Sår tvil om jura. Trias derimot …

Den 9. august begynte Statoil boringen av 7435/12-1 Korpfjell på Haapetdomen i Barentshavet. Statoil har satt av litt over tre uker til boringen, så resultatet kan forventes i slutten av august eller tidlig september.
Hovedprospektet er jura sandsteiner som bare ligger ca. 300 meter under havbunnen.
Men brønnen skal i henhold til forpliktelsene i lisensen bores 200 meter inn i Kobbeformasjonen av trias alder.
Korpfjell har et enormt volumpotensial, og i beste fall snakker vi om flere milliarder fat utvinnbar olje (GEO 05/2016; «Forventer milliarder av fat»). Lundin, en av partnerne i lisens 859, har uttrykt at prospektet har et “multi billion barrel potential” der arealet på lukningen er 4-5 ganger større enn Johan Sverdrup.
De-risking med geofysiske verktøy har imidlertid redusert forventningene til brønnen (geo365.no; «Bad news for Korpfjell»). Dette må sees i lys av at EM-teknologien har vist seg svært pålitelig i Barentshavet (GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen»).
Det er derfor på ingen måte gitt at det blir gjort et funn.
Svaret får vi ganske raskt. Det bør ikke ta mer enn 2-3 uker å bore ned til 1100 meter.
I sitt foredrag på NCS Exploration («De-risking gone wrong?) i mai viste PGS at jura sandsteiner i Korpfjell-prospektet kan ha porøsitet på mellom 20 og25 prosent, mens trias sandsteiner kan ha porøsitet mellom 12 og 15 prosent.
PGS sine EM-data har imidlertid ingen sterke anomalier som tilsier at reservoaret inneholder store mengder olje eller gass.
Det samme gjelder EM-data samlet inn av EMGS (“Bad news for Korpfjell“). Sub-parallelt med bunn kritt – både over og utenfor lukning – ligger et lag med høy resistivitet (se figuren). Resistiviteten er høyest utenfor strukturen, hvorpå den faller jevnt mot toppen av strukturen. Dette er motsatt av hva man skulle forvente hvis den var fylt med olje og gass. I henhold til EMGS støtter EM-dataene derfor ikke en modell der det i Korpfjell-prospektet ligger store mengder hydrokarboner i Stø/Nordmelaformasjonene.
Dypere ned – i trias – støtter derimot EM-data i kombinasjon med en seismisk amplitudeanomali, i henhold til EMGS, tilstedeværelsen av olje eller gass i et prospekt som begrenses av en forkastning.