Produksjonsgeologens hektiske hverdag

Produksjonsgeologens hektiske hverdag

Borekronen skal manøvreres forsiktig gjennom et ti meter tykt reservoar. Det krever moderne teknologi, dyktige boreingeniører og erfarne geovitere.

– Det dreier seg litt om blide fjes og sure fjes, smiler Beate Aas Bakke, seniorgeolog i Lundin Norway.
– Smilefjes betyr at vi beveger oss oppover i stratigrafien. Sure fjes betyr at vi beveger oss nedover, forklarer hun.
Bakke refererer til «image-loggen» som er et «bilde» av borehullsveggen i 360 grader basert på tetthetsmålinger av reservoaret. Geometriske betraktninger ligger bak forståelsen av blide og sure fjes. I hverdagen hjelper disse enkle tommelfingerreglene henne å komme på rett spor. Bokstavelig talt.
– På Brynhild-feltet er reservoaret bare ti meter tykt, og gjennom nesten tusen meter skal vi styre borekronen med etterfølgende loggeverktøy og borerør i en helt bestemt retning, bortover så vel som oppover og nedover.
– Det er dette vi kaller geostyring. Det handler om at vi får boret et «horisontalt» brønnspor gjennom reservoaret som oljen skal produseres fra.
Geostyring baserer seg på den informasjonen som boreoperasjonen gir: boreparametere (for eksempel borehastighet), gamma og tetthet fra logger, borekaks, samt analyser av borkaks som forteller om innhold av spesielle elementer (XRF) så vel som pollen og sporer (palynologi).
– Gjennom en samlet vurdering av parameterne som disse verktøyene gir klarer vi å bore et brønnspor tett opp til de planene vi har laget. Men vi må følge nøye med, og under de mest hektiske periodene har vi døgnkontinuerlig vakt. Da står vi i nær kontakt med operasjonsgeologen, borehullsgeologen ute på riggen, samt boreingeniørene.
Boreingeniørene forteller om mulighetsrommet, om de tekniske mulighetene og begrensningene som selve boreoperasjonen gir, mens geologene har til oppgave å styre borekronen i henhold til planene, men så – og dette er viktig – ta høyde for de overraskelsene som oppstår underveis.

Brynhild-feltet ligger på Jærenhøyden like øst for Sentralgrabenen langt sør i Nordsjøen. Feltet bygges ut med to produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner. Den ene vanninjeksjonsbrønnen vil produsere olje det første året. Kartet viser plasseringen av letebrønnene og brønnbanene for de fire produksjons- og injeksjonsbrønnene. Feltet bygges ut som en havbunnsinstallasjon med tilknytning til et felt på britisk side. © Lundin Norway

Brynhild-feltet ligger på Jærenhøyden like øst for Sentralgrabenen langt sør i Nordsjøen. Feltet bygges ut med to produksjonsbrønner og to vanninjeksjonsbrønner. Den ene vanninjeksjonsbrønnen vil produsere olje det første året. Kartet viser plasseringen av letebrønnene og brønnbanene for de fire produksjons- og injeksjonsbrønnene. Feltet bygges ut som en havbunnsinstallasjon med tilknytning til et felt på britisk side.
© Lundin Norway

Krever geostyring

Bakke sitter i «Haugaland-teamet» i fjerde etasje hos Lundin og får gjennom store ører greie på det meste av det som foregår av leting og avgrensning på Haugalandhøyden – den sørlige delen av Utsirahøyden.
Hennes spesialområde er imidlertid produksjonsgeologi, ikke leting, og i Norsk Hydro fikk hun i sin tid god opplæring på Oseberg-feltet. Nå har hun i ett års tid brynt seg på det Lundin-opererte Brynhild-feltet sør i Nordsjøen.
Brynhild er Lundin Norway sitt svennestykke. Det er selskapets første feltutbygging som operatør.
– Dette er et læringsfelt for Lundin. Det er mange rutiner som skal etableres, og organisasjonen må få satt seg, forklarer Bakke, vel vitende om at teamet står foran store og krevende oppgaver.
– Vi har så vidt startet med boringen av produksjonsbrønner på Edvard Grieg-feltet, og erfaringene fra Brynhild kommer svært godt med, utdyper hun.
Brynhild ble funnet av Statoil allerede i 1992. Senere har det blitt boret to avgrensningsbrønner, i 1993 og 2007, hvor den siste var i regi av Lundin. Et funn som etter to brønner ble regnet for ikke å være kommersielt, vil altså mer enn 20 år etter den første letebrønnen komme i produksjon. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i november 2011, og sent i høst skal oljen begynne å strømme.
– Jeg kom til Lundin for to år siden og har vært med i både planleggingen og boringen av brønnene som startet i 2013.
– Det har vært kjempegøy, forteller Bakke begeistret, noe som er lett å forstå. I dette teamet kommer alle tett på faglige og operasjonelle utfordringer.
Brynhild-reservoaret med 23 millioner fat utvinnbar olje ligger på 3300 meters dyp i sandsteiner tilhørende Ulaformasjonen av sen jura alder. Feltet har både høy temperatur og høyt trykk, og ligger derfor tett opptil et HTHP-felt.
Feltet bygges ut med to produsenter og to vanninjektorer, der den ene injektoren skal produsere olje i omtrent ett år før den konverteres. Men for å få maksimal kunnskap om reservoaret, bores det pilotbrønner i tilknytning til to av produsentene.
– Hensikten er å skaffe mer kunnskap om reservoaret, og alt vi har lært underveis har blitt benyttet i å oppdatere den geologiske modellen og planleggingen av produksjons- og injeksjonsbrønnene.
Produksjonsbrønnene er bortimot 5000 meter lange, og de horisontale seksjonene strekker opp mot 1000 meter innenfor det vi har lært er et ti meter tykt intervall. Det er lett å forstå at det er disse horisontale brønnsporene som krever stor nøyaktighet. Da er geostyring løsningen.
– Jeg kan uten forbehold si at geostyring har vært en suksess på Brynhild-feltet, sier Bakke.

Hektisk operasjon

Prinsippet med geostyring – styringen av brønnsporet basert på informasjon om reservoaret og omkringliggende bergarter som innhentes samtidig med at det bores – henger sammen med utviklingen fra vertikale til horisontale brønner. De siste er et resultat av behovet for å drenere en større del av reservoaret enn det vertikale brønner er i stand til.
Teknologien med geostyring tar utgangspunkt i geologiske markører i bunnen og toppen av reservoaret eller i intervallet med hydrokarboner. Både de kjemiske og fysiske egenskapene endrer seg i grenseflatene, så det er om å gjøre å måle disse egenskapene på en måte hvor informasjonen raskt kan benyttes til å ta avgjørelser.
– Alle parameterne, bortsett fra boreparameterne, ligger bak i tid og plassering. Loggene er derimot øyeblikkelige data, men ligger opptil 30 m bak borekronen, og forteller derfor om formasjonene vi har boret for flere timer siden.
– Det kan derfor oppstå situasjoner der vi må ta en pause i boringen mens vi venter på at borekaks skal komme til overflaten, og at disse blir analysert, forteller Bakke.
Operasjonsgeologene som følger boringen av horisontale brønner har derfor ingen «9 til 4 jobb». Det er «hands on». Og desto mer spennende, fordi det endelige brønnsporet har betydning for hvor foringsrøret skal perforeres, og derfor også for hvor mye olje som kan produseres.
– Vi må ta beslutninger hele tiden. Disse er selvsagt fundamentert i den geologiske modellen vi har utarbeidet på forhånd. Samtidig vet vi at den er mange usikkerheter fordi modellen er basert på «manglende data». Reservoaret ser i virkeligheten aldri slik ut som det modellen sier.
– Vi må huske på at vi er mer enn 3000 meter under havbunnen. Vi har langt fra kontroll på for eksempel urenheter i reservoaret og små forkastninger. Vi må takle overraskende situasjoner når de oppstår.

Krever god kommunikasjon

Produksjonsboring er kompromissets kunst.
På den ene siden har vi geologene som ønsker full fleksibilitet til å endre brønnsporets retning underveis, i takt med den informasjonen som kontinuerlig kommer inn fra boret, loggene og borkakset.
På den andre siden sitter boreingeniørene som helst vil holde seg til planen for ikke å skape operasjonelle problemer og forsinkelser, eller – i verste fall – «miste» hullet.
Men alle vet at planen må avvikes til stadighet. Derfor er det tvingende nødvendig med tett kontakt mellom de to profesjonene. Både før og under boring.
– Vi legger stor vekt på å informere og diskutere, samt å bli godt kjent med hverandre, akkurat det kan være gull verdt når det er hektisk og vi trenger å ta raske beslutninger, sier Beate Aas Bakke, dedikert geolog med store oppgaver foran seg.

Tar ut 40 prosent

I henhold til Oljedirektoratet inneholder Brynhild-feltet 59 millioner fat tilstedeværende olje. Operatøren regner med å produsere 23 millioner fat. Utvinningsfaktoren blir således 39 prosent. Langt mer enn halvparten av oljen blir likevel liggende igjen i reservoaret.

 

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X