Nytt gassfunn i SiljanringenSvenske AB Igrene har påvist gass i prekambriske, krystallinske bergarter. Nå venter en langtidstest for å undersøke om det er kommersielle volumer. Foto: AB Igrene

Nytt gassfunn i Siljanringen

Det svenske selskapet AB Igrene har gjort et nytt gassfunn i granitter i Siljanringen. Nå venter en lengre testperiode.

Bildene er entydige. Det strømmer gass opp fra undergrunnen. Og alt tyder på at den kommer fra et reservoar bestående av grunnfjellsbergarter bare noen hundre meter under overflaten.
– Det var dette vi hadde håpet, men kanskje ikke våget å tro på, forteller Mats Budh, CEO i AB Igrene med adresse Mora i Dalarne.
Tidlig i august hadde borekronen nådd 257 meter, og mellom 176 og 182 meter oppstod en kraftig, men kontrollert utstrømning av gass. Målinger viser at gassen består av 95 prosent metan. Det var ikke så rart at sjefen var oppglødd.
– Vi mener at vi har påtruffet et reservoar med fri gass, konkluderer Budh.

Ingen motstand

Vi er vant med at leting etter olje og gass møtes med stor motstand, og både i Sverige og Danmark har miljøvernere protestert mot leting etter skifergass.
– Her i Mora er det ingen som protesterer, hevder Mats Budh, hvilket betyr at all innsats kan konsentreres om operasjonene og å finansiere disse.
Så langt har selskapet hatt 12 emisjoner som har bidratt med 41 millioner svenske kroner i kassen. Det er svenske investorer som dominerer. Nå er det planlagt en ny som skal øke kapitalen med 2,5 millioner Euro, eller ca. 22 millioner kroner.

Langtidstest

Men først skal det kjøres en langtids produksjonstest. Gassfunnet knapt 200 meter under bakken skal testes gjennom en tre uker lang periode. Den vil kunne gi svært interessante svar om «Dala djupgass» har noen fremtid. Deretter skal hullet fordypes, og hvis det blir funnet enda mer gass ned mot 500 meter vil det bli foretatt nok en produksjonstest over flere uker.
Er Sverige i ferd med å bli en gassnasjon?

COMMENTS

WORDPRESS: 2
  • comment-avatar
    Dag A Karlsen 4 år ago

    Spennende saker. Da er det igjen liv i modellen(e) fra 80 tallet og boringene i Siljanringen – selv om det her er noe uklart om dagens gass er skifergass. Det er uansett viktig hva de resterende 5% er – er dette HC er så er gassen muligens så vidt «innenfor» definisjonen av våtgass (normalt definert som >5% C2+) og følgelig muligens kondensat-assosiert og ikke tørrgass.
    Oljen i regionen, som den som flyter på grunnvannet i Solberga og som vi prøvetok på 90-tallet er klart paleozoisk og sannsynligvis fra Alunskiferen. Dette er i prinsippet same olje som man finner flere steder i Sverige bevart i eksempelvis blekksprutskall fra Østerplana ( i karbonater fra bruddet der – og b.a. diskutert i PhD oppgaven til Jon Halvard Pedersen (Lundin).
    Mens «Gold et al og andre på 80tallet https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Gold
    mente oljen var abiogen, mener vi og ander at oljene i Sverige er bevart i spesielle «settings» – slik som i Siljanringen, der meteoritt- nedslaget skapte forutsetninger for bevaring av sedimentære bergarter – og at oljen har helt naturlig opphav – dvs fra kambriske/tidlige paleozoiske kildebergarter.
    I denne modellen er oljen generert lenger vest – mot Norge og har migrert «up-dip» som i hvilket som helst vanlig «forlandsbassenget» – i dette tilfellet fra den Kaledonske-orogense.
    Om gassen er «våt-gass» dvs om de resterende 5% er HC – og ikke CO2, helium, hydrogen mm skal gassen opphav – ifølge vanlig teori være «oljeassosiert» og fra skifere med kildebergartspotensiale – og ikke tørrgass som man kanskje skulle forventet. Magmatisk gass er normalt supertørr og inneholder b.a. HC omtrent bare metan (noe undermette kan foreligge). Isotopisk er slik metan lett å skille fra gass fra organisk material (OM).
    Det er ellers ikke tvil om at olje fra Alunskiferen foreligger i fellene i e.g. Kaliningradregionen (O. Zdanaviciute1*, J. Lazauskiene2, A.I. Khoubldikov3, M.V. Dakhnova4 and T. Zheglova4 et al. ) og områder av Østersjøen er vel fortsatt for dårlig undersøkt.

  • comment-avatar

    Interessant kommentar. Vi må finne ut hva de resterende 5 prosent er. Hvis det er det som skal til for å trekke en konklusjon. Gassen ligger imidlertid dypt, under de kambrosilurske bergartene (segl), og i oppknuste, krystllinske bergarter.

  • X