Høyoppløselige data letter kartleggingen

Høyoppløselige data letter kartleggingen

Nye høyoppløselige seismiske data i Hoop-området gjør det mulig å kartlegge de beste reservoarbergartene i stor detalj.

Potensielle reservoarer i Realgrunnen subgruppe (sen trias-midt jura alder) befinner hovedsakelig seg over første havbunnsmultippel i Hoop-området i Barenshavet. Dette har gjort det mulig å designe en regional høyoppløselig 2D-seismisk undersøkelse spesielt fokusert på prospekter i trias og jura.

Grunne reservoarer

Hoop-området er ett av flere fokusområder i den 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel. I løpet av de siste par årene har seks letebrønner blitt boret så langt nord, hvorav to viser potensielt kommersielle mengder med olje (Wisting og Hanssen).
Karakteristisk for området er at de prospektive lagene (øvre trias til midt-jura) ligger svært grunt. Wisting-funnet ligger (GEO 06/2013; «Oljefunn som bestilt») for eksempel bare 400 meter under havbunnen.
Det aller meste av Barentshavet er et ekshumert petroleumssystem, noe som betyr at det meste av hydrokarbonene er gamle, at de ikke genereres i dag. På det meste har Hoop-området hatt mellom 1500 og 2000 m meter mer sedimenter enn i dag. Den påfølgende erosjonen har foregått i flere faser, fra eocen og fram til kvartær, totalt gjennom omtrent 50 millioner år.
Disse dramatiske vertikalbevegelsene har blant annet ført til re-migrasjon og lekkasje av hydrokarboner, oppsprekking av kildebergarter og takbergarter, samt at gassen har blitt skilt ut fra oljen.
I disse tider med reduserte budsjetter kan de nye høyoppløselige 2D dataene bidra til at oljeselskapene kan lisensiere mindre 3D-data i det prospektive Hoop-området.

Petroleumssystemet i Hoop-området

Hoop forkastningssystem er en serie med langlivede forkastninger som periodevis har blitt reaktivert, i alle fall siden karbon tid, dvs. gjennom 300 millioner år. Sen jura til kritt ekstensjon førte til dannelsen av de strukturelle fellene som danner hovedprospektene i området.
Reservoarbergarter finner vi i all hovedsak i Kapp Toscana Gruppen av øvre trias til midtre jura alder, og da særlig i den øvre delen (Realgrunnen subgruppe). Reservoarene består av kontinentale til marginalmarine sandsteiner. Reservoarkvaliteten i Realgrunnen i Wisting- og Hanssen-funnene, samt de andre brønnene som har blitt boret i området det siste året, var etter sigende meget god. Reservoarkvaliteten i den underliggende Snaddformasjonen er stort sett dårlig i dette området.
Regionale toppsegl består av skifre i øvre jura Fuglen- og Hekkingenformasjonen.
Kildebergarter er i seg selv ikke noe problem i Barentshavet. Våre egne arbeider viser at det finnes minst 17 (!) forskjellige kildebergarter fra karbon til paleocen innenfor denne geologiske provinsen. Men fordi det først og fremst er ønskelig å finne olje i denne delen av Barentshavet, blir utvalget noe mindre. Og etter som det enda ikke er tilgjengelig oljeprøver fra brønnene på Hanssen- og Wisting-funnene, kan vi ikke med sikkerhet fastslå hvor oljen kommer fra, men mest sannsynlig finnes kildebergarten i nedre trias eller øvre jura marine skifre.
Den modelleringen av petroleumssystemet som Exploro har utført demonstrerer at hydrokarboner har generert fra Hekkingenformasjonen i Maudbassenget, og som migrerer gjennom Realgrunnen sandsteiner, er tilstrekkelig til å fylle både Wisting- og Hanssen-funnene, i tillegg til flere uborede prospekter i området.
En kritisk faktor for petroleumssystemet i Hoop-området er kenozoisk oppløft og erosjon.

Høyoppløselige seismiske data

5620 km med superhøyoppløselige seismiske data ble samlet inn i 2014 av MCG ASA i samarbeid med Exploro AS.
Dataene ble samlet inn i noe som kan sammenlignes med en site survey-konfigurasjon i et 2 x 8 km grid. Full moderne bredbåndsprosessering ble utført av Down Under GeoSolutions (DUG). Med veldig kort avstand mellom kilden og første mottakergruppe er dataene innsamlet med tanke på optimal prosessering.
Seismikken ble samlet inn med en 2000 m lang kabel med tette grupper (6,25 m). Dette gjør at AVO-analyse av dataene mulig, til forskjell fra konvensjonelle data på så grunne prospekter som vi har i Hoop-området. Dataene er samlet inn og prosessert i ett millisekund.

Detaljert kartlegging av reservoaret

Brønnene i Hoop-området viser stor variasjon i tykkelsen av de potensielle reservoarene. Selv om slike endringer er åpenbare i brønnene, er mange av disse variasjonene langt under seismisk oppløsning i konvensjonelle seismiske data. Dette er interessant i lys av at sandtykkelse i mange tilfeller vil være avgjørende for hvorvidt et funn er kommersielt eller ikke.
Figur 4 viser et korrelasjonsprofil med fokus på Realgrunnen subgruppe gjennom tre av de mest relevante frigitte brønnene for Hoop-området. Tykkelsen på Realgrunnen varierer mellom 200 m i Fingerdjupet subbasseng og 45 m i 7324/10-1. Internt i Realgrunnen er det også veldig store variasjoner i tykkelse, hvor eksempelvis Støformasjonen varier mellom 8 m og 45 m. Figur 5a viser kjerner av Fruholmenformasjonen i Fingerdjupet. Nederst finner vi stormavsetninger med veldig fin sand, mens toppen består av middels kornet sand.
Figur 5b viser at Støformasjonen kan være svært bioturbert i samme brønn. Støformasjonen er karakterisert av mange interne inkonformiteter. Figur 5c viser en kondensert del av formasjonen.
I Fingerdjupet subbasseng består Fruholmenformasjonen generelt sett av grovere sand og har derfor bedre potensial for god reservoarkvalitet enn Støformasjonen. Basert på informasjonen fra de seneste funnene er kvaliteten på Støformasjonen i Hoop-området meget god. Tilstedeværelsen av en gode sandsteiner i Fruholmenformasjonen øker sannsynligheten for reservoarer i flere stratigrafiske nivå.
Med dette bakteppet er det særdeles viktig å forstå reservoarutviklingen i Hoop-området, og det er her bruken av de superhøyoppløselige seismiske dataene kommer inn.
Figur 6 og 7 viser eksempler på detaljgraden i tolkning som er mulig med de nye dataene. Profilene er flatet på bunn kritt inkonformiteten for å framheve variasjonen innad i Realgrunnen subgruppe. Her har den blitt inndelt i 4 seismiske enheter.
Figur 6 viser et lite utsnitt over et prospekt, mens Figur 7 viser en semi-regional linje. Den nederste enheten korresponderer med det heterolitiske Akkarleddet i Fruholmenformasjonen. Over Akkarleddet finner vi det sandige Rekeleddet som er delt i to seismiske enheter. Øverste del av Realgrunnen består av den marine og sandige Støformasjonen.
Begge profilene viser tykkelsesvariasjoner i Fruholmenformasjonen. Akkarleddet tykker mot venstre i Figur 6, mens den største tykkelsesforandringen sees i den nedre delen av Rekeleddet i begge profilene. I Figur 7 varierer den fra 30 ms til 80 ms. Den øverste delen av Rekeleddet er karakterisert av fluviale kanaler (Figur 6).
Tykkelsesvariasjonen i Støformasjonen i Figur 6 skyldes delvis lokal erosjon i sen jura. Maksimum tykkelse på Støformasjonen er omtrent 20 ms i Figur 6, mens det varierer mellom 15 ms og 35 ms i Figur 7. Høyamplitudereflektoren som kutter gjennom lagene til venstre i Figur 6 skyldes en flatflekk i (den uflatede) seksjonen.

Bedre rammeverk

De nye superhøyoppløselige dataene gir geologer en unik mulighet til å etablere et mer detaljert stratigrafisk rammeverk enn hva som er oppnåelig med konvensjonelle data i området. I tillegg kan fluidkontakter kartlegges, og ideelt til og med doble fluidkontakter.

Skrevet av Alenka Eva Crne, Exploro AS, Fjalar Reynisson, Gaetano Salvaggio, Jan Ove Knudseth, Tomas Kjennerud

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X