Oljedirektoratets kjemiske analyser av sulfider og manganskorper fra norsk sokkel viser høyt innhold av kobber, sink og kobolt, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Sulfidene inneholder mest jern, men har også relativt høyt innhold av kobber (opptil 14 prosent i enkelte prøver), sink (3 prosent) og kobolt (i underkant av 1 prosent). Til sammenligning har Nussirs kobberforekomst i Finnmark et innhold på rundt 1 prosent.
Oljedirektoratet skriver også at «Innholdet av metaller i sulfider og manganskorper fra norsk sokkel er høyere enn det som er tilfelle i prøver fra andre steder i verden».
Sulfidene er funnet langs den vulkanske Mohnsryggen mellom Jan Mayen og Bjørnøya.
Manganskorper er påvist flere steder langs Vøringsutstikkeren og rundt Jan Mayen.
Tre typer – mange metaller
Manganknollene (ofte kalt mangannoduler; eng: polymetallic nodules) ligger på bløt bunn på store havdyp og inneholder mye mangan og jern, samt mindre mengder kobber, nikkel, kobolt, titan og platina.
Manganskorpene (eng: ferromanganese crusts) inneholder også mest mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter (REE). Disse vokser som laminerte belegg på fast fjell der slike stikker opp på havbunnen, typisk på dyp mellom 1500 og 3000 meter.
Sulfidene («sulfidskorsteiner»; eng: polymetallic sulfides) inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. De er knyttet til varme kilder på verdenshavenes vulkanske spredningsrygger der de danner «svarte skorsteiner» («Black Smokers»). Slike svarte skorsteiner er aktive i noen tusen år før de dør ut og etterlater seg «sulfidgrushauger» (mounds). Hovedmengden av sulfidmalmressursene ligger i disse forlatte haugene.