Overbevisende data letter oljeletingen

Er det mulig å påvise en kommersiell forekomst av hydrokarboner uten å bore en brønn?

Selvsagt ikke. Bare gjennom å bore, ta bergarts- og væskeprøver, logge og produksjonsteste kan vi med sikkerhet si at det har blitt gjort et funn av olje eller gass som kan omsettes i produserbare reserver. Derfor vil verken Oljedirektoratet, oljeselskaper eller investorer bokføre reserver før de er grundig dokumentert gjennom data fra en undersøkelsesbrønn.

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Atlantic Petroleum Norge og professor II ved Universitetet i Bergen, er selvsagt enig i dette. Men ved å ta i bruk alle typer geologiske og geofysiske data, mener han at funnsannsynligheten i mange tilfeller kan økes betraktelig, og at det før boring også kan sannsynliggjøres om det det vil bli gjort et kommersielt funn.

–        Data fra Barentshavet viser at CSEM (elektromagnetiske målinger), brukt på riktig måte, kan redusere antallet tørre brønner betydelig, påstår Hesthammer.

Han er heller ikke snauere enn at han mener at både lisensdeltakerne og den norske stat kunne spart mye penger om CSEM-data hadde blitt mer brukt i analysene som leder til borebeslutninger.

–        Dataene jeg har sett på indikerer at flere av de siste tørre brønnene i denne geologiske provinsen kunne vært unngått om CSEM-data hadde blitt korrekt integrert i prospektanalysene, legger han til.

–        Men de hjelper jo meg med å lage god statistikk. Det er trøsten, smiler Hesthammer.

Overbevisende datamateriale

Dette er sterk kost. Den fremtvinger god dokumentasjon. Noe som den prisbelønte professoren selvsagt kan vise til.

Hesthammer har, sammen med gode kollegaer i Atlantic Petroleum og EMGS, samlet og bearbeidet statistisk materiale fra tallrike letebrønner i forskjellige sedimentbassenger. Resultatene har blitt publisert i diverse tidsskrifter. De viser kort og godt at bruk av CSEM kan redusere risikoen for å bore tørt.

I to studier publisert i Leading Edge (januar 2010) og First Break (juni 2012), basert på boringen av stort antall prospekter over hele verden som alle er kartlagt med CSEM-data, konkluderer han og kollegaene med at risikoen for å bore tørre brønner reduseres til under 30 prosent ved å bruke denne – fortsatt forholdsvis nye – teknologien i områder som egner seg for den.

–        Fra en letegeologs ståsted er dette selvsagt viktig. Det gir anledning til å identifisere sannsynlige kommersielle volumer før boring, samtidig som dataene vi har analysert også viser at det vil være liten risiko for å etterlate gode prospekter, sier Hesthammer.

Resultatene fra et foreløpig upublisert studium fra Barentshavet er imidlertid enda mer imponerende. Databasen består av tolv letebrønner boret siden 2005 som alle har CSEM-data over prospektene. Ved å plotte elektromagnetisk respons (NAR; se faktaboks) for laveste innsamlet frekvens mot felt, mot felt, funn og prospekter går det tydelig frem at alle de antatt kommersielle funnene har amplituderespons over en gitt verdi (15 prosent), mens alle tørre brønner og tekniske funn har amplitudeverdier under den samme verdien.

Litt mer spesifikt viser statistikken at det er gjort fem store og ett lite funn der det er en signifikant anomali, mens det er boret fem tørre brønner og gjort ett teknisk funn på prospekter som har ingen eller liten anomali. Geologen, som har et solid fotfeste i den geofysiske leiren, mener statistikken er svært overbevisende og at den ikke kan neglisjeres.

–        Alle de kommersielle funnene i Barentshavet har NAR>15 %.

–        Samtidig ser vi at små funn og tørre prospekter gir små eller ingen utslag (NAR<15 %). Kort oppsummert viser altså studiet at tilstedeværelse av vesentlige mengder hydrokarboner gir en kraftig elektromagnetisk respons, mens fravær av større mengder hydrokarboner gir ingen eller liten respons. Tar vi i betraktning at olje og gass er resistive (lav elektrisk ledningsevne), og at CSEM-metoden måler resistivitet i undergrunnen, så er kanskje ikke resultatene så overraskende.

–        Det er logikk i dette, påpeker Hesthammer.

Trenger to typer data

Hesthammer forteller videre at funnene med signifikante anomalier også hadde seismiske anomalier som vitner om hydrokarboner («Direct Hydrocarbon Indicator»; DHI). Det er imidlertid ikke det samme som å si at CSEM ikke er nødvendig.

–        Vi vet det finnes falske DHI’er, og CSEM kan ha stor nytteverdi når metoden blir brukt riktig.

Poenget er at seismikk og elektromagnetiske data utfyller hverandre når det gjelder respons på olje- og gassmetningen i reservoarene.

–        Mens seismiske data kan gi høy akustisk impedanskontrast ved lave hydrokarbonmetninger, så trenger elektromagnetiske data normalt høye metninger for å gi en god respons.

–        Kombinasjonen av seismisk DHI og en signifikant CSEM-anomali vil derfor redusere sjansen for å bore en tørr brønn eller kun gjøre et teknisk funn, påpeker Hesthammer.

Når størrelsen teller

Skeptikerne vil selvsagt hevde at Hesthammer prøver å strekke dataene vel langt. At det finnes flere tilfeller der det er boret på gode anomalier uten at det er gjort funn.

Professoren er imidlertid klar på at metoden ikke er en «silver bullet». Fordi teknologien måler resistivitetskontraster, så er det fullt mulig å feiltolke dataene og tro at CSEM-data viser tilstedeværelse av hydrokarboner mens resistiviteten skyldes noe annet, som for eksempel grunnfjell eller karbonater. Men altfor ofte har det blitt uttalt at CSEM-responsen skyldtes en såkalt «falsk positiv» når brønnen faktisk ble boret utenfor en klar anomali.

Dataene over Heilo-prospektet er i så måte et godt eksempel. For de uinnvidde minner vi om at dette var et prospekt lengst sør i Hammerfestbassenget, mellom feltet Goliat og funnet Nucula, der jura sandsteiner var antatt å være assosiert med en CSEM-anomali. Brønnen fra 2011, 7124/4-1, var imidlertid tørr. Til skuffelse og overraskelse for de aller fleste.

–        Anomalien hadde NAR>15 %, men brønnen ble desverre boret til side for amplitudeanomalien. Det er derfor fortsatt fullt mulig at området inneholder olje eller gass, men det får vi ikke svar på med mindre noen tester anomalien med en brønn, forklarer Hesthammer.

Samtidig konstaterer han at det ikke er nok at amplitudemaksimum er høyere enn en viss verdi. Anomalien må også strekke seg over et visst areal for å vise at prospektet har en viss størrelse.

I følge Hesthammer gir derfor CSEM-data grunnlag for å skille mellom gode og dårlige prospekter. Det er imidlertid viktig å merke seg at dårlige prospekter også inneholder kategorien «tekniske funn». «Gode prospekter» vil på den annen side bety at geologene med stor sikkerhet kan anta at de vil være store nok til at de er kommersielle.

Krav om CSEM før boring?

CSEM-dataene som Jonny Hesthammer har brukt i sine analyser indikerer at metoden egner seg svært godt i Barentshavet.

Fra tidligere vet vi at Det norske har forkastet to prospekter basert på analyse av CSEM-data (GEO 04/2013; «Mister jobben – hvis det blir gjort oljefunn»). Det ene er allerede kjent som tørt (Heilo), mens det andre fortsatt ikke er boret (Falkeberget). Vi har også hørt at Statoil har brukt CSEM aktivt i forkant av gass- og oljefunnene (Johan Castberg) i Bjørnøyrennaforkastningskomplekset på nedsiden av Lopphøgda.

Samtidig er det godt kjent at det fortsatt blir boret brønner i Barentshavet uten bruk av CSEM-data. Spørsmålet er om Oljedirektoratet burde kreve CSEM før boring der teknologien er egnet. Kanskje er det på tide å ta vitenskapelige resultater i bruk når arbeidsprogrammene blir bestemt. Kostnadene ved å samle inn, prosessere og analysere denne type geofysiske data er tross alt liten i forhold til hva det koster å bore en (tørr) brønn.

Tør myndighetene ta utfordringen?