– Produksjon og aktivitet vil falle mye etter 2025 dersom vi ikke finner nye felt. Ny aktivitet forutsetter en jevn tilgang til nye områder, sa Statoils konsensjef Eldar Sætre på Arbeiderpartiets industrikonferanse.
Sætre presiserte at 23. konsesjonsrunde er veldig viktig for videre aktivitet, men at det også vil være nødvendig å åpne ytterligere områder i årene som kommer.
Konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker uttrykte det samme da han listet opp nye letearealer som ett av flere suksesskriterier for at norsk leverandørindustri skal kunne lykkes i tiden fremover.
Eriksen pongterte at i de prioriteringene som gjøres i verdens største oljeselskaper blir mulighetene i Norge holdt opp imot mulighetene i andre land. Underforstått at vi trenger de store, internasjonale selskapene for «frontier exploration».
Så hvor finner vi områder som ennå ikke er åpnet for leting?
Bassengene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står øverst på listen. Som alle vet er dette politisk vanskelig så lenge småpartiene på Stortinget får mer makt enn antall representanter tilsier.
Dernest er det mange gode geologiske grunner til å tro at det kan finnes kommersielle oljefelt innenfor Svalbard-boksen. Her er det også politiske vanskeligheter, om enn av en annen karakter enn utenfor Nordland og Troms.
Oljedirektoratet så vel som kommersielle aktørerer (VBPR) har gjor forberedende undersøkelser utenfor Jan Mayen, men Jan Mayen-ryggen ligger såpass avsidesliggende til at det neppe er realistisk med oljevirksomhet her på kort sikt.
Det finnes også uåpnede områder i Nordsjøen og Norskehavet, nær kysten, men disse er alle miljøsensitive og vil kunne skap stor strid om de blir foreslått.
Halvdagsseminaret i serien Hydrocarbon Habitats den 10. desember i Oslo tar opp spørsmålet om hvor oljeindustrien går etter 23. runde.
I et forsøk på å hjelpe miljøvernbevegelsen har professor Klaus Mohn landet med et gedigent mageplask. Fire milliarder kroner i inntekter per år bagatelliseres, samtidig som han "glemmer" å sette verdi på ringvirkningene. Hva skal vi med økonomoer som bare gjør halve regnestykket? Aftenposten, miljøvernbevegelsens husorgan, synes Mohns poeng er så interessant at den gir ham 2 hele sider.
I et forsøk på å hjelpe miljøvernbevegelsen har professor Klaus Mohn landet med et gedigent mageplask. Fire milliarder kroner i inntekter per år bagatelliseres, samtidig som han "glemmer" å sette verdi på ringvirkningene. Hva skal vi med økonomoer som bare gjør halve regnestykket? Aftenposten, miljøvernbevegelsens husorgan, synes Mohns poeng er så interessant at den gir ham 2 hele sider.
Add A Comment