Spår gigantfunn i BarentshavetSnøhvit-feltet i Hammerfestbassenget hadde opprinnelig reserver på 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. I tillegg lå det en tynn oljesone under gassen. Her ser vi toppen av strukturen. Den blå fargen viser bunn kritt, mens den gule antyder toppen av Støformasjonen. Men kan det gjøres enda flere gigantfunn innenfor TFO-området i Brentshavet? Illustrasjon: MCG

Spår gigantfunn i Barentshavet

Det er ingen tvil om at det har blitt dannet nok olje og gass til at det kan gjøres flere gigantfunn i TFO-området, og geofysiske anomalier gir håp.

Påstanden bil bli gjentatt i morgen tirsdag i Oslo og i Stavanger på torsdag. De som blir bedt om å kommentere den kommer fra oljeselskaper og serviceselskaper og har med seg kunnskap om kildebergarter, reservoarbergarter, letemodeller og mulige prospekter, samt masse erfaring.
Programmet for det neste seminaret i serien Hydrocarbon Habitats gir godt håp om en interessant diskusjon om fremtiden i nord.

Registrering.

Stein Fanavoll fra EMGS stiller det provoserende spørmålet om det fortsatt er interessant å bore konduktive reservoarer, og Tor Åkermoen fra MCG legger fram tanker om nye prospekter på Veslemøyhøyden, til tross for at det har blitt boret to tørre brønner så langt. Geir Lunde fra Concedo forteller hvorfor Darwin var tørr, og basert på en gjennomgang av Langlitinden vil Kjell Martin Edin gi oss større innsikt i hva som er problemet med trias.
Men ikke minst får vi anledning til å lære mer om Goliat-feltet som nettopp ble satt i produksjon.
Les også The Barents Sea is Gas Prone.
Professor Dag Karlsen ved Universitetet i Oslo er første foredragsholder, og han vil fortelle at oljen finnes der takbergartene har lav styrke. Hvorfor? Svaret gir han på tirsdag og torsdag.

Basert på generelle prinsipper (Sales, 1997; Silverman, 1965; Gussow, 1954, 1968), i kombinasjon med moderne, geokjemiske undersøkelser, fastslår professor Dag Karlsen at det er et genetisk forhold mellom gass og olje i Barentshavet. Romlig/regional fordeling av olje vs. gass er likeledes predikerbar basert på de samme prinsippene. Geokjemiske undersøkelser beviser genetisk (slektskaps)forbindelse mellom olje og gass i det sentrale Barentshavet, mens det er et litt mer komplisert forhold på høydene, der «ny» gass presser på «gammel» olje (for eksempel Alta- og Johan Castberg-funnene). I henhold til Karlsen kan vi derfor forvente flere funn i så vel Hammerfestbassenget som på Loppahøyden fordi Hekkingenformasjonen er moden langs den vestlige marginen, noe som ble fremhevet av Torbjørn Throndsen i hans foredrag på Hydrocarbon Habitats-seminaret i desember. © Dag Karlsen

Basert på generelle prinsipper (Sales, 1997; Silverman, 1965; Gussow, 1954, 1968), i kombinasjon med moderne, geokjemiske undersøkelser, fastslår professor Dag Karlsen at det er et genetisk forhold mellom gass og olje i Barentshavet. Romlig/regional fordeling av olje vs. gass er likeledes predikerbar basert på de samme prinsippene. Geokjemiske undersøkelser beviser genetisk (slektskaps)forbindelse mellom olje og gass i det sentrale Barentshavet, mens det er et litt mer komplisert forhold på høydene, der «ny» gass presser på «gammel» olje (for eksempel Alta- og Johan Castberg-funnene). I henhold til Karlsen kan vi derfor forvente flere funn i så vel Hammerfestbassenget som på Loppahøyden fordi Hekkingenformasjonen er moden langs den vestlige marginen, noe som ble fremhevet av Torbjørn Throndsen i hans foredrag på Hydrocarbon Habitats-seminaret i desember.
© Dag Karlsen

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X