Ny seismikkteknologi ga krystallklare bilder av NordkappbassengetRamform Hyperion. Foto: Lundin

Ny seismikkteknologi ga krystallklare bilder av Nordkappbassenget

Lundin Energy Norway har nylig gjennomført det som skal være en av verdens mest komplekse seismikkundersøkelser.

I Nordkappbassenget, i sørlige Barentshavet, har Lundin Energy Norway gjennomførte en omfattende seismikkundersøkelse i sommer. Fartøyet Ramform Hyperion har trukket med seg et over 8000 meter langt og 1375 meter bredt «spread». I areal skal det tilsvare et område større enn 1500 fotballbaner.

– Det er et stort og banebrytende prosjekt. Vi tar i bruk flere seismiske verktøy samtidig – sammen med nodeteknologi. Det er helt nytt, sier Per Eivind Dhelie, senior geofysiker i Lundin.

Per Eivind Dhelie, senior geofysiker i Lundin, på dekk når 1000 noder legges på havbunnen. Foto: Lundin

Med et nytt teknologisk «set up» ble det gjennomført fire seismikkundersøkelser i én (Les mer: 4 seismikkundersøkelser i én). Ifølge Lundin ble dette verdensrekord i det største dataproduserende slepet som noen gang har blitt trukket av et seismikkfartøy.

Lundin-utviklet teknologi
Seismikkinnsamlingen er basert på en utvidet versjon av Top Seis-teknologien, som er en metode utviklet etter en idé fra Lundins leteavdeling. Under denne innsamlingen blir det brukt to ulike typer signalkilder, og to ulike metoder for å registrere signalrefleksjonene. Dette gir fire datasett som skal settes sammen for å få en optimal avbildning av undergrunnen i Nordkappbassenget.

Ifølge Lundin er den kanskje mest spesielle delen av seismikkinnsamlingen bruk av 1000 spesialbygde mottakere, eller noder, som skal ligge på havbunnen og samle inn data. Nodene kastes over bord fra et fartøy med 10 knops fart. Til hver node er det festet en «pinger» som sender ut akustiske signaler, og som gjør det mulig å lokalisere hvor nodene befinner seg. Hensikten er at data som registreres på nodene kan brukes til å lage ekstremt nøyaktige hastighetsmodeller ved hjelp av dataalgoritmer.

 

Ramform Hyperion ble benyttet i seismikktoktet i Barentshavet. Disse båtene kalles gjerne «strykejern» på grunn av sin svært spesielle fasong. Bredden er 70 meter. Foto: Lundin

– Undergrunnen i Nordkappbassenget i sørlige Barentshavet er fullt av salt som har presset seg opp gjennom sedimentene og skapt saltpilarer. I noen tilfeller også som overheng. Det gir en veldig rar geometri, og store lokale hastighetsforskjeller for signalene som skal passere. Da behøver vi en nøyaktig hastighetsmodell. Og det er her nodene kommer inn i bildet, forklarer Per Eivind Dhelie.

Optimister i Barentshavet
De første analysene av innsamlingen skal vise at prosjektet har vært vellykket, og de skal ha fått krystallklare bilder av undergrunnen. Ifølge Lundin Energy Norway skal sommerens undersøkelser og bruk av ny teknologi, vise at selskapet har tro på fremtidige funn i sørlige Barentshavet, men samtidig er de tydelige på at leteaktivitet krever tid og tålmodighet.

Kart: Norsk Polarinstitutt

X