Rull og røys om LofotenI et forsøk på å hjelpe miljøvernbevegelsen har professor Klaus Mohn landet med et gedigent mageplask. Fire milliarder kroner i inntekter per år bagatelliseres, samtidig som han "glemmer" å sette verdi på ringvirkningene. Hva skal vi med økonomoer som bare gjør halve regnestykket? Aftenposten, miljøvernbevegelsens husorgan, synes Mohns poeng er så interessant at den gir ham 2 hele sider.

Rull og røys om Lofoten

Det blir ganske patetisk når en netto nåverdi på 130 milliarder kroner blir sett på som en bagatell.

Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og Norges Handelshøyskole,  har brukt én fane i regnearket. Han kunne med fordel brukt 2.
Med antagelse om en oljepris på 60 dollar per fat, har han regnet ut at de eventuelle oljeressursene utenfor Lofoten (Oljedirektoratets midlere estimat) vil kunne gi en salgsinntekt på 500 milliarder kroner, og at Staten vil sitte igjen med 133 milliarder kroner som opp gjennom produksjonsperioden kan tilføres Oljefondet.
Med en avkastning på ca. tre prosent vil dette kunne gi fire milliarder kroner ekstra til Statsbudsjettet.
Mohn synes fire milliarder kroner er lite.
Men han glemmer fullstendig ringvirkningene. Det er disse han burde tatt med i den andre fanen av regnearket sitt.
Fra et geofaglig perspektiv vet vi at leting, avgrensning, utbygging og produksjon gir mange arbeidsplasser, mer teknologiutvikling og økt kompetanse i fagmiljøene. Dette er verdier som det norske samfunnet tjener stort på.

«Det er ikke gitt at det ligger olje og gass i kommersielle mengder utenfor Lofoten og Vesterålen. Sen hevning av området kan ha forårsaket fatale lekkasjer.» GEO 03/2017: «Det beste blir med«
X