Multiklient seismikk definerer ny oljeprovins

Bassen får veggene til å vibrere. Musikken dundrer gjennom kontorlandskapet. Vi kjenner igjen Pink Floyds «High Hopes».

–        Det betyr at vi har gjort enda et salg av 3D-seismikken over Hoopforkastningskompleks i Barentshavet, forklarer Bent Kjølhamar, Director PD Norway Northern Waters & Russia i TGS.

–        Ett minutt musikk betyr salg for én million dollar, svarer han på vår innvending om at en liten snutt vel kunne vært nok.

Det feires hos TGS i Asker. Kaken var så stor og mektig at det selv på Dag 2 er mer enn nok rester for en sulten gjest. Det er da heller ingen grunn til å spare på konfekten etter at OMV noen dager tidligere gikk ut med nyheten om et oljefunn i jura sandsteiner på prospektet Wisting. For det drypper på klokkeren. TGS har samlet inn mer enn 17 000 km² med 3D seismikk i Hoop-området, og funnet øker selvsagt interessen for dataene. Det betyr at TGS vil selge mer – og at musikken vil fortsette å spille.

Et stort potensial

Én mann har fått en stor del av æren for at TGS har en stor og dominerende database i det som vi må tro er en helt ny oljeprovins på norsk sokkel. Helt siden 2007 har Kjølhamar levd og åndet for Hoop-området. Sammen med gode kollegaer, og med bred støtte fra ledelsen, har han bidratt til en stadig økende mengde med 3D seismikk i en jomfruelig del av Barentshavet.

TGS er det eneste selskapet som tilbyr 3D seismikk i området. Konkurrentene tilbyr 2D-linjer, og flere programmer er i vente, men TGS er så langt vinneren. Det er også Norge som oljenasjon, for den oljen som hittil er påvist (opptil 165 millioner fat), kan være begynnelsen på noe som i løpet av noen år vokser til mange milliarder fat. Det har vi, som vi skal se, Kjølhamars egne ord på.

Bare innenfor de to blokkene i lisens 537, der Wisting ble boret, kan det ligge opp mot 500 millioner fat olje i jura-prospektene, i henhold til operatøren OMV. De seismiske dataene viser imidlertid at det er lignende prospekter også utenfor lisens 537. Noen av disse ligger innenfor blokker som allerede er lisensiert. Andre ligger i åpne områder.

I TGS er ingen i tvil om at Kjølhamar og kollegaene har gjort en kjempejobb med å holde trykket i Hoop-området, og det til tross for at det – inntil i høst – ikke hadde blitt boret noen brønner som ga oppmuntring til ideen om at det her kunne finnes betydelige mengder hydrokarboner. Troen var med andre ord sterk.

Flere av konkurrentene har også gitt ham klapp på skulderen. De skjønner verdien av det geologiske og geofysiske arbeidet han har lagt ned. Med litt omskriving, kan vi vel si at «bak enhver letesuksess på sokkelen står det dyktige geologer og geofysikere».

3D erstatter 2D

Historien bak 3D-programmene starter i 2007. En rekke skuffelser på Bjarmelandsplattformen ga lite håp for fremtiden i Barentshavet. Pessimismen rådet igjen. Men selskapene som lever av multiklient seismikk har et behov for å skape interesse for mulige prospektive trender. Derfor snur de seg rundt og ser etter steder hvor båtene kan rykke inn og skyte sine 2D- og 3D-undersøkelser. Det ligger i deres natur.

–        Vi begynte å se på Hoop-området. Men verken vi eller andre hadde frem til da vist særlig stor interesse for denne delen av Barentshavet. Så det var lite data å forholde seg til.

Like fullt var det nok informasjon til å se noen muligheter som burde uteskes med moderne 2D seismikk (2D-programmet NBR). De ga ytterligere oppmuntring om at Hoop-området hadde et potensial til å bli en ny petroleumsprovins. En CSEM-linje som EMGS samlet inn i 2008 viste en veldefinert anomali over en høyde som trengte en god, geologisk forklaring. Videre ble ressurser fra hele TGS sitt europeiske fagmiljø brukt til å de-riske Hoop-området med godt, gammeldags G&G-arbeid. Dette ga enda mer skyts til de nye tankene om prospektiviteten i Hoop-området.

Våren 2009 ble noen oljeselskaper tilbudt blokker i den 20. konsesjonsrunden, og tre forskjellige oljeselskaper opererte med tre forskjellige letemodeller i det som ble lisens 537 i Hoopforkastningsomplekset.

I 2009 hadde TGS også fått tilstrekkelig forståelse og tro på Hoop-området til at det ble investert i 3500 km² 3D seismikk, noe som var den største 3D på norsk sokkel for TGS inntil da. Dette ble fulgt opp med 6000 km² i 2011, og 7500 km² i 2013 (før boringen av Wisting), og nå planlegges det for 2014 og 2015. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

Storeslem i Barentshavet

«The million dollar question» er om Wisting-funnet åpner en ny oljeprovins, eller om det kun er et enkeltstående funn med noen små satellitter rundt.

–        Seismikken gir oss tro på at det er mange lovende prospekter av lignende art i Hoop-området, og at en letemodell med et betydelig potensial nå er påvist, mener Kjølhamar.

3D-dataene levner i alle fall ingen tvil om at det er mange strukturelle lukninger. Ytterligere tiltro til potensialet har Kjølhamar og TGS fått ved å se på den seismiske responsen.

–        Vi finner både flatflekker og «soft-kicks», og vi ser et nesten perfekt sammenfall mellom strukturell lukning og geofysiske anomalier på en rekke av prospektene. Det underbygger selvsagt optimismen vår, forteller han – og klarer ikke helt å skjule sin begeistring.

Flatflekker oppstår i kontakten mellom olje eller gass og underliggende vann, og med «soft-kicks» mener han økt amplitude på grunn av kraftig reduksjon i akustisk impedans på toppen av potensielle reservoarer, noe som kan bety at det ligger olje eller gass under.

–        Jeg gjorde noen enkle beregninger, der kun strukturelle høyder med tilhørende seismiske anomalier ble lagt til grunn, forteller geologen.

Resultatet av øvelsen ga Kjølhamar frysninger på ryggen.

–        Selv med konservative parametere på porøsitet og sandinnhold bør det være mulig å finne flerfoldige milliarder (!) med fat olje innen denne trenden.

–        Vi ser at det kan bli storeslem i Barentshavet, avslutter Bent Kjølhamar optimistisk.

Hvem sa at oljen i Barentshavet har lekket ut?

Uansett. I TGS spiller sitt kontorlandskap musikken.