Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » På jakt etter skifergass
    Olje og gass

    På jakt etter skifergass

    Av Halfdan Carstensmars 2, 2014
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    I USA har oljeselskapene gått av hengslene for å sikre seg areal der det kan produseres gass fra skifre. Derfor kunne vi ikke vente annet enn at det også ble gjort et forsøk i den kambriske alunskiferen hos våre naboer i øst.
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Geofunn

    Andrarum

    Koordinater: 55°42′50″N 13°59′0″Ø

    Dypt under det vakre og frodige jordbruksarealet i Skåne ligger en svart, organisk rik skifer. På overflaten skaffer hvete og sukkerbeter inntekter til bonden. I undergrunnen ligger små mengder skifergass som, hvis det hadde vært tilstrekkelige mengder, kunne gitt ekstra utkomme for bøndene.

    Det var den kambriske alunskiferen som fristet oljeselskapet Shell til å bore tre brønner (TD 955 m, 917 m og 746 m) mellom 2009 og 2010.

    I Norge kjenner vi skiferen fra Oslofeltet (mest av alt fordi den gir problematisk byggegrunn, ikke fordi den er en ressurs), i Estland er den råstoff for fremstilling av skiferolje (GEO ExPro 2/2004), og i Sverige har den tidligere vært brukt i industriell produksjon så vel som til oljeproduksjon i liten skala.

    Den helt spesielle skiferen var altså igjen aktuell for bare et par år siden. Skifergassboomen i USA var den direkte årsaken. Nye produksjonsmetoder (fracking: oppsprekking av bergarten ved hjelp av vanntrykk og sandpartikler) har gjort det mulig å produsere gass fra tette skifre over flere, store områder i USA (for eksempel Marcellus Shale (GEO Expro 05/2008) på østkysten og Eagle Ford Shale i Texas (GEO ExPro 07/2010).

    Mange tror at tilsvarende skifre kan være reservoar for gass også i Europa, og Shell gjorde et fremstøt lengst sør i Sverige.

    Ved Andrarum, langt øst i Skåne, er det tre sammenhengende skiferbrudd hvor det tidligere har blitt tattut alunskifer for produksjon av råstoffet alun. De blir i dag betraktet som kulturminner, og ved inngangen til området er det satt opp flere informasjonsplakater som forteller industrihistorien. Foto: Halfdan Carstens
    Colonusskifertrauet ligger i Sorgenfrei-Tornquistsonen som skjærer gjennom Skåne. I nordøst ligger prekambriske bergarter. I sørvest ligger en tynn krittpakke over prekambrisk gneis.
    Alunskiferen mangler fossiler av dyr som levde på bunnen, men har i stedet mengder av frittsvømmende dyr, særlig trilobitter. Foto: Halfdan Carstens
    Magnus Eriksson var hovedfagsstudent ved Lunds Universitet og har gjennom hovedfagsoppgaven fått inngående kjennskap til alunskiferen i Skåne. Datamaterialet bestod bl.a. av logger og borekaks fra de tre brønnene som Shell boret. Alunskiferen inneholder boller med svart kalk som har et høyt organisk innhold. De kalles stinkkalk (svensk: orsten) fordi de lukter sterkt av olje når de blir slått i stykker. Foto: Halfdan Carstens

     

    Ulønnsomme gassmengder

    – Shell boret tre brønner i Skåne. Men selskapet var tydeligvis ikke fornøyd med resultatene, for hele arealet de hadde rettighetene til er nå levert tilbake, forteller Magnus Eriksson, tidligere hovedfagsstudent ved Lunds universitet.

    Forekomstene av naturgass i Skånes alunskifer er små, viser det seg, og det er ikke grunnlag for lønnsom produksjon. «De tekniske og geologiske forutsetningene for å produsere er rett og slett ikke til stede», sa prosjektlederen for boringen, Henry Carlson, til Sveriges Radio da arealet ble levert tilbake i mars 2011.

    Magnus har etter hvert fått spesialkunnskaper om Alunskiferen i det gamle Colonustrauet som stryker sørøst-nordvest gjennom landsdelen, det området hvor Shell hadde lisens. Oppgaven hans gikk ut på å studere den kambrosilurske lagrekken.

    Magnus er vår guide når vi drar ut til et av de få stedene i Skåne det er mulig å stifte bekjentskap med alunskiferen på overflaten. Langt øst i fylket leder han oss til det gamle dagbruddet hvor det i 275 år har blitt tatt ut svart skifer i en industriell prosess. Produksjonen er for lengst slutt, men stedet er en severdighet for både kultur- og geologiinteresserte.

    Alunskiferen som ble tatt ut her var råstoff for flere industrielle produkter. Den var en geologisk ressurs frem til og med andre verdenskrig, forteller Magnus.

     

    Et gammelt trau

    Med fin utsikt over det gamle industristedet gir Magnus oss et lynkurs i Skånes geologi.

    – Kort fortalt gjennomskjæres Skåne av et nordvest-sørøstgående forkastningskompleks som kalles Sorgenfrei-Tornquistsonen. Nordøst for denne finner vi Det baltiske skjoldet med grunnfjellsbergarter, mens vi i sørvest finner sedimentære bergarter.

    Fra tidligere kjenner vi til at Tornquist-linjen går gjennom Skagerrak og inn i Nordsjøen, men dette er første gang vi får se den på land. Ikke at forkastningene står tydelig frem i dagen, men de preger likevel landskapet i denne aller sørligste delen av Sverige.

    – I selve forkastningssonen ligger paleozoiske og mesozoiske bergarter. Både blotninger og boringer har vist at det her er en nesten komplett lagrekke med kambriske, ordoviciske og siluriske bergarter, og på toppen ligger skifre, sandsteiner og kalksteiner fra både trias, jura og kritt, forklarer Magnus.

    Tvers gjennom Skåne går Colonusskifertrauet. Det er oppkalt etter Colonusskiferen som ble avsatt i silur. I trauet er den lagpakken opp til 600 meter mektig, mens hele lagrekken fra kambrium til silur utgjør totalt 1600 meter meter.

    – Alunskiferen ligger først og fremst dypt nede i trauet. Det er bare få steder den kommer til syne på overflaten. Fra de tre Shell-brønnene vet vi nå at alunskiferen er omtrent 100 meter tykk.

    Shell har imidlertid ikke villet fortelle hvor mye organisk karbon det er i skiferen eller hva modningsdataene forteller.

    – Jeg har fått lov til å beskrive kjernene, ta prøver av borkaks for analyser samt fått kopi av Gamma Ray-loggen. Men analysene av karboninnholdet holder Shell for seg selv, forteller Magnus.

    Andre data viser imidlertid at karboninnholdet er mellom 5 og 20 prosent, og helt opp i 25 prosent i den eksepsjonelt rike øvre delen, og det var nettopp denne Shell var interessert i, legger han til.

     

    275 år med industri

    Alunbruket i Andrarum, langt øst i Skåne, ble grunnlagt i 1637 av en dansk adelsmann. Han mente at den kambriske skiferen med fordel kunne utnyttes til alunproduksjon i stedet for til utvinning av kalk, og i løpet av 100 år ble bruket utviklet til å bli Sveriges overlegent største alunprodusent og et av landets største industriforetak.

    Alun var et strategisk viktig produkt på 1600- og 1700-tallet. Det ble fremfor alt ble benyttet til garving (bearbeiding av lær og skinn) og farging av garn.

    Prosessen foregikk i fem trinn. (1) Den startet med brytning av skifer, knusing og transport til fyrplassen. (2) Den oljerike skiferen ble så lagt i lange og store hauger (opp til 24 meter lang, 6 meter bred og 7 meter høy) hvor den ble brent gjennom flere måneder. Oksideringen gjorde at den fikk en rustrød farge. (3) Den brente skiferen ble deretter lagt i vannbad, hvorpå det ble utviklet en sterk løsning (lut). (4) Luten rant etter hvert ned i rør av furu og videre til pannehuset for koking og konsentrering. (5) I pannehuset ble luten kokt i store blykar for deretter å bli avkjølt med påfølgende krystallisering. Alunet kunne så til slutt pakkes i tønner. Restproduktene etter prosessen – en rød skifer – ble lagt i store hauger på industritomten. Produksjonen krevde mye brensel (ved), og i 1686 krevde Kongen at all skog i en radius på 20 km skulle disponeres av Alunverket. Sirkumferensen ble beholdt helt frem til 1824.

    Produksjonen av alun hadde rødfarge som biprodukt. Mens den oppkonsentrerte alunluten ble avkjølt, ble det avsatt et gult slam. Etter at det var tørket, ble det brent, og oksideringen skapte den røde fargen.

    Verket ble nedlagt i 1912, men fargeproduksjonen fortsatte frem til 1930 basert på utfelt slam som ikke var tatt i bruk.

     

    Besøk i bruddet

    Men nå er det nok prat. Magnus vil ut i dagbruddet og se på stein og lete etter fossiler. Et utrenet øye har problemer med å få øye på dem, men med litt øvelse går det lettere.

    – Se her, roper geologistudenten. – Denne tilhører slekten olenus.

    De aller fleste fossilene er svært små. De minner mest om små vorter på steinen. Uten lupe må vi først bare godta påstanden om at vi har å gjøre med trilobitter.

    Så går det ikke lang tid før et nytt funn blir anmeldt. Også denne gangen med høye utrop. Men nå er han ikke alene om å tro at det er et fossil han har i hånden. Dette er uomtvistelig en trilobitt.

    Slik holder vi på en lang stund og leter etter små dyr som døde for mer enn 500 millioner år siden. Enkel moro for nysgjerrige amatører.

    Jordbruk – ikke gass

    Alunskiferen er en mangfoldig bergart. I Oslo har den et dårlig rykte. Ingen vil ha den under seg når det skal bygges.

    Lengre nord på Hedmarken, har den forvitret og gitt rik landbruksjord. Der kan vi altså si at den er en geologisk ressurs. Det samme gjelder i både Sverige og Estland der den opp gjennom historien har blitt brukt industrielt. Estland var lenge verdens største produsent av skiferolje, og alunskiferen står i dag for omtrent 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Estland.

    Shell hadde et godt håp om at det kunne være kommersielle mengder med gass. Men det var altså for lite. Arealet ble derfor levert tilbake.

     

    Alun

    Alun er et kaliumaluminiumsulfat (KAl(SO4)2·12H2O) som kan fremstilles fra både bauxitt og skifer. Alun ble benyttet til garving av skinn og lær, bleking av tøy, samt til farging i maling-, papir- og tekstilindustrien. Alun har også blitt brukt for å stoppe blødninger.

    RELATERTE SAKER

    Kan bidra til økt leteaktivitet

    mai 7, 2025

    Unlocking Norway’s tight gas potential

    april 25, 2025

    Styrker Barentshavet som petroleumsprovins

    mars 31, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    Gull: Bleka gullgruve
    May 02, 2025

    Gull: Bleka gullgruve

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.