I 2019 bidro Mineralnæringen i Nord-Norge med 1100 direkte arbeidsplasser og omsatte for nærmere tre milliarder kroner. De fleste gruver og mineraluttak vi har i nord er i sunn og god harmoni med lokalsamfunnene de er etablert i.
Uttak, særlig av metaller, har satt varige spor i norsk natur. På slutten av 1900-tallet ble miljøvern tatt på alvor i næringen, og i løpet av noen få tiår har innstillingen endret seg fullstendig. Norsk lovgivning har også bidratt til dette. Flere av bedriftene vi har i landsdelen er i dag i verdensklasse på produktene de lager og hvordan de produserer disse.
Mineraler og metaller inngår i nesten alt vi bruker i dagliglivet, og behovet for disse ressursene øker stadig. Norges geologiske undersøkelse anslår at potensialet i Norge for metall- og mineralressurser er på 2 500 milliarder kroner i førstehåndsverdi. Mulighetene for å finne disse i Nord-Norge er store.
Norge er en av de største forbrukerne av mineraler i verden per innbygger, selv om vi også er de beste til å gjenbruke disse. Norge har derfor et stort ansvar for også å produsere selv, og ikke overlate dette til andre land. Særlig når de er tilgjengelig her, gir arbeidsplasser og produseres på en bærekraftig og energieffektiv måte. Og verden trenger disse mineralene dersom vi skal gjennomføre det grønne skiftet og nå FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene innen 2030.
Karin Eriksen
Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune har derfor vedtatt en felles mineralstrategi for Nord-Norge. Vi vil at denne viktige distriktsnæringen får den oppmerksomhet den fortjener fordi den skaper arbeidsplasser og verdier i mange kommuner.
I nordområdene har vi ressurser til kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Her finnes velutviklet prosessindustri, grønn energiproduksjon og teknologiutvikling i verdensklasse. Vi kan sammen bidra til et grønt skifte, samtidig som mineralnæringen selv satser på teknologi, miljøvern og HMS. Vi er også opptatt av at lokalsamfunnene – der verdiene skapes – skal få en større andel av verdiskapningen for å skape gode og attraktive lokalsamfunn.
Uttak av mineraler og metaller skaper stor diskusjon og engasjement, og møter ofte motstand. Dette gjelder særlig nye etableringer i forhold til utslipp av overskuddsmasse, urørt natur, reindrift og andre næringsinteresser. Alle uttak av mineraler fører til inngrep i naturen, avhengig av hvilket mineral det er og hvor stort uttaket er. Krav til strenge reguleringer før tillatelser gis er derfor en selvfølge. Men det er også viktig at prosessen fram til beslutninger er både forutsigbare og inkluderende. Dette sikrer at nye initiativ til utvikling av bergverksnæringa kan gjennomføres og legges fram til beslutning hos lokale og nasjonale myndigheter innenfor avklarte tidsløp.
Mineralnæringen reguleres primært av mineralloven, forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Vi ønsker en bedre koordinering av vedtak etter disse lovene i saksbehandlingen. Målet er en mer samordnet, kortere og mer forutsigbar plan- og konsesjonsprosess. Vi har hatt konstruktive diskusjoner med Norsk Bergindustri, Direktoratet for mineralforvaltning og Miljødisrektoratet om dette.
Alle utfordringer og ulemper ved et prosjekt må bli belyst allerede ved oppstart av planarbeidet. Da vil disse inngå som en del av konsekvensutredningen, noe som sikrer en forutsigbar plan- og konsesjonsprosess. Ved å benytte metoden TSM (Towards Sustainable mining) har norsk bergverksnæring innført et verktøy som sikrer god samhandling med lokalsamfunnene.
Bergverksnæringen i Sverige opplever mange av de samme utfordringene som vi har i Norge. Vi vil derfor via politiske og administrative nettverk på Nordkalotten ta til orde for en diskusjon med våre naboland om mineral- og gruvenæringens framtid og rammebetingelser. Dette er en diskusjon som må rettes mot et nasjonalt politisk nivå. Sammen vil vi få en enda sterkere stemme fra nord mot de nasjonale myndighetene.
EU vil bli en viktig medspiller i dette arbeidet. EU har satt forsyningssikkerhet til Europa på dagsordenen og peker på Barentsregionen som et av de mest interessante områdene for funn av mineraler og metaller. Kanskje ikke så rart når EU produserer 3 prosent, men forbruker 20 prosent av verdens strategiske metaller og mineraler.
Dagens rammeverk for næringen må utformes slik at en større del av verdiskapingen fra mineralvirksomheten går tilbake til lokalsamfunnet. I denne sammenhengen vises til rapporten fra Norsk Bergindustri (2014) «En offensiv mineralpolitikk med vekt på lokal verdiskaping».
Næringsvirksomhet basert på mineralressurser i samiske områder skal være til gagn for samisk kultur og lokalsamfunn. I Hamarøy kommune ser vi hvordan driften ved The Quartz Corp og Norcem Kjøpsvik bidrar til dette. Det er nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til større endringer av mineralloven der forholdet mellom gruvedrift og samiske næringer skal få en grundig behandling. Vi vil komme med innspill og bidra i denne diskusjonen før utvalget legger fram sine forslag i desember 2021.
Krav til fagkompetanse og innovasjon øker i takt med den teknologiske utviklingen i mineralnæringen. Bransjen opplever strengere miljø- og kompetansekrav, krav til effektivitet og bærekraftig utnyttelse av ressursene. Det krever at kompetansen styrkes ved universitet og forskningsmiljøer for utvikling av industri basert på mineralske ressurser. Bevilgningene til næringsrettet FoU innen feltet må også styrkes.
Større etableringer innen mineralsektoren krever mye og langsiktig kapital. Det bør utredes hvordan myndighetene kan bidra til å skaffe til veie slik kapital.
De fleste heier på det grønne skiftet, men faglig diskusjon går fort over til følelser hvis dette gir synlige inngrep i naturen der vi bor. Vi gremmes over umenneskelige arbeidsforhold for barn og andre som jobber i gruver i Kongo. Men ønsker ikke at veien til ei gruve skal skjemme utsikten fra hytta eller fjelltoppen vår. Det er menneskelig, og derfor trenger vi mer kunnskap om næringen og en grundig debatt om hvor og hvordan vi skal hente disse mineralene.
Nord-Norge og andre regioner i landet bør samarbeide for å lykkes med dette.
Da kan vi sammen med nasjonale myndigheter utvikle Norge til en ledende mineralnasjon.
LINDA HAUKLAND
(fylkesråd for plan og næring i Nordland)
KARIN ERIKSEN
(fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark)