I forbindelse med at interesseorganisasjonen Norsk olje og gass la frem sine nye prognoser for aktiviteten i olje- og gassbransjen på norsk sokkel var Anders R. Høgalmen fra analyseselskapet Oslo Economics tilstede for å presentere sine funn. De har fått i oppdrag å se på og vurdere olje- og gasselskapenes tilnærminger til klimarelaterte risikofaktorer.
Analyseselskapet har intervjuet de åtte største selskapene som opererer på norsk sokkel, og de har kommet frem til at selskapene tar risikoen på alvor og at de håndterer den.
For det første er det vår vurdering at selskapene gjør inngående vurderinger av klimarisiko, og at de tilpasser sin virksomhet til risikobildet. Vurderingene selskapene gjør er i tråd med de eksisterende analysene på området. Det er derfor ikke grunnlag for å si at selskapene overser klimarisikoen. Selskapene vurderer det slik at samtidig som verden tilpasser seg for å møte klimamålene, så vil det være behov for betydelig olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel for å dekke det globale energibehovet.
For det andre er det vår vurdering at, fordi oljeselskapene faktisk vurderer klimarisiko i beslutningene sine og disse vurderingene er konsistente med foreliggende analyser, er det vanskelig å si at selskapene systematisk foretar gale investeringsvalg.
I arbeidet har Oslo Economics sett på de systematiske og de usystematiske risikoene som selskapene må forholde seg til. Usystematisk risiko kan diversifiseres bort i en portefølje. Klimarisiko er systematisk risiko som kan ramme hele bransjen.
– Hvis noen tar feil, så tar alle feil, sier Høgalmen.
Han legger til at klimarisikoen også skiller seg fra andre typer risiko ved at den i all hovedsak er indirekte. Den påvirker selskapene via andre faktorer, som for eksempel at den endrer markedet, omdømmet og fremtidige reguleringer.
Det snakkes mye om at etterspørselen etter olje vil avta som følge av det grønne skiftet, og selv om det gjenstår å se kan det godt være korrekt. Oljeselskapene beskriver imidlertid en situasjon der etterspørselen ser ut til å forbli større enn tilbudet.
– Selskapene beskriver en situasjon der eksisterende kapasitet fases ut raskere enn etterspørselen faller bort, sier Høgalmen.
Når det gjelder omdømme forteller Høgalmen at dette er litt spesielt i Norge.
– I Norge oppfattes det at omdømmerisiko er mer knyttet til bransjen mer enn til enkeltprosjekter og selskaper, sier Høgalmen.
Dermed overlates arbeidet med omdømmet i stor grad til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.
Oslo Economics forteller også at olje- og gassbransjen tar klimaendringene inn over seg, og at de er innforstått med at det vil påvirke deres aktiviteter i årene fremover.
– Oljebransjen forventer en gradvis tilstramming, sier Høgalmen.
Selskapene som Oslo Economics har snakket med forventer blant annet det vil føre til en økning av CO2-prisingen.
Når det gjelder Barentshavet ser ikke oljeselskapene det som noe spesielt.
– Barentshavet er et område med samme risiko som øvrige områder, sier Høgalmen.
Han påpeker at flere av selskapene de snakket med trekker frem at det er mindre vind i Barentshavet enn i andre områder. Det koker utelukkende ned til hvilke funn de gjør, og hvorvidt det blir økonomisk lønnsomt med funn som er langt fra land.
Alt i alt konkluderer Oslo Economics med at olje- og gasselskapene tar hensyn til klimarisikoen når de gjør sine investeringer, og at de anser seg selv som såpass tilpasningsdyktige at de vil klare de utfordringene som kommer.
– Klimarisiko kommer stadig høyere på oljeselskapenes agenda, men oljeselskapene mener de opererer i en svært omstillingsdyktig bransje som vil tilpasse seg, sier Høgalmen.
Han legger også til at investorene deler denne oppfatningen.
– Kapitalmarkedene tror oljeselskapene vil tjene penger, sier Høgalmen.
Oslo Economics slår derfor fast at selskapene i et risikoperspektiv har en fornuftig tilnærming til sine investeringer.
– Det er liten fare for at selskapene systematisk foretar investeringer i dag som kan vise seg å bli ulønnsomme i fremtiden, sier Høgalmen.
Saken er opprinnelig publisert på enerWe.no