Oljedirektoratet har nylig lagt frem resultatene av et forskningsprosjekt der det ble undersøkt om lyden fra luftkanoner hadde skadelig innvirkning på fiskefangster. Oljedirektoratet fremhever at ”følgeforskningsprosjektet er et av de største som er gjennomført noen sinne”. Innsatsen var hele 25 millioner kroner, og i utgangspunktet burde et så høyt beløp være en forsikring om at jobben er gjort grundig og godt nok.
”Prosjektet skal gi svar på i hvilken grad fisk skremmes av seismikk og hvor lenge en slik effekt varer
Havforskningsinstituttet
Ikke desto mindre var Bellona-leder Fredrik Hauge lynraskt ute, lenge før han kan ha rukket å studere innholdet, og påstod at ”rapporten er svært mangelfull”, men at den likevel er ”med på å sette en stopper for oljeutvinning i disse sårbare områdene”.
Natur og ungdom mener på sin side at undersøkelsen bekrefter at fisken skremmes av lydbølgene, og konkluderer raskt med at rapporten ikke gir noen forsikring om at sameksistens mellom oljevirksomhet og fiskeri er mulig. ”Den utopien er like fjern,” sier Ola Skaalvik Elvevold , leder i Natur og Ungdom.
Ganske negative til forskningsresultatene var også FiskeribladetFiskaren, talsavis for en interessegruppe som har presset på for å få gjennomført et slikt forskningsprosjekt, som på lederplass hevder at oljeindustrien prøver å tvinge Havforskningsinstituttet (HI) til å gi svar på noe de ikke vet.
Oljeindustriens Landsforening (OLF) har lest den samme rapporten og forstår det slik at ”seismikk gir liten effekt på fiskefangster” og at ”innsamling av seismikk i Lofoten og Vesterålen sommerstid er helt uproblematisk”. Marinbiolog Egil Dragsund i OLF finner det merkelig at Bellona kritiserer at OLF i det hele tatt bruker rapporten, ”når de [Bellona] da mer enn gjerne fortolker rapportens funn i den retning de selv ønsker”. [Kilde: olf.no].
Havforskningsinstituttet, som gjennomførte forskningen, sier i sin konklusjon at lyden ”fra seismikkinnsamlingen gav økning i fangstene for noen arter og nedgang for andre. Det ser ut til at seien delvis kan ha trukket ut av området, mens andre arter ser ut til å ha blitt værende”. I følge Oljedirektoratets pressemelding er nettopp dette ”hovedresultatene etter at Havforskningsinstituttet sommeren 2009 forsket på effektene av seismikk utenfor Vesterålen på oppdrag fra Oljedirektoratet”. I tillegg skriver imidlertid HI at ”det med unntak av garnfiske etter sei og hyse, ikke kan dokumenteres påvisbare negative effekter av seismikkinnsamlingen”. Det siste – at det ikke kan dokumenteres påvisbare negative effekter av seismikkinnsamlingen – er det visst mange som ikke har fått med seg.
Forskningsprosjektet sommeren 2009
”Det er gjennomført en omfattende og meget vellykket datainnsamling i flere perioder for å kartlegge storskala fiskefordeling, fiskeatferd og lydutbredelse i seismikkområdet og i et nærliggende kontrollområde [Nordland VII]. Det er likeledes gjennomført omfattende, kontrollerte fiskeforsøk med garn og line med innleide kystfiskebåter. Samlet har dette gitt gode data på sild og kolmule og på bunnfiskartene blåkveite, uer, sei og hyse. Datagrunnlaget som er fremskaffet i følgeforskningsprosjektet vurderes som solid, og tilstrekkelig til å gi grunnlag for vitenskapelige konklusjoner om skremmeeffekt på fisk som følge av den seismiske datainnsamlingen i området.”
Havforskningsinstituttet
Mange andre studier
La oss se litt på en ganske fersk rapport som helt har blitt glemt i all viraken. Den ble utgitt av Det Norske Veritas (DNV) i 2007 og omhandlet effektene av seismikkskyting på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr (”Effects on seismic surveys on fish, fish catches and sea mammals”).
Rapporten fra DNV baserer seg ikke på egen forskning. Den har i stedet gjennomgått all forskning vedrørende ”seismikk og fisk” som er blitt gjennomført i løpet av noen titalls år. Studiet er kommet i stand i et felles oppdrag fra oljeindustrien (herunder OLF og Oljedirektoratet) og fiskeindustrien (herunder Fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet), og i tillegg har både Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet bidratt. Å påstå at rapporten er et bestillingsverk fra oljeindustrien faller derfor på sin egen urimelighet.
I rapporten heter det at ”seismic surveys may have certain negative consequences for marine life in the nearby area. However, there are no results that indicate serious and long lasting harm to populations of fish and sea mammals.” Sagt med andre ord: Innsamling av seismikk kan ha visse skadevirkninger for det marine dyrelivet i umiddelbar nærhet av seismikkskytingen, men det er ingen ting som tyder på at det kan oppstå alvorlige og langvarige skader på verken fiske- eller pattedyrpopulasjoner.
Studiet påpeker at luftkanoner kan være skadelige og ha dødelig virkning på fisk om de avfyres i en avstand mindre enn fem meter fra fisken, og at ung fisk er mest sårbar. Likevel gis det uttrykk for at virkningene på norsk sokkel er så små at seismikkskyting ikke vil ha noen negative effekter på populasjonene.
Studier viser også til at det har blitt dokumentert at voksen fisk blir skremt av lydbølgene fra seismisk aktivitet. Denne skremmeeffekten har blitt dokumentert opp til 30 km fra lydkilden, og den kan være negativ for fisk som er på vei for å gyte eller fisk som er innenfor gyteområdene sine. Nettopp derfor har det blitt innført restriksjoner på innsamling av seismikk innen gyteområder for viktige fiskeslag. Her ser vi altså et godt eksempel på hvordan oljeindustrien har måttet tilpasse seg forskningsresultater. Presis på samme måte som fiskeindustrien har måttet tilpasse seg nye regler som et resultat av at den har gjort skader på naturen.
“ … there are no results that indicate serious and long lasting harm to populations of fish and sea mammals – DNV
Oljedirektoratets undersøkelse i fjor sommer omhandlet hvordan fiskefangstene ble påvirket av seismikkskytingen (GEO 08, 2009). DNV-studiet tok for seg den samme problemstillingen og påpekte at forskjellige studier har gitt forskjellige resultater, men at de gir gode indikasjoner på at fiskefangstene blir påvirket i en gitt avstand fra lydkilden. For den enkelte fisker kan slike reduksjoner være ille nok, men i en større sammenheng er det viktig å merke seg at det ikke er påvist at luftkanonene har påvirket populasjonene. Litt flåsete kan vi si at seismikkinnsamling i beste fall har reddet mye fisk fra å bli fanget av fiskere og på den måten hindret bestandsreduksjoner.
Fisk og seismikk kan leve sammen
– Rapporten fra Havforskningsinstituttet gikk i detaljer på en del elementer vedrørende hvilke fiskearter som ble påvirket av luftkildene, men den viktige konklusjonen var at seismisk innsamling ikke påvirker fisket i nevneverdig grad. I realiteten støtter forskningsrapporten opp om vårt syn som er at seismikk- og fiskeindustrien kan leve i sameksistens. Med noen få unntak forteller også erfaringer fra hele kloden gjennom flere tiår at dette er riktig, sier Rune Eng, Group President Marine i PGS.
Eng har lenge kjent konfliktene med fiskerne på kroppen. I årevis har PGS så vel som andre seismikkselskaper måtte tåle usaklig kritikk og løse påstander om seismikkens skadelige virkninger på fisk, fiske og fiskebestander. Han tåler kritikk, men når den fremsettes uten substans, er den vanskelig å takle. Det hjelper heller ikke at den usaklige argumentasjonen lett kjøpes av media som er ute etter store overskrifter. Samtidig har han ikke lyst til å slå alle fiskere over én kam.
– Problemet knyttes til enkelte personer og enkelte fiskerlag som har en klar politisk agenda og personlig overbevisning, sier Eng.
– Ingen er uenig i at seismikk i enkeltstående tilfeller har gitt mindre, lokale skremmeeffekter. Poenget er imidlertid at ingen har påvist langtidseffekter. Det foreligger rett og slett ikke forskning som viser noe slikt. De som hevder det motsatte, og dem er det flere av, må dokumentere påstandene sine. Det har de imidlertid ikke gjort.
Kjernepunktet i Rune Engs argumentasjon er likevel at det ikke stilles krav om dokumentasjon og forskning til fiskernes påstander. Seismikkindustrien på sin side må stadig stå til ansvar, og gjør det, nå sist gjennom det storstilte forskningsprogrammet utenfor Vesterålen.
– Vi vet at fiske og seismikk kan leve meget godt sammen. Erfaringen tilsier dette, og det foreligger forskning som viser det. Forskning som viser at seismikkinnsamling har langvarige skadevirkninger på fiske, fiskebestand og fiske foreligger imidlertid ikke.
2009. Analyse av innsamlede fangstdata for å studere effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene i Lofoten og Vesterålen sommeren 2008
2003: Reaction of sandeel to seismic shooting: a field experiment and fishery statistics study
1996: Seismiske undersøkelser til havs: En vurdering av konsekvenser for fisk og fiskerier
1996: Seismiske undersøkelser og skader på fiskeegg og larver. En vurdering av mulige effekter på bestandsnivå.
1996: Effekter av luftkanonskyting på egg, larver og yngel
1993: Seismisk aktivitet og fiskefangster: analyse av innsamlede fangstdata
HIs tilrådning
”Seismiske undersøkelser til havs bruker et luftkanonfelt med mange luftkanoner til å sende lavfrekvente lydbølger nedover i havbunnen for å lete etter forekomster av olje og gass. Voksen og halvvoksen fisk har evne til å svømme bort fra lydkilden. Larver og yngel har ikke samme evne. For å være føre var, tilrår Havforskningsinstituttet at det ikke skal foregå seismisk aktivitet i områder med gytende fisk eller med fisk i konsentrerte gytevandringsruter.”
Fiskerne har ingen ting å frykte
Erling Kvadsheim i OLF er like bastant i sine konklusjoner etter å ha satt seg grundig inn i seismikk-fisk problematikken.
– Miljødebatten rundt seismikkinnsamling kan legges død. Vi vet at seismikk ikke skader fisk, sier han.
Han legger til at de skadevirkningene som er påvist er på egg og larver i umiddelbar nærhet til lydkildene. Men siden seismikk ikke samles inn i gyteperioden for de store bestandene, så er ikke dette et problem.
– Resultatene av følgeforskningen, som ble lagt fram av Havforskningsinstituttet i begynnelsen av mars 2010, bekrefter det industrien lenge har hevdet, at sameksistens er mulig, og at innsamling av seismikk ikke medfører et betydelig problem når den gjennomføres på en tid av året med liten fiskeriaktivitet og utenfor gyteperioden.
– Følgeforskningen støtter også opp under det bildet en rekke undersøkelser av skremmeeffektene har vist, nemlig at det er store variasjoner, fra overhode ingen til markerte lokale effekter. I tillegg reagerer de ulike fiskeslagene svært forkjellig på seismisk innsamling.
Kvadsheim påpeker også at forholdet mellom innsamling av seismikk og fiskerinæringen er en arealutfordring.
– Ved å legge innsamlingen til perioder med lite fiskeriaktivitet, og ved å være i god dialog med fiskerne innenfor det aktuelle området, blir denne arealutfordringen minimal.
Om noen fortsatt skulle være i tvil om hva Kvadsheim mener, fyrer han av denne kraftsalven:
– Det kan virke som om miljøbevegelsen klamrer seg til seismikkdebatten selv om argumentene blir mer og mer tynnslitte. Hver eneste ny rapport og hver eneste ny vitenskaplig analyse som legges fram styrker industriens argumenter om at seismikkens innvrikning på fiskeriene kan minimaliseres, og at sameksistens mellom de to næringene er fullt mulig.
”Det ikke kan dokumenteres påvisbare negative effekter av seismikkinnsamlingen Havforskningsinstituttet
Kvadsheim mener derfor at det ikke vil skape problemer å samle inn seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen etter som det vil bli lagt opp til et tett samarbeid med fiskerinæringen for å koordinere seismikkinnsamling og fiske.
– Fiskerne har ingen ting å frykte, påpeker Kvadsheim og får støtte av sjefen, administrerende direktør Gro Brækken.
– Forskningen fra Havforskningsinstituttet viser at innsamling av seismikk i Lofoten og Vesterålen sommerstid er uproblematisk. For oss viser dette at vi ved god planlegging og tett samarbeid med fiskerinæring, trygt vil kunne gjennomføre seismikkinnsamling i området ved en eventuell åpning for petroleumsvirksomhet, supplerer den nytiltrådte sjefen i OLF.
På kryss og tvers i seismikkområdet
”Mens seismikkskipet ”Geo Pacific” går kurser på langs i Nordland VII og undersøker hva som er i formasjonene under havbunnen, går ”Håkon Mosby” på tvers og måler mengder av fisk og plankton i vannmassene. Området er stort, så dette går stort sett bra.”
Fra toktdagboken
Ingen sildemiddag
I Stavanger sitter en gammel ringrev som har fulgt debatten om seismikk og fisk like lenge som vi har lett etter olje og gass her i landet. Allerede som student ved NTH ble Ingebret Gausland eksponert for problematikken, da han var med og gjorde akustiske målinger i Barentshavet. Over kortbølgen hørte han en samtale mellom forskere som hadde studert luftkanoners innvirkning på fisk. Den samtalen skremte han ikke fra å starte en karriere som geofysiker i Statoil og en arbeidsdag som for en stor del har dreid seg om planlegging og gjennomføring av seismiske undersøkelser.
I dag er Gausland ”arbeidende pensjonist”, og en av få nordmenn – om ikke den eneste – som kontinuerlig har fulgt debatten om seismikkens innvirkning på fiske og fiskefangster. Derfor blir han benyttet som rådgiver i dette spørsmålet.
”Datagrunnlaget som er fremskaffet i følgeforskningsprosjektet vurderes som solid, og tilstrekkelig til å gi grunnlag for vitenskapelige konklusjoner Havforskningsinstituttet
Gausland smiler når han forteller om Statoils første møte med fiskerne tilbake i 1974.
– Vi gjorde en pulstest av luftkanonene i Storfjorden på Nordvestlandet. Ved en tilfeldighet var det samtidig en stor sildestim inne i fjorden, og etter en tidligere test i samme område var avisene fulle av skandalehistorier om at det veltet opp død sild bak båten. Statoils daværende direktør, Arve Johnsen, ville at vi skulle legge oss flate for kritikken, men heldigvis fikk jeg overtalt ham til å ta journalister og forskere med på et lite tokt. Så tok det ikke lang tid før de med selvsyn kunne konstatere at det som skulle vært sønderskutt og død sild var luftboblene fra kanonene som steg opp av sjøen noen meter bak båten.
Ingen av de som var med ble derfor servert sildemiddag. Råvarene manglet.
Etter dette var det lenge stille og rolig. Ingen laget bråk fordi det ble skutt seismikk. Men på slutten av 1980-tallet endret dette seg, for da tomme matfat på Grønland tvang grønlandsselen til norske farvann, ja da ble bestanden av kysttorsk halvert. Noen måtte få skylden.
– Under en konferanse i Bergen i 1989 serverte en russisk forsker påstanden om at seismikken var den store synderen, noe som ble tatt svært alvorlig av bl.a. OLF som bevilget midler til forskning. Hele fem forskningsprosjekter ble igangsatt i 1991-92, forteller Gausland.
– I ettertid er det lett å se at det var omtrent på denne tiden at bråket virkelig begynte.
Det ene studiet har avløst det andre, ikke bare her hjemme, også i utlandet har interaksjonen mellom seismikk og fisk vært et hett tema med mye forskning. Myndighetene i Australia, Brasil, Færøyene, Italia og USA har for eksempel alle engasjert seg.
– Fiskens gyte- og oppvekstområder har blitt viet spesiell oppmerksomhet. Det som vi har lært er at verken egg eller yngel tar spesiell skade av signalene fra luftkanonene. Noe liv går riktignok tapt, men det er forsvinnende lite i forhold til den naturlige dødeligheten. Den har bl.a. sammenheng med at yngelen også er den voksne fiskens eget matfat.
Etter alle disse årene, med mengdevis at studier, og enda flere diskusjoner med både fiskere og forskere, har Gausland gjort seg opp en klar mening om seismikkens skadevirkninger på fisk og fiskebestand.
– Det er ingen tvil om at seismikk har en skremmeeffekt på fisk, men det har også fremmede lyder fra for eksempel propeller og annen båtstøy. Lavfrekvente lyder er verst. Trykkbølgene er overraskende nok ikke spesielt plagsomme for fisken.
– Spørsmålet er likevel i hvilken grad fisken blir påvirket av luftkanonenes ”skudd”. Sannsynligvis er skremmeeffekten borte i løpet av noen få kilometer.
Ingebret Gausland hører derfor med blant dem som mener at vi kan fortsette å fiske utenfor kysten samtidig med at vi skyter seismikk. Han tror ikke luftkanonenes støy har noen langvarige innvirkninger på fiskenes oppførsel.
– Til tross for flere tiår med internasjonal forskning, er det ennå ingen som har lagt frem bevis for at luftkanonene har skadelig innvirkning på fiske og fiskebestand, konkluderer han.
Kastet håndkledet
I en leder i FiskeribladetFiskaren kaster redaktør Nils Torsvik inn håndkledet. Annerledes er det umulig å tolke han i det han medgir at hovedinntrykket av Oljedirektoratets forskningsrapport er at ”det ikke vil ha så store konsekvenser å utføre seismikkskyting i juli”.
Han forstår dette ut fra at ”fiskeaktiviteten er lav og tettheten av fisk i området liten”, foruten at han også ser fordeler for garnfiskere som kan få økt fangst fordi ”skytingen skremmer opp fisken, slik at den går i garna”. Da burde jo alt være såre vel. Men nei. For følelsene er tydeligvis sterkere enn fornuften. Hans argument er at oljeindustrien tar seg til rette som den selv vil, og derfor vil skyte seismikk akkurat når den selv mener det er nødvendig. Han glemmer helt at myndighetene allerede har vist at den kan regulere tidspunktene for når det skal være tillatt å samle inn seismikk i gitte områder. Det er ingen grunn til å tro at det samme ikke vil være tilfelle utenfor Lofoten og Vesterålen når oljevirksomheten kommer i gang igjen. Sameksistens handler om å tilpasse seg, og da må det regler til. Dette er en klar parallell til trålerne som ødela korallrev, men hvor virksomheten ble stoppet da man ble klar over de skader den påførte revene. Myndighetene reagerte raskt og stoppet denne formen for fiske i sårbare områder.
”Det ikke kan dokumenteres påvisbare negative effekter av seismikkinnsamlingen Havforskningsinstituttet
Det går også fram av Torsviks leder at han er mest bekymret for fiskernes inntekter. Et lite tap her (han nevner noen prosent) burde i så fall settes opp mot de ringvirkningene letevirksomheten har og eventuell utvinning av olje- og gassforekomster vil få for landsdelen, fiskerne og deres familier inklusive, samt bortfallet av inntekter fra salg av olje og gass som kommer hele landet til gode hvis det gjøres funn.
Konklusjonen er grei. Fiskernes talsmenn har gått tom for argumenter. Forskningsrapporten har stor verdi.
Observerer lydpåvirket fisk
Statoil er selvsagt også sterkt engasjert i debatten om fiskens adferdsmønster påvirkes av støyende luftkanoner. Først og fremst er de engasjert gjennom et større forskningsprogram «Sound and Marine Life» i regi av International Assosiation of Oil and Gas producers (OGP).
Samtidig har Statoil sine egne programmer for å forstå interaksjonen mellom seismikk og fisk bedre. Senest i fjor høst ble fiskestimer som holdt til i nærheten av Snorre B videoovervåket mens seismikkfartøy samlet inn data. Nærmeste punkt mellom lydkilden og observasjonspunktet var omlag 500 m.
– Vi hadde en ROV (Remotely Operated Vehicle) med videokamera stasjonert i nærheten av der fisken stod, men vi kunne ikke med vår beste vilje se at fisken endret adferd som følge av lydpåvirkningen, forteller marinbiolog Lars Petter Myhre i Statoil som for øvrig er sterkt engasjert i miljøovervåking og miljørisikoanalyser.
Myhre påpeker at fjorårets studium ikke på noen som helst måte var noe vitenskapelig forskningsprosjekt.
– Vi gjorde kun observasjoner, sier han.
I år er det mer på gang. På Visund-feltet, nordøst for Gullfaks, skal det til sommeren skytes et nytt seismisk 3D-program som et ledd i reservoarovervåkingen (4D). På plattformen på feltet er det allerede stasjonert en ROV som brukes til å utføre manuelle operasjoner på brønnhodene på havbunnen. Den vil bli brukt til å filme ansamlinger av fisk og studere reaksjonene mens det skytes seismikk. Myhre presiserer at heller ikke dette eksperimentet må oppfattes som et vitenskapelig forskningsprogram. Hensikten er likevel å få en bedre forståelse av hvordan fiskens oppførsel blir påvirket av lydbølgene.
Kjemper mot usakligheter
Det skulle derfor herske liten tvil om at både oljeselskapene og seismikkindustrien har tatt utfordringen med å få en bedre forståelse av seismikk-fisk problematikken. Spørsmålet er om miljøvernorganisasjonene og fiskerne og deres organisasjoner er like seriøse.
Så langt er det ikke noe som tyder på at de er villige til å honorere verken observasjoner eller forskningsresultater. Seismikk- og oljeindustrien vil fortsatt måtte kjempe mot usakligheter.