Vi leser til stadighet om skred og steinsprang som rammer norske veier. Kanskje har du selv kjørt langs en smal, svingete vei i sommer, omgitt av bratte fjellvegger, og spurt deg selv når neste skred eller steinsprang kan inntreffe.
Dessverre er det ikke bare utsatte riksveistrekninger som rammes av skred og steinsprang i Norge – problematikken gjelder også europaveiene.
Nå har Transportøkonomisk institutt (TØI) satt en pris på norske trafikanters angst for skred. I rapporten Verdien av ubehag ved skredrisiko har instituttet undersøkt betalingsvilligheten for å redusere skredrisikoen.
Gjennom et valgeksperiment har forskerne funnet at nordmenn i gjennomsnitt er villige til å betale 3,70 kroner per reise for å redusere skredfrekvensen med ett skred per år, og 0,13 kroner per meter reduksjon i skredbredde.
For et skredpunkt med ett forventet skred på 10 meters bredde årlig, tilsvarer dette 5 kr per trafikant per reise – en sum som fanger opp ubehaget ved å kjøre på en vei der steinene kan rase når som helst.
– Jeg brøt ut i spontan applaus da jeg hørte om dette. Jeg tror du må være vestlending for å skjønne frykten av å måtte ut på rasfarlige veier, og hvorfor mørke tunneler kan være den tryggeste delen av reise, sier Jon Askeland (Sp), fylkesordfører i Vestland, til NRK.
En gamechanger for veiprioriteringer
TØIs funn kan få store konsekvenser for hvordan vi prioriterer veiprosjekter. I samfunnsøkonomiske analyser (nyttekostanalyser) har skredrisiko tidligere fått liten plass, da fokus ofte har vært på tidsbesparelser og ulykkeskostnader.
Nå gir den nye regneregelen et matematisk uttrykk for skredangst, som kan løfte skredsikringstiltak i prioriteringskøen. For eksempel viser analyser for E134 arm til Bergen at redusert ubehag ved skredrisiko kan gi en velferdsgevinst på opptil 4,7 milliarder kroner for enkelte utbyggingsalternativer.
På E39 Våtedalen og Fv. 63 Geiranger-Eidsdal er denne nyttekomponenten ofte avgjørende for å gjøre skredsikringstiltak lønnsomme.
