Danmark er en liten oljenasjon i forhold til Norge. I gjennomsnitt var den daglige produksjonen i 2008 bare 287.000 fat, mens den norske produksjonen var knapt 2,5 millioner fat per dag. Likevel kan vi ha noe å lære av våre vennlige naboer i sør. I dette tilfellet dreier det seg om å overføre kunnskap om en letemodell som har fungert på dansk sokkel, men som foreløpig ikke har gitt uttelling på norsk side.

Langt sør på den norske kontinentalsokkelen er det bare funnet olje og gass i Sentralgrabenen. Hydrokarbonene er i all hovedsak ansamlet i kalksteinsreservoarer fra kritt (for eksempel gigantfeltet Ekofisk) eller i sandsteinsreservoarer fra øvre jura (for eksempel Ula og Gyda). I Det norsk-danske basseng, nordøst for Sentralgrabenen, er det på norsk sokkel foreløpig ikke gjort funn i tertiær. I Egersundbassenget er det imidlertid påvist olje og gass bergarter fra jura tid (Yme, Bream, Brisling). På dansk sokkel er det derimot funnet flere mindre felt i paleocene sandsteiner øst for den store grabenen.
Illustrasjon: Noreco
Siri-området
Feltet Siri ble funnet i 1995, ble satt i produksjon i 1999 og har vært operert av Dong Energy siden 2002 etter at Statoil solgte det til danskene. Feltene Stine, Nini og Cecilie kom i produksjon i 2003 og 2004. For to år siden, i august 2007, rundet den samlede produksjonen fra feltene 15 millioner m3 eller omtrent 95 millioner fat.
Letemodellen for Siri-trenden
- Siri-trenden, definert ved en rekke prospekter, funn og felt i paleocene sandsteiner, stryker parallelt med grenselinjen mot Norge. Det er ikke påvist noen felt på norsk side av delelinjen, til tross for at det er boret flere brønner. Illustrasjon: Noreco
- Reinert Seland er utdannet cand.real fra Universitetet i Bergen. Han har i 16 år arbeidet med utforskning og forskningsadministrasjon i Elf Aquitaine Norge, i 8 år som konsulent innenfor utforskning og produktutvikling i Aker Geo, og i 4 år som letesjef i Noreco. Fra april i år er han konsulent for utforskning i Noreco. Foto: Halfdan Carstens
- Denne geologiske modellen viser en mulig paleocen dypmarin sandkanal med mulig flatflekk mot sørvest (venstre) og nordøst (høyre). © Noreco
- Reservoarsandsteinene i Siri-feltet er avsatt som undersjøiske vifter på dypt vann. Etter som det av naturlige grunner ikke er mulig å studere slike avsetninger i detalj der de avsettes i dag, har både letegeologer og reservoargeologer behov for å studere gode analoger i eldre bergarter på land for å forstå reservoaret bedre. Her ser vi flere vifter over hverandre i Karoobassenget i Sør-Afrika. De fremkommer som klare sandsteinsbenker. Foto: Halfdan Carstens
Først Siri, så tre til
Produksjonslisens 451
Produksjonslisens 451 ble tildelt i januar 2008 som en del av TFO 2007. Lisensen omfatter deler av de tre blokkene 9/11, 9/12 og 10/10 og utgjør totalt 1014 km2. I hht. tilbudet fra Olje- og energidepartementet forplikter deltagerne seg til å samle inn minimum 400 km2 3D seismikk, og de må ta en beslutning om boring eller tilbakelevering innen tre år etter tildeling. En slik beslutning er ennå ikke tatt. I tillegg til Noreco (40 %) er Det norske (40 %) og Rocksource (20 %) lisensdeltakere.
Fulgte tyngdeloven
Vi kan derfor oppsummere letemodellen i Siri-trenden slik: (1) øvre jura kildebergarter i sentralgrabenen modnes i tertiær og danner olje, (2) i paleocen strømmer turbiditter fra grunt vann og graver en canyon i kalksteiner som ligger på dypere vann, deretter avsettes dypmarine vifter i den samme canyonen, (3) avsetning av leirsedimenter i eocen som blir gode takbergarter når de herdes til leirstein og skifre, (4) ulik sammenpresning av sand og skifer og påfølgende felledannelse senere i tertiær, (5) og til slutt migrasjon av olje fra Sentralgrabenen langs kontinuerlige sandsteinslegemer i canyonen (vi kan tenke oss sandsteinene som en bred rørledning fra grabenen i vest og reservoarene i øst).
Etter mange år med seismikk, letebrønner og mange geologiske studier kjenner vi nå altså letemodellen for Siri-feltet og flere andre oljefelt inne på dansk sokkel. Så langt er det likevel alstå ikke funnet et eneste felt i Siricanyonen der den løper på norsk side inn mot Stavangerplattformen.

Seismisk linje i Det norsk-danske basseng med tilhørende geologisk tolkning som antyder paleocen hydrokarbonakkumulasjon. Linjen ligger på tvers av den retningen som sanden ble transportert fra øst mot vest.
© Noreco
Siri som analog
En sen søndags ettermiddag sommeren 2007 satt en av de danske geologene i Noreco og bladde gjennom en mengde seismiske data. Han hadde tidligere jobbet med Siri-feltet og visste godt hvordan seismikken så ut her. Møysommelig og metodisk jobbet han seg gjennom linje for linje. Plutselig måtte han gå tilbake i bunken. Hva var det han hadde sett? Hadde det lurt seg inn en linje fra Siri-feltet? Neppe, men etter å ha sett nøyere etter, viste det seg at likheten mellom seismikken over Siri-feltet og denne linjen var slående. Dette måtte undersøkes nærmere.
– Det han hadde funnet var en Siri «look alike», forklarer Reinert. – Likheten mellom det danske feltet og dette prospektet var med andre ord slående, inklusive en flatflekk som er en direkte indikasjon på at det ligger gass eller olje over vann.
– Oppdagelsen var startskuddet på et arbeid som endte opp med at vi søkte på tre blokker i området som dekker lisens 451, og sammen med tre andre selskaper søkte vi på 7 blokker lenger vest. I området mot vest (lisens 453S) har vi ikke påvist noen Siri «look alike». Søknaden er derfor kun basert på en geologisk ide om at det er avsatt sand i dette dalføret også, forklarer Reinert.
– Vi har likevel stor tro på at det finns sand her. Vi betrakter migrasjon som den største risikofaktoren.
Videre arbeid
Noreco har sammen med partnerne takket ja til tilbudet fra Olje- og energidepartementet om å utforske lisens 451 på de betingelsene myndighetene har satt.
– Det har derfor blitt samlet inn totalt ca 3600 km2 med 3D-seismikk. Denne dekker begge de to lisensene som Noreco er med i, slik at vi får et kontinuerlig datasett over hele det prospektive området, forklarer Reinert.
Detaljerte geologiske og geofysiske studier er neste skritt, og deretter kanskje enda mer datainnsamling. Det går likevel en grense for hvor mye data og hvor mange studier som kan gjøres, for innen tre år må lisenshaverne bestemme seg for om de vil bore en brønn eller ikke. Hvis ikke, må lisensen leveres tilbake i sin helhet. Bestemmer de seg derimot for å bore en brønn, kan de beholde lisensen i enda mange år. Og hvis det blir gjort et funn, kan selskapet beholde lisensen så lenge som produksjonen pågår.
– Det vil ta noen år før vi får svar på om vi kan påvise en ny oljetrend på norsk sokkel. Men hvis vi gjør det, kan vi takke danskene for god hjelp, smiler Reinert Seland.
Noreco
Noreco er med ca. 11.500 fat per dag Norges nest største oljeselskap målt i produksjon. Selskapet utforsker sokkelen, utvikler felt og produserer olje og gass i norsk, dansk og britisk sektor av Nordsjøen, men har også, særlig etter 20. runde, skaffet seg en solid posisjon utenfor Midt-Norge og én lisens i Barentshavet. Siden etableringen i 2005 har Noreco vokst raskt gjennom oppkjøp og tildeling av lisenser og har nå 54 letelisenser, 18 funn med reserver på til sammen 102 millioner fat oljeekvivalenter, 7 felt i produksjon med 32 millioner fat olje i reserver, mens 1 er under utbygging. Noreco er notert på Oslo Børs. Mer informasjon på www.noreco.no.