- Vi ligger ikke med brukket rygg, fremholder adm. direktør Ivar Fossum i Nordic Mining. Men han innrømmer gjerne at han er litt oppgitt. For det politiske spillet tar litt større plass enn han egentlig liker.
Fossum har faktisk Miljøvernministerens egne ord for at beslutningsvegringen om gruvedrift i Naustdal er en blanding av fag og politikk.
- Vi er ofre i en politisk dragkamp. Men i vårt tilfelle vil fornuften seire. For Staten har gode erfaringer med sjødeponi, og alle vil etter hvert innse at Engebøfjellet er et bærekraftig prosjekt, legger han til, og det er vanskelig ikke å tro ham, for sjefen i Nordic Mining er igjen på offensiven.
Bakgrunnen er – (veldig) kort oppsummert – følgende:
Gjennom seks lange år har det unge gruveselskapet Nordic Mining investert knalltøft for å sette i gang produksjon av rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har formelig haglet med kostbare utredninger. Resultatet er at det ambisiøse industriprosjektet, til tross for et massivt press fra miljøvernforkjempere og fiskeriinteresser som ikke liker sjødeponi, har fått full støtte i de to kommunene som er sterkest berørt. Nærings- og handelsminister Trond Giske har heller ikke lagt skjul på at han anbefaler utbygging. Det samme har SP-lederen Liv Signe Navarsete gjort uttrykk for på sitt sognemål. Onsdag 13. mars legger så Giske frem Strategi for mineralnæringen. Den lover «forutsigbarhet» for bransjen. Kursen på Nordic Mining-aksjen stiger. Like etter (!), samme dag, forteller Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at han i første omgang ikke kan gi tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet. Han vil ha flere utredninger før han kan ta en beslutning. Kursen på Nordic Mining-aksjen faller.
Ingen ville ha klandret sjefen i gruveselskapet om han fremdeles hadde vært nede for telling. Men, allerede få uker etter sjokket, er han fullt oppegående. Og på hugget.
– Vi har i ettertid hatt flere møter med departementet, og jeg opplever at Miljøvernministeren er veldig konstruktiv, forteller han, så det gode smilet er tilbake.
– Forutsetningen hans er imidlertid at det foreligger et enda bedre kunnskapsgrunnlag, og vi har derfor hatt flere møter med departementet, også med ministeren selv, for å belyse hvordan kunnskapsinnhentingen kan effektiviseres i den hensikt å få en avklaring snarest mulig.
Fossum fremhever at prosjektet har flyttet seg betydelig etter den 13. mars. Den slutningen baserer han på at Miljøvernministeren selv mener at sjødeponi er det beste alternativet. Departementets egen gjennomgang av landdeponi viser nemlig at det av miljømessige grunner ikke er bedre enn sjødeponi. Det er definitivt en god nyhet.
Ministeren har også uttrykt at han vil arbeide for en så rask avklaring som mulig, blant annet ved at måleresultater, under de utredningene som departementet har krevd, evalueres kontinuerlig mens det måles.
Fossum merker seg også at kjemiske tilsetningsstoffer i oppredningen ikke er et tema i brevet fra Miljøvernministeren. Det betyr, mener han, at kunnskapsgrunnlaget egentlig er godt nok.
Fossum ser like fullt det paradoksale i at Miljøverndepartementet spiller en avgjørende rolle for beslutningen om å si nei til gruvedrift. Det kan virke som om departementet spiller en mer avgjørende rolle enn både mineralloven og mineralstrategien.
– Mitt spørsmål er hva som er viktigere enn å skape 500 arbeidsplasser i en region som ikke har fått noe fra oljevirksomheten, til tross for at olje- og gassfeltene ligger rett utenfor kysten.
Han trekker frem en plansje som viser hvilke fylker som har fått flest arbeidsplasser. Rogaland ligger selvsagt på topp. Sogn og Fjordane ligger på nivå sammen med Buskerud. Så vidt foran Østfold.
Foreløpig har altså Naustdals egen minister satt kjepper i hjulene for en betydelig arbeidsplass. Men siste ord er ikke sagt. Om bare et år eller to kan vi se begynnelsen på et nytt norsk gruveeventyr.
– Jeg tror fornuften vil seire, gjentar adm. direktør Ivar Fossum.
«Det ligg ikkje føre tilstrekkeleg grunnlag til å treffe avgjerd i Engebøsaka. Miljøverndepartementet kan difor ikkje godkjenne reguleringsplanen eller gje utsleppsløyve etter forureiningslova. Miljøverndepartementet meiner det er behov for meir kunnskap om det planlagde sjødeponiet før vi kan ta stilling til motsegna til reguleringsplanen og søknad om utsleppsløyve etter forureiningslova.»