder deltok. Da har vi også telt med Jan Grønbech, Country Manager, Google Norway og Kimberley Lein-Mathisen, General Manager, Microsoft Norway, som begge holdt visjonære foredrag. Programkomiteen for DigEx 2019 bestod av Kristin Dale (Dig Science), Kine Årdal (Pandion Energy), Kristian Brandsegg (Exploro) og Are Magnus Bruaset (Kalkulo).
– Effekten av digitaliseringen er at vi får geologer og geofysikere som kan gjøre mer og oppnå bedre resultater gjennom nye arbeidsmetoder, nye verktøy og tilgang til betydelige større mengder data. Jeg kaller dette «the augmented geoscientist», sier Kine Johanne Årdal, Digitalisation Manager i Pandion Energy med ansvar for å ta selskapet inn i den digitale tidsalder. Årdal holdt et av innledningsforedragene på konferansen DigEx («The Digital Subsurface») i slutten av januar (The augmented geoscientist – fiction or future?).
Det mange da lurer på er hvordan hverdagen vil se ut for framtidens geologer.
– I skjæringspunktet mellom mennesker og maskiner må vi søke ny digital kompetanse, nye måter å jobbe på og ikke bare hente inn teknologi for teknologiens skyld, framholder Årdal.
For det formålet er det viktig å se for seg hvilke styrker mennesker og maskiner har, hver for seg.
– Menneskenes styrke er vurderingsevne, intuisjon, følelser og kreativitet, mens maskinene er gode på å ta imot instruksjoner, følge rutiner og være objektive, samt at de har stor arbeidskapasitet og kan håndtere enorme mengder data.
Årdal referer til det aller første sjakkpartiet der IBMs «Deep Blue» vant over stormesteren Garry Kasparov. Det er 22 år siden. Etter dette bestemte han seg for å jobbe med maskinene og utforske samarbeidet menneske-maskin i sjakkspillet. Nå er det «geologenes tur til å tape».
Nei da.
Det er geologenes tur til å vinne. De skal kartlegge undergrunnen og utvikle flere gode prospekter gjennom å bruke maskinene til det de er gode på, og bruke seg selv til det de er gode på.
– Geologen blir bedre og flinkere til å finne olje og gass ved å ta i bruk maskinenes sterke sider og endre arbeidsflyten. Det er dette jeg mener med «the augmented geoscientist», sier Kine Johanne Årdal.
Hun tror på tesen om at framtiden ikke er lineær, men eksponentiell, noe som åpner for helt nye muligheter. Samtidig kan det være vanskelig å se hvilke forandringer vi står overfor. Men for å få med seg mulighetene, må vi også ture å ta stegene inn i det ukjente, og Årdal vil definitivt – ikke bare være med på den digitale veien videre – men gå foran og vise vei.