Midt i oljetrenden

Midt i oljetrenden

Nyheten slo ned som en liten bombe i oljemiljøet for et par måneder siden. Lundin Petroleum hadde funnet olje med en letemodell som hittil ikke har vært prøvd i denne delen av Nordsjøen. I tillegg kan det være snakk om betydelige mengder.

I september, etter tre lange år med forberedelser og utålmodig venting, startet Lundin Petroleum boringen av brønn 16/1-8 på flanken av Utsirahøyden. Det kunne ses på som et dristig foretakende, og innenfor en radius av bare ti kilometer finner vi ikke mindre enn fire tilsynelatende tørre brønner.

Samtidig var alle klar over at brønnen ble boret i et område hvor det beviselig er hydrokarboner. Lisenskartet viser med all tydelighet at oljefeltene ligger strødd ut over denne delen av Nordsjøen. En nærmere analyse av de nærmeste brønnene forteller også at store mengder med gass og olje har beveget seg fra kildebergarten ute i Vikinggrabenen og opp mot Utsirahøyden.

For de erfarne geologene i Lundin var det derfor ingen overraskelse da de første meldingene fra boreriggen fortalte at det var funnet olje i øvre jura sandsteiner. Den var i stedet bekreftelsen på at letemodellen var gyldig, at de geologiske tolkningene var riktige, og at staben hadde gjort et godt stykke kreativt prospekteringsarbeid.

Oljemiljøet ble derimot tatt litt på sengen. Det lite profilerte selskapet, med svenske eiere og norske drivere, hadde gått hen og gjort det aller største funnet på norsk sokkel i år. Men de som kjenner letesjefen var ikke overrasket. Det er nemlig ikke første gangen han har en avgjørende finger med i det vanskelige spillet som går ut på å finne nye olje- og gassfelt, før andre.

”Vi hadde en god følelse, prospektet hadde blitt modnet gjennom nitidig arbeid

Ny letemodell

Det nye funnet ble gjort i en ny letemodell for denne del av Nordsjøen. Det spesielle er at vi har en såkalt stratigrafisk felle hvor reservoaret består av øvre jura sandsteiner som tynner ut og forsvinner mot sør og øst. Nabofeltene er alle tradisjonelle, strukturelle feller med 4-veis lukning. For å finne dette prospektet var det derfor nødvendig å studere både brønndata og seismikk i stor detalj.

–        Det var de to nærmeste brønnene, 16/1-4 og 16/1-5, som satte oss på sporet, forteller letesjef Hans-Christen Rønnevik. – I ettertid kan vi for så vidt betrakte dem som avgrensningsbrønner. De gir viktig informasjon om hvor stor utstrekning funnet har.

I 4’er-brønnen på Utsirahøyden ble det ikke påtruffet jura bergarter. Den går nesten direkte fra kritt kalksteiner og inn i basement. Det interessante er imidlertid at de magmatiske bergartene under kalksteinene er oppsprukket, og at det her var spor av både gass og kondensat (lett olje).

Spor av olje var det også i 5’er-brønnen. I de øverste meterne av sandsteinene (Huginformasjonen av øvre jura alder), som lå rett under kritt kalkstein, var det gode ”shows”, men analysene viste at reservoaret ikke er oljemettet. Den informasjonen kan tolkes slik at fellen mangler, og at oljen som kommer fra dypet må ha migrert videre og høyere opp.

Altså visste geologene at olje hadde beveget seg i dette området. Hemmeligheten lå i å finne en felle. Tusenkronersspørsmålet var hvor kunne oljen ha blitt samlet opp?

Heldigvis for Lundin var det allerede samlet inn 3D-data midt på 1990-tallet. Dataene var gode nok til å kunne brukes, men flere runder med reprosessering var nødvendig, en innsats som det i ettertid har vist seg å være en god investering.

”Vår strategi er å se på hele avsetningssystemer

Verdifull julegave

–        Vi satte i gang tolkningsarbeidet sensommeren 2004, og i løpet av bare et par måneder hadde vi utarbeidet et prospekt som vi hadde god tro på. Vår strategi er bl.a. å søke på lisenser hvor det er mulig å bore ganske raskt, sier Rønnevik.

Rønnevik og kollegene hadde faktisk så god følelse for dette prospektet at Lundin i TFO 2004 (TFO er den årlige søknadsrunden i modne områder av norsk sokkel) søkte på lisensen alene, og for å være helt sikker på at myndighetene ville prioritere selskapet ble det lagt inn et høyt bud, en fast brønn, hvilket innebærer en forpliktelse til å bore én letebrønn hvis de fikk tildelt lisensen.

Og det fikk Lundin. Julegaven fra norske myndigheter det året var 100 % eierskap i lisens 338. Da gjenstod tre oppgaver: å finne en eller flere partnere å dele utgifter og risiko med, å få tak i en borerigg, og å bore en letebrønn.

Å finne en partner medførte mye arbeid, skulle det vise seg. Rønnevik og hans kollega, geofysiker Arild Jørstad, som hadde spesialkunnskap om de seismiske dataene og den prosesseringen som var gjort, reiste rundt og besøkte en mengde selskaper i et forsøk på å overbevise dem om at det her var et godt prospekt med en god funnsannsynlighet.

–        Det viste seg at ingen andre selskaper var klar over at det var et lite basseng nordøst for 5’er-brønnen. Men når vi analyserer de seismiske dataene i detalj, bl.a. etter reprosessering, var vi ikke i tvil. Nå, etter å ha boret, vet vi selvsagt at modellen er riktig, sier Jørstad.

To selskaper hadde tro på Rønnevik og Jørstad. RWE Dea og Revus ble med som partnere med hhv. 30 og 20 % eierandel. I forkant beregnet Lundins folk sjansen for å finne olje til omtrent 40 %. Derfor sitter selskapet fortsatt med 50 % i lisensen. Det var nok å gi fra seg halvparten, mente de.

”Vi er geofundamentalister. Vi tror at løsningen ligger i de geologiske dataene

Veien videre

Pressemeldingen som Oljedirektoratet sendte ut etter funnet fortalte at reserveestimatene varierer mellom 60 og 180 millioner fat utvinnbar olje. Det er med andre ord stor usikkerhet knyttet til størrelsen på funnet, og det er nødvendig med flere brønner for å finne ut hvor mye olje som kan produseres. Den første skal bores allerede til sommeren, og diskusjonen dreier seg nå om hvor den skal plasseres.

Ett alternativ er å gå nordover for å finne ut mer om jura-reservoaret og dermed få et skirere grep om reserveestimatene som allerede foreligger. Det andre alternativet er å gå østover hvor jurapakken blir tynnere. Til gjengjeld vil triasbergarter ligger over olje/vann-kontakten. Hvis det også er olje her, vil reserveestimatene kunne øke betydelig i forhold til de tallene som er publisert hittil.

Men Rønnevik er ikke bare opptatt av brønnenes plassering. Det er også viktig at de får gode data å jobbe videre med.

–        Fordi sandsteinene inneholder mye feltspat virker ikke de elektriske loggene godt nok i dette reservoaret. Derfor må vi i enda større grad enn det som er vanlig stole på de geologiske dataene. Vi må ha nøyaktige trykkmålinger, gode prøver av både vann og olje, og ikke minst både kjerner og sideveggskjerner for å kunne studere reservoarbergarten i detalj.

–        Også her er vi geofundamentalister, presiserer Rønnevik.

Samtidig pågår et hektisk arbeid for å finne nye prospekter i den samme letemodellen. I håp om å gjøre enda flere store funn, hvis denne brønnen var en suksess, hadde Lundin allerede i forkant av denne boringen sikret seg ved å sitte på mye areal i nærliggende områder. Akkurat det har å gjøre med hele letefilosofien.

–        Vi må ha en helhetlig tankegang og samtidig være fokusert. Det er bare når vi arbeider regionalt at brikkene etter hvert faller på plass, presiserer Rønnevik, og lar oss forstå at tankene deres hele tiden løper langt foran operasjonene.

”Det finns ikke noe substitutt for hardt arbeid

Letemodell

Et geografisk avgrenset område hvor flere geologiske faktorer opptrer sammen slik at produserbar petroleum kan påvises. Disse faktorene er: 1) Reservoarbergart, 2) Felle, 3) Moden kildebergart og 4) Migrasjonsvei. En letemodell er bekreftet når det er påvist produserbar petroleum.

 Funn og Felt

En eller flere petroleumsforekomster som gjennom testing, prøvetaking eller logging er sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum. Definisjonen omfatter både kommersielt og teknisk funn. Funnet får status som felt når plan for utbygging drift (PUD) er godkjent av myndighetene.

Kilde: Oljedirektoratet

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X