Oljeselskap uten portefølje

Derfor har konsulentene klare meninger om hvor de gode prospektene er.
-Barentshavet, sier Tomas Kjennerud, og blir varm om hjertet.
For til tross for mange tørre brønner de siste årene, samt en mengde tekniske funn som nok aldri blir kommersielle, tror han det er gode muligheter til å gjøre store og lønnsomme funn i det som fortsatt må betraktes som et «frontierområde», eller «umodent område», på godt norsk.
-Det finnes en del juveler i dette bassenget som aldri har vært lisensiert, legger han til med et forsiktig smil, og vi kjenner at han pirrer nysgjerrigheten vår.
Kjennerud baserer uttalelsen på grundige geologiske studier, der seismikk, brønner og diverse geofaglige analyser inngår. Han vil imidlertid ikke fortelle oljeselskapene som har kjøpt rapporten hvor disse juvelene er. Det får bli opp til dem når de setter seg inn i dataene og tolkningene.
-Som konsulentselskap er det ikke vår oppgave å definere prospekter i våre egne multiklientstudier, men vi gjør det selvsagt gjerne eksklusivt for enkeltselskaper. Vi tar i stedet mål av oss til å levere et solid rammeverk som oljeselskapene kan bruke til å gjøre sin viktigste jobb, og den de er best på.
-Studiet som vi selger inneholder grundige analyser av letemodeller i Barentshavet og inkluderer kilde, migrasjon, reservoar så vel som segl, og vi ser at den klassiske letemodellen med jura sandsteinsreservoar kan fungere. Jeg kan også røpe at vi har kartlagt geofysiske anomalier, og flere av dem er så interessante at de bør forfølges.
Det er godt nytt for alle som har blitt litt mismodige etter mange skuffelser der oppe i nord. Det betyr også at Barentshavet definitivt har et liv etter 23. runde. Og i mellomtiden skal karbonattrenden på Lopphøgda, juratrenden i Hoop-området og forskjellige letemodeller i Barentshavet sørøst utforskes i større detalj.
Høy andel doktorgrader
Tomas Kjennerud er daglig leder i konsulentselskapet Exploro, og i år kan det 14 mann sterke teamet feire sine første 10 år. Kjennerud er også den som startet firmaet.
-Etter åtte år i SINTEF og ett år i Pertra (som senere ble Det norske) fikk jeg lyst til å starte med konsulentvirksomhet på egen hånd. Men jeg hadde ingen store tanker ut over å gjøre godt arbeid.
-Jeg traff mange konsulenter og reflekterte over at den geofaglige kvaliteten ikke var god nok. Jeg hadde en genuin tro på at jeg kunne gjøre det bedre, og det var dette som var drivkraften, sier han i dag, totalt uten respekt for Janteloven.
Men som alle gründere erfarer, starten er ikke enkel. Det tok sju måneder før han kunne ta ut lønn, men det tok egentlig ikke lang tid før han var i arbeid. Kjelleren i huset på Byåsen gjorde tjeneste som kontorlokale.
-Det ble ganske fort travelt, og derfor ble rekruttering et tema. Men i en tid hvor alle hadde jobb, og hvor jeg bare kunne tilby mye arbeid og en usikker fremtid, var ikke det enkelt.
Kjennerud fikk likevel med seg to modige sjeler, Martin Hamborg og Harald Østby, og etter bare et par år hadde staben est ut til 7 stykker. Siden har firmaet vokst til 14 kvinner og menn, 9 i Trondheim, 4 i Oslo og 1 i Førde. Kjennerud ser seg rundt i de lyse og romslige lokalene og begynner å telle.
-Av de 14 har 8 en doktorgrad, skryter han.
Det betyr i all enkelhet at Exploro har mye og god kollektiv kunnskap. Noe som har manifestert seg i mange oppdrag og integrerte geologiske studier som tar for seg hele petroleumssystemet. Og der de selv mangler ekspertise for slike studier, kjøper de denne i markedet, eller inngår samarbeid med andre serviceselskaper.
Satset friskt – og vant
Gjennom lang tid som konsulent og god kontakt med kundene har Kjennerud fått god innsikt i hvordan de norske oljeselskapene leter etter olje. Ikke minst har han og kollegaene god kunnskap om sokkelen, og om hvor de beste mulighetene er for å finne mer olje og gass.
Ideen om å starte eget oljeselskap har derfor selvsagt streifet ham, og det beste faglige komplementet han noen gang har fått var da en kunde kalte Exploro «oljeselskap uten portefølje». Derfor har han gjort seg noen tanker om hvilken strategi han ville valgt.
-Som leder av et lite oljeselskap ville jeg nok gjort noen harde prioriteringer for å unngå å bore for mange tørre brønner.
-For det første ville jeg satset på et solid geologisk grunnarbeid. Jeg ville også holdt meg langt unna marginalbassenger som Stordbassenget og Helgelandbassenget, hvor det er langt til moden kildebergart. Barentshavet ville også fått lav prioritert, ikke på grunn av de geologiske betingelsene, men på grunn av det er langt fram til produksjon. Dypt vann i Norskehavet er fullstendig uinteressant. Der mangler det oljegenererende kildebergart.
Så hva sitter han igjen med? Jo, jura sandsteiner med øvre jura kilde, enten det er i Nordsjøen eller Norskehavet.
-Vi må også ha i mente at fremtiden på norsk sokkel langt på vei består av stratigrafiske feller. Dette potensialet er ennå ikke fullt ut utnyttet, hevder han.
Men å starte oljeselskap er ikke aktuelt. Kjennerud vil bli værende i konsulentbransjen. Sammen med de ansatte har han bygd opp et solid merkevarenavn, og de siste par årene har de hatt stor suksess med både multiklient rapporter og multiklient seismikk.
-De første fem årene jobbet vi som tradisjonelle konsulenter. Vi fikk tilsendt data og leverte tolkninger tilbake, og på den måten bygget vi opp en solid intellektuell kunnskapsbase som la grunnlaget for den måten vi nå jobber på.
-Så for fem år siden endret vi strategien. Vi begynte å bygge våre egne databaser, og resultatet er at vi i dag sitter på en regional database som svært få oljeselskaper kan matche. I tillegg begynte vi med multiklientstudier.
Konsekvensen er at Exploro nå er i markedet med et helt nytt produkt som Kjennerud mener har et potensial til å forenkle oljeselskapenes arbeid. Han har gjort de første sonderingene i markedet og påstår at han har fått god respons.
-Enkelt sagt sammenstiller vi alle seismiske data på norsk sokkel til et enhetlig volum. Men til forskjell fra andre som har gjort lignende sammenstillinger, legger vi kunnskap inn i jobben. Det betyr at vi tolker seismikk, trekker inn brønndata og investerer i petrofysikk, biostratigrafi og kjernebeskrivelser.
Det er blant annet dette Exploro skal leve av de neste årene, men i 2014 og 2015 har mye dreid seg om tolkninger og data til 23. konsesjonsrunde i Barentshavet. Flaggskipene har vært «Integrated petroleum geological model for the Norwegian Barents Sea» og «Super high resolution Hoop».
Det første er som navnet antyder en grundig gjennomgang av petroleumssystemene i Barentshavet.
-Vi investerte 10-12 årsverk og leverte et komplett stratigrafisk rammeverk fra grunnfjell til havbunn, og salgstallene forteller at kundene liker det vi leverer, smiler gründeren.
-Vi hadde troen, og derfor turte vi å satse, sier han, med referanse til at de investerte tungt, uten å fortelle noen om hva de holdt på med.
Det andre er et seismisk program i Hoop-området.
-Det var mange seismikkselskaper om beinet i Barentshavet, så vi satte oss ned og lurte på hvordan vi kunne bidra med noe helt nytt. Svaret ble å samle inn grunnseismikk i jura-trenden innenfor Hoop-området. Jura-prospektene ligger som kjent svært grunt, og med grunnseismikk så vi en mulighet for å skaffe til veie data med betydelig høyere oppløsning enn konvensjonell seismikk. Prosjektet er et samarbeid mellom Exploro og MCG.
Endringen i strategi fra å gjøre rent timebetalt arbeid til å levere multiklient rapporter og seismikk har betalt seg. Exploro er i dag et firma med solid økonomi, noe som er svært viktig for at de skal kunne satse på nye produkter og gjøre hverdagen enklere for oljeselskapene.
Ut av Norge
Exploro har lyktes. Ideen om å opprette et konsulentselskap som satser på kvalitet har vist seg å være riktig.
-Suksessen vår skyldes dedikasjon, viljen til å investere i nye produkter, samt innovasjon, forklarer Kjennerud.
Men hvordan fortoner fremtiden seg? Vil norsk sokkel være like rosenrød for oljeselskaper og konsulentselskaper de neste ti årene?
-Jeg ser norsk sokkel i et femårsperspektiv. Vi har ingen garanti for at den store aktiviteten vi opplever nå vil vare. Vi begynner derfor så smått å orientere oss internasjonalt. Så langt har det bare vært noen små drypp, men vi forbereder oss altså på at behovet for tjenester og produkter kan endre seg, sier Tomas Kjennerud, geolog, gründer og daglig leder i Exploro.
Vi vet allerede at teknologi utviklet i forbindelse med utforskningen på den norske kontinentalsokkelen har vært en viktig eksportartikkel for Norge, og ved å satse og lykkes internasjonalt vil Exploro demonstrere at geofaglig kunnskap og arbeidsmetoder bygget opp gjennom å arbeide med data fra norsk sokkel også kan bli en betydelig eksportvare i fremtiden.
GEO gratulerer med 10 år!