- EM-dataene tyder på at det bare er en svært liten mulighet for at det vil bli påvist kommersielle mengder med olje eller gass i Byrkje-prospektet, sier professor Jonny Hesthammer ved Universitetet i Bergen.
- Jeg skal naturligvis være forsiktig med å uttale meg for bombastisk, ettersom jeg ikke kjenner til Byrkje-prospektet i særlig detalj, men EM-dataene er ganske entydige, legger han til.
Brønn 7218/8-1 (Byrkje) ble påbegynt 3. mars med GDF SUEZ E&P Norge som operatør og ligger på Veslemøyhøgda noen titalls km fra Johan Castberg-funnene. Brønnen skal undersøke hydrokarbonpotensialet i Kviting- og Koljeformasjonene av hhv. sen og tidlig kritt alder. Det er forventet at brønnen er ferdig boret i løpet av april.
Professor Jonny Hesthammer er en sterk tilhenger i bruk av EM-data, og i siste utgave av GEO (GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen» begrunner han med basis i statistiske analyser at EM er et svært nyttig verktøy i Barentshavet.
- Jeg argumenterer jo alltid for at EM-data må brukes integrert. Men noe av styrken til EM-teknologien er nettopp at man må ha vesentlige mengder hydrokarboner tilstede for å se en vesentlig EM respons. Det ser jeg ikke der hvor brønnen over Byrkje nå bores, sier Hesthammer.
- Da dreier ikke lenger diskusjonen seg om en mulig falsk-positiv tolkning, hvor avanserte analyser er nødvendig for å unngå at man feiltolker en EM-anomali til å representere hydrokarboner, mens resistiviteten faktisk skyldes noe annet.
Hesthammer påpeker at det likevel alltid vil være en mulighet for en falsk-negativ tolkning, dvs. at man trekker en konklusjon basert på studier av EM-data at det ikke finnes vesentlige mengder hydrokarboner tilstede, mens det faktisk gjør det.
En grunn til at noe slikt kan skje er at prospektet ligger for dypt til å registreres med EM-teknologi. Over Byrkje-prospektet ble det samlet inn EM data med fundamental frekvens på 1 Hz, noe som er høyere enn vanlig, og dette gir lavere penetreringsdyp. I tillegg kan man ha en situasjon hvor hydrokarbonreservoaret har relativt lav resistivitet som følge av høy vannmetning.
- Statistikken jeg sitter på er dessverre ikke oppmuntrende for Byrkje. Jeg vet bare om èn letebrønn (av 30) som har funnet kommersielle mengder olje, og hvor det ikke var en vesentlig EM respons (NAR < 15%). Dette var et lite oljefunn som ble gjort utenfor Vest-Afrika.
Selv om funnet var lite, så var det kommersielt ved bruk av FPSO, forteller Hesthammer.
- Basert på statistikken jeg har tilgang til, er det under fire prosent sannsynlig at Byrkje vil bli et kommersielt funn. Men det finnes naturligvis «outliers». Spørsmålet er om Byrkje vil bli en slik. Ironisk sett viser EM-data at det er tydeligere respons på en struktur like ved, uten at jeg har noen formening om hva som forårsaker denne anomalien. Men skulle operatøren finne små mengder hydrokarboner i Byrkje-prospektet, ville jeg nok kikket nærmere på dette, avslutter professor Jonny Hesthammer.