Venstres hovedprioritet i regjeringsforhandlingene er å kutte klimagassutslipp, skriver partiet etter landsstyremøte i helgen.
Som en stor eksportør av fossil energi mener Venstre at vi nordmenn har et moralsk ansvar for å gå i front i den grønne omstillingen. Norsk klimapolitikk må ha mål om å kutte utslipp raskest mulig, utvikle teknologiske og sosiale løsninger som gjør det mulig for verden å nå nullutslipp, bidra til at Norge når nullutslipp før midten av århundret og omstille norsk økonomi.
Dersom verden skal kutte utslipp raskt nok til å begrense oppvarmingen ned mot 1,5 grader vil verdens etterspørsel etter fossil energi falle raskt frem mot 2050, heter det videre.
Men uten at det fremkommer tallmateriale som støtter opp om påstanden.
De fleste er enige om at bruken fossil energi vil kulminiere før 2050, men det er stor uenighet om når dette vil skje og hvor fort fornybar energi kan erstatte fossil energi.
Venstres mål er likevel:
- Innføre permanent vern mot petroleumsaktivitet i sårbare og særlig verdifulle områder, inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten, kystnære områder av Finnmark, iskanten, polarfronten, særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Barentshavet og Barentshavet nordøst.
- gjøre endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen.
- avskaffe ordningen med konsesjonsrunder og begrense bruken av tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
Det minste vi kunne forlange med så radikale forslag er en konsekvensutredning for hva dette betyr for norske arbeidsplasser og framtidige inntekter.
Venstre vil:
- At Norge skal være et nullutslippssamfunn i god tid før 2050. For å nå dette målet må det norske 2030-målet økes til minst 55 prosent kutt innenlands.
- Gjennomføre en nullutslippsutredning som kommer med helhetlige forslag til tiltak og virkemidler for å få utslippene ned til null innen 2050.
- Innføre et sterkere institusjonelt rammeverk rundt norsk klimapolitikk med et uavhengig klimaråd, rapportering på klimakonsekvenser av alle politiske vedtak og styrking av klimabudsjetteringen i statsbudsjettet.
- Lage en nasjonal plan for omstilling av lokalsamfunn og yrkesgrupper som kommer dårlig ut av det grønne skiftet og bidra til at de skal lykkes med omstillingen.
- Ha en gjennomgående CO2-avgift på 1000 kr per tonn.
- Etablere nye virkemidler som f.eks. en MiljøFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen, der både kutt i kWh og i kg redusert CO2 premieres for både privat næringsliv og i offentlige anskaffelser.
- Åpne for at Statens pensjonsfond utland kan investere i unoterte aksjer og fornybar energi.
- Øke støtten til fornybar energi i utviklingsland og til klimafinansiering gjennom FN.
- Utrede en avgift som legges på forbruk med stort miljøavtrykk, som motsvares med andre avgiftslettelser.
- Øke støtten til forskning på nullutslippsteknologi.
- Oppskalere ordninger som Enova og Nysnø.
- Sørge for at miljøvennlige innkjøp alltid blir prioritert i offentlige anskaffelser
- Teste ut fullskala karbonfangst og –lagring (CCS) i samarbeid med næringslivet