Bransjeorganisasjonen Norsk olje & gass (NOROG) er skuffet over at regjeringen ikke viderefører den gjeldende definisjonen av iskantsonen i Barentshavet. Men organisasjonen er glad for at den nye definisjonen gir basis for fortsatt næringsvirksomhet i de åpnede områdene i Barentshavet sør.
– Det er viktig med forutsigbarhet for de utvinningstillatelsene myndighetene har tildelt, sier Knut Thorvaldsen, administrerende direktør (konst.) i Norsk olje og gass etter at regjeringen i dag la frem forvaltningsplanene for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak.
Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for hvordan det kan skapes verdier gjennom bærekraftig bruk av viktige naturressurser i havområdene, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
«Det som er lagt fram i dag, vil i svært liten grad berøre den åpne delen av Barentshavet,» sier letedirektør Torgeier Stordal til tu.no.
Oljedirektoratet ville egentlig beholde dagens grense, mens Miljødirektoratet, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet ønsket at grensen skulle gå der det er 0,5 prosent sjanse for is, som er sør for regjeringens forslag.
Hva er iskanten?
Industri Energi er på sin side ogaå skuffet over at iskanten trekkes noe lenger sørover, men mener samtidig at den ferske forvaltningsplanen for Barentshavet støtter opp om de lange linjene i ressurs- og forvaltningspolitikken.
– Vi er selvsagt skuffet over at iskant-grensen trekkes lenger sør, men vi har lenge innsett at grensen for iskanten ikke kom til å bli dynamisk, men politisk bestemt. Det viktigste framover er at det skapes en bred enighet om rammene for olje- og gassnæringen, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
KrFs leder Kjell Ingolf Ropstad mener regjeringen har tatt en god beslutning.
– Å endre betingelsene [for oljeindustrien] betydelig nå, ville vært svært krevende, sa han i forbindelse med fremleggingen.