– Faget er så utrolig artig at jeg seriøst vurderte å bli forsker. Det var også årsaken til at jeg begynte på en doktorgrad, forteller Evy Glørstad-Clark, SVP Exploration i Aker BP.
Forsker ble hun ikke. Men doktorgrad ble det. I 2011 fikk hun sin PhD basert på en studie av Barentshavet med hovedvekt på bassenganalyse (“Basin analysis in the western Barents Sea area: The interplay between accommodation space and depositional systems.”)
– Målet var å oppnå helhetlig geologisk forståelse. Oppgaven var imidlertid i all hovedsak basert på 2D-data, og i dag er ikke det godt nok. Nå må de samme problemstillingene adresseres med 3D-data, hevder Glørstad-Clark, med referanse til at studieområdet nå er dekket med et stort antall 3D-programmer fra diverse leverandører.
– Muligheten er der. Vi kan ikke lene oss på gammelt arbeid og være fornøyd med det, legger hun til, og fjerner seg på den måten elegant fra enkelte forskeres hang til å hvile på visne laurbær og gamle ideer.
Publikasjonen av doktorgradsarbeidet i Marine and Petroleum Geology har siden gått sin seiersgang i det petroleumsgeologiske miljøet. Referansene til arbeidet er tallrike. Man skulle tro det ga mersmak.
Industrien fristet mest
Men nei da, for selv om en indre stemme snakket varmt for et rolig(ere) liv i et evig jag etter meritterende publikasjoner, ble det retur til oljeindustrien for den fremadstormende geologen. Farten og spenningen fra flere år i letemiljøet hadde satt spor. Det vanskelige valget om å følge dem ble tatt.
Beslutningen må sees i lys av at Glørstad-Clark hadde mange år som geolog i oljeindustrien bak seg før «sabbatsårene» ved Universitetet i Oslo. Etter å ha tatt en MSc ved Universitetet i Bergen, bar det rett til BP i Stavanger, og bare et knapt år senere fikk hun sjansen til å bli kjent med det pulserende og hektiske miljøet i verdens oljehovedstad (Houston). Den misbrukte hun ikke, og ble til sammen seks års erfaring rikere i et av verdens største oljeselskaper. BP er stor i Mexicogulfen, så leting og produksjon for BP i denne helt spesielle oljeprovinsen hører med på CV-en hennes.
– Jeg stortrivdes, forteller hun, og det til tross for at pålitelige rykter forteller at hun er glad i både skog og fjell, slik en ekte geolog skal være.
I Houston fikk hun også kjenne på et mye tøffere arbeidsmiljø Det er ikke alt som er like bra hos amerikanerne.
– Etter at vi fikk barn første gang, fikk jeg kun seks uker hjemme, noe som er ganske utfordrende når man jobber full tid, men også fullt mulig når det er barnehage på jobben.
– Men arbeidsmiljøet var veldig bra, det vil jeg presisere, og jeg ikte meg godt.
Det siste henger nøye sammen med motivasjonen for å jobbe i et oljeselskap. Gjennom gode kollegaer finner hun drivkraft til å gi litt ekstra.
– I Industrien er det større anledning til å gjøre en forskjell enn på universitetene, alt går mye fortere, og vi kan mye raskere teste ut ideer, gir hun som forklaring på den avgjørende beslutningen.
Den sterke tilknytningen som Glørstad-Clark har til undervisning og forskning, gjør imidlertid at universitetene har en sterk støttespiller i Aker BP. Hun er opptatt av at de alle spiller en viktig rolle, og at den tiden stipendiatene og professorene har til disposisjon kan brukes til å tenke «store tanker».
Etter doktorgraden benyttet hun anledningen til å flytte tilbake til Trondheim. Det norske, forløperen til Aker BP, ga henne tilbud om å bo et sted hvor de snakket hennes egen dialekt. Hun er riktig nok fra Hommelvik, en unnselig plass mellom Trondheim og Værnes, men nærmere hjemstedet kunne hun knapt komme med tanke på den karrierevegen hun hadde valgt.
Etter at geologen i sommer rykket opp i systemet og fikk det overordnede ansvar for leting i Aker BP, må en del reising regnes med. Selskapet har kontor i fire byer (Stavanger, Oslo, Trondheim og Harstad), og selvsagt må hun med jevne mellomrom være til stede alle plasser.
– Ambisjonen min er å reise til kun én by hver uke, flere byer i samme uke blir for mye, mener hun.
«Best i verden»
Aker BP har en klar strategi om å vokse. Flere oppkjøp de senere årene, av alt fra lisenser til selskaper, forteller dette med all tydelighet, og selskapet har blitt å regne blant de store på norsk sokkel. Helt i tråd med ambisjonen. [1]
Videre suksess henger også på leting, ikke bare oppkjøp, og at det blir resultater. Ledelsen vil gjerne skrive pressemeldinger som omhandler store funn. Det er her Glørstad-Clark kommer inn.
– For å finne de gjenværende mengdene med olje og gass på norsk sokkel, og da spesielt i Nordsjøen som er en svært moden oljeprovins, må vi være best i verden, erklærer hun.
Intet mindre. Vi mistenker henne for å ha plukket opp noen ideer fra amerikanerne. Hos dem er det som kjent ingen dyd å bære beskjeden.
– For å oppnå det, må vi ha de beste folkene. Det gjelder å finne de som er kreative, er nysgjerrige, har ideer og derfor kan generere både konvensjonelle og ukonvensjonelle prospekter, samt de som er spesialister på mindre fagfelt og kan ta prospektene videre for å de-riske dem gjennom bruk av forskjellige typer teknologi.
Hun trekker fram satsingen på FWI («Full-Waveform Inversjon») som et eksempel. Her har Aker BP satt sammen et lite team for å utvikle teknologi man vanligvis kun finner hos de store oljeselskapene. I dag, forteller Glørstad-Clark, brukes FWI i stor grad til å utarbeide detaljerte hastighetsmodeller og bedre avbildning av undergrunnen, noe som i neste instans gir et bedre grunnlag for beslutninger. På sikt tror hun denne teknologien kan brukes til direkte karakterisering av undergrunnen. Seismisk avbildning og reservoarkarakterisering vil derfor etter hvert knyttes sterkere sammen.
– Vi har også spesialister på EM, og i Barentshavet har teknologien vist seg å være en pålitelig hydrokarbonindikator. Alle funn er assosiert med en anomali, slår Glørstad-Clark fast.
– Derfor brukte vi også EM aktivt under evalueringen til 24. konsesjonsrunde.
Aker BP endte på forsommeren i år opp med 2 operatørskap og som partner i 4 – av i alt 9 – lisenser som ble tildelt. Selskapet har med andre ord ikke mistet troen på dette store området, og ifølge letedirektøren er det nå helt avgjørende at geologene ser dypere enn jura. Begge operatørlisensene ligger for øvrig langt nord i Barentshavet der det er boret svært få brønner. Det Aker BP driver med her er virkelig «frontier exploration».
– Vi er åpen for alt, og vi skal definitivt være med i Barentshavet, sier Glørstad-Clark. Men Aker BP er foreløpig ikke operatør for funn i området, og strategien vil måtte forholde seg til leteresultatene framover.
Vi registrerer at mye dreier seg om mennesker. Men det dreier seg også, som vi har hørt, om arbeidsmetoder, og arbeidsflyten endres med stadig billigere regnekraft og alternative måter å jobbe på.
– Den geologiske forståelsen er selvsagt viktig. Det er den som ligger til grunn for alt vi gjør. Det er imidlertid også av betydning at de gode folkene jobber riktig. Vi må lære av det som er gjort tidligere ved for eksempel å gå gjennom gamle brønner. Der er det mye å hente.
Selvsagt er dette gode nyheter for fagfolkene. I rene ord betyr dette nemlig at Aker BP ønsker å fristille dyktige fagfolk fra administrasjon.
Kilde: Aker BP
Deling av data
Uansett. Det starter med data. Alle bør få tilgang til alle data, mener Glørstad-Clark, også innenfor områder som enda ikke er åpnet for leting. I Barentshavet Nord for eksempel, hvor Oljedirektoratet mener det kan ligge nærmere ti milliarder fat oljeekvivalenter (P50), og kanskje enda mer (GEO 05/2017; «Mange og store funn»), ser hun ingen grunn til hemmelighold.
– All seismikk og alle de grunne kjernene innenfor Barentshavet Nord bør frigis. Det vil gjøre at både oljeselskapene, serviceselskapene og – ikke minst – akademia kan bli med i debatten om våre framtidige ressurser av olje og gass.
– Tett samarbeid mellom Oljedirektoratet, akademia og oljeselskapet er i det hele tatt viktig i sensitive områder.
Også i åpne områder er datadeling selvsagt et tema. Geologen ønsker seg at alle data er tilgjengelige, for alle selskaper, med en åpen API-standard som muliggjør big data-analyse, og alt må deles både på tvers av verdikjeden og mellom selskapene.
Aker BP har nylig signert en «data liberation contract» der offshoreoperasjoner digitaliseres gjennom et felts totale levetid. Ivar Aasen-feltet er en prøvestein. Under ONS demonstrerte Karl Jonny Hersvik, adm. direktør i Aker BP, hvordan digitale løsninger bidrar til å endre hvordan oljeindustrien opererer (akebp.com: «Aker BP and Google»). Ingeniøren framhevet hvordan medarbeidere kan ha øyeblikkelig tilgang til en mengde data på en datamaskin, et nettbrett eller en telefon. Framtiden er nå, sa han, og fikk full støtte av en representant fra Google.
I første omgang gjelder digitalisering og «data liberation» (deling på tvers av selskaper) vedlikehold og produksjon, men digitalisering er definitivt et tema også innenfor leting. Man har bare ikke kommet så langt ennå.
– Ambisjonen vår er imidlertid å ligge helt i front når det gjelder digitalisering innen «exploration», sier Glørstad-Clark.
Aller fremst i løypa ligger det å få orden på dataene. I Aker BP, som i alle andre oljeselskaper, er det et syndig kaos med et utall antall plattformer og formater. Derfor går gjerne brorparten av tiden for letegeologene (og geofysikerne) med til å gjøre relevante data tilgjengelige når et nytt prosjekt skal påbegynnes.
– Først må vi få grunnmuren på plass. Deretter er det en massiv ryddejobb som står foran oss.
Nordsjøen et kjerneområde
Så dreier det seg selvsagt om areal. TFO-systemet kan snart markere 15 år som institusjon, og mye areal har blitt resirkulert en rekke ganger, ganske enkelt fordi nye data, bedre data og andre mennesker gir mulighet til å komme opp med bedre forståelse og nye ideer.
– Vi må innse at funnene blir mindre og mindre, og at det blir vanskeligere å finne de gode prospektene. Konsekvensen, slik vi ser det, er at vi må styrke fagkunnskapen.
– Vi må på et vis jobbe i en motkonjunktur-modus, bruke dataene på en annen måte, og det er her digitalisering kommer inn i bildet. Maskinlæring, kunstig intelligens og datadeling blir viktigere og viktigere for å finne de minste prospektene.
Så hvor er det Aker BP konsentrerer innsatsen? Hvor bruker selskapet det meste av budsjettet?
– Nordsjøen er et kjerneområde for Aker BP, påpeker Glørstad-Clark.
Det forstår seg. Selskapet er operatør på flere felt. Ivar Aasen, som selskapet selv påviste med 16/1-9 i 2008, er flaggskipet (GEO 07/2015:»En lang natt på jobben», GEO 01/2018: «Alt skal vekk»). Under ONS ble Aker BP med partnere tildelt IOR-prisen etter å ha doblet reservene på Alvheim-feltet (GEO 02/2017: «Betydelig mer enn antatt»). Slikt forplikter.
Med til det store bildet hører også at Aker BP opererer oljefeltene Valhall/Hod og Ula/Tambar i Sentralgrabenen, og at selskapet er partner på Johan Sverdrup-feltet på Utsirahøyden. Vi må heller ikke glemme NOAKA (et akronym for «North of Alvheim, Krafla og Askja») der flere funn står foran en utbygging. Inntil hun gikk over i sin nåværende stilling, var Glørstad-Clark Asset Development Manager for området.
Partnerne i området er enda ikke enige om en felles utbyggingsløsning, men Glørstad-Clark fremhever hvor viktig det er for norsk sokkel å finne kommersielle løsninger der det ikke er infrastruktur. Aker BP har en klar ambisjon om å utvikle NOAKA til det neste store utbyggingsprosjektet på norsk sokkel.
– Med så mange felt som vi opererer er det selvsagt viktig for oss å være aktive rundt egen infrastruktur. Å gjøre funn tett inntil egenopererte produksjonsenheter er strategisk viktig. Hensikten er å øke volumene i haleproduksjonen på aldrende felt.
– Dette er en veldig klar strategi, og derfor jobber lete-teamene tett opp mot asset-teamene, forklarer direktøren.
Glørstad-Clark trekker fram den forestående boringen av prospektet 25/11-29 (JK) som et eksempel på at selskapet tar strategien på alvor. Lisensen ble tildelt i TFO 2017 (altså i januar i år), og formålet er å påvise hydrokarboner i Statfjordformasjonen av nedre jura alder.
– Eksemplet viser at det fortsatt er mulig med gode prospekter i svært modne områder. Med til bildet hører at vi allerede hadde kjøpt store mengder med data, slik at det var mulig å komme raskt i gang med å bore, forteller hun. Brønnen spuddes mot slutten av året.
I Norskehavet er strategien den samme. Forskjellen er at selskapet kun opererer Skarv-feltet som ble satt i produksjon i 2013. Produksjonsplatået er forbi, og tilleggsreserver rundt er velkomne.
– Vi ble tildelt flere lisenser rundt Skarv i TFO 2017, og vi planlegger for økt leteaktivitet i de nærmeste årene for å kunne fylle opp ledig kapasitet på Skarv FPSO.
– Samtidig ser vi etter nye kjerneområder. Dette kan oppnås med større funn i områder der Aker BP ikke har produserende felt, eller ved kjøp av eksisterende felt. Det er et tett samarbeid mellom leting og forretningsutvikling i Aker BP, og vi ser det som et viktig element for å lykkes med videre verdiskaping på norsk sokkel.
Leting i fokus
Aker BP har gjort en rekke oppkjøp de senere årene. Både selskaper, felt, funn og lisenser har hørt med til fangsten. Slik har selskapet utviklet seg til å bli en av de store spillerne på norsk sokkel. Oppkjøpene opererte med en annen pris enn det det er mulig å kjøpe for i dag. Timingen har med andre ord vært god.
– Det store bildet har endret seg. I dag regner vi med at funnkostnadene for olje og gass er betydelig mindre enn det vi kan kjøpe funn og felt for, og den største verdiskapingen er innen leting. Derfor er leting svært viktig for Aker BP i årene framover, avslutter Evy Glørstad-Clark.
[1] Det norske kjøpte de norske datterselskapene av Marathon Oil (2014), Premier Oil (2015) og Svenska Petroleum (2015). I 2016 ble Det norske oljeselskap enig med BP om å fusjonere med BP Norge AS. Målet var å skape et ledende, uavhengig lete- og produksjonsselskap med forankring i Norge. Aker BP kjøpte også lisensandeler av Noreco, Centrica Energy og Tullow Oil da disse selskapene la ned virksomheten på norsk sokkel.