Figuren: Her viser Oljedirektoratet ressursvekstkurvene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet (som funksjon av antall letebrønner som er boret) opp mot hvor mye olje og gass som det antar gjenstår å finne i disse tre havområdene. Vi ser at usikkerheten er absolutt størst for Barentshavet. Hvis det høye estimatet skal nås, er det helt nødvendig med ett eller flere gigantfunn.
På norsk sokkel gjenstår det å finne om lag å 14 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.) i det som i dag er såkalte åpne områder: Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet sør (per 31.12.2019). Det er nesten like mye olje som har blitt produsert fra 3 Statfjord-felt.
I tillegg kan det ligge ytterligere 10 milliarder fat i områder som ikke er åpnet (Lofoten og Vesterålen, Jan Mayen og Barentshavet nord). Dette tallet er imidlertid beheftet med svært store usikkerheter.
Det er Oljedirektoratet (OD) som hevder dette i Ressursrapport Leting 2020 som letedirektør Torgeir Stordal presenterte i forrige uke.
Til sammenligning er den samlede produksjonen av olje og gass siden oppstarten i 1971 om lag 47 milliarder fat o.e., mens 27 milliarder fat o.e. vil bli produsert fra gjenværende og betingede*) ressurser.
Tar vi utgangspunkt i disse anslagene for ressurser som enda ikke er funnet, vil det ta minst 30-40 år med intens leting å finne disse dem. Intens leting betyr i denne sammenheng opp mot 50 letebrønner i året, mye ny seismikk og videreutvikling av teknologi, kanskje særlig maskinlæring og kunstig intelligens.
Det enkle regnestykket ovenfor tar utgangspunkt i at den totale mengden olje og gass som blir funnet hvert år (ressurstilveksten, fig 2.16 i ressursrapporten) er mindre enn 500 milliarder fat o.e., i tråd med funnvolumene de senere årene.
NCS Exploration Strategy 2020
18.-19. november
Equinor, Aker BP, Lundin Energy, Vår Energi, Wintershall Dea, INEOS, OMV, …
Mest i nord
ODs analyse over uoppdagede ressurser skiller mellom de tre havområdene slik:
- Nordsjøen: 4,3 milliarder fat
- Norskehavet: 3,0 milliarder fat
- Barentshavet: 6,9 milliarder fat
Disse tallene er interessante tatt i betraktning av at det er i Nordsjøen og Norskehavet at det har blitt boret flest brønner og gjort flest kommersielle funn de siste årene. Det er synd å si at utforskningen i Barentshavet har vært en suksess. Oljedirektoratet trekker spesielt fram at letemodellene med jura og trias reservoarbergarter har vært skuffende. Likevel antar OD at det er i dette havområdet det meste av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel finnes, mye fordi flere områder i Barentshavet har vært lite utforsket.
OD legger derfor vekt på at ressursestimatene er usikre, og flere geologiske faktorer trekkes frem som understøtter dette:
- Det kan skjule seg store strukturer under basaltlagene lengst vest i Norskehavet
- Mulighetene for gass i yngre lag i Barentshavet vest
- Økt tro på trias reservoar i Barentshavet i etterkant av funnene Sputnik og Intrepid Eagle
For å nå «målet» om 6,9 milliarder fat i Barentshavet er det helt nødvendig med en kraftig vekst i letevirksomheten.
*) Betingede ressurser er påvist olje og gass som det ennå ikke er vedtatt å produsere (9 milliarder fat per 31.12.2019).
