Sokkelvika, Nordreisa i Troms 7. mai 1959
Her lå fem gardsbruk i et terreng som slett ikke ble regnet som farlig. Fra bukta skrånet bøene opp mot skogkanten der ei li steg opp til knauser på et par hundre meters høyde. I grenda bodde 29 mennesker denne kvelden 7. mai 1959, og alle holdt seg innendørs i det sure været med regn og sludd. Det hadde for øvrig regnet kraftig i de siste to dagene.
Folk kastet vel av og til et blikk ut gjennom vinduet mot fjorden som lå grå og gruggen. Utenfor stranda i Sokkelvika var det meget langgrunt, tidevannsforskjellen er hele 3 meter, og ved fjære sjø blir 50 meter av leirbotn tørrlagt. Seint på denne ettermiddagen kom det lavvann, og de som kikket ut i den våte mai-skymingen, så at den dagen ble det ekstra stor fjære, såkalt spring-lavvann.
En halv time etter at det hadde begynt å flø igjen, kom tre kraftige drønn og rystelser i grunnen, og i jorda langs vika oppsto sprekker på flere steder. Og plutselig gled hele strandsonen ut.
Gjennom vinduene kunne folk se jordmassene velte ned i sjøen, og de følte at alt omkring dem tok til å røre på seg, og på noen sekunder raste det ene etter det andre huset ut i fjorden. Sjøen fosset inn over dem, og bygningene ble kastet rundt som i en virvelstrøm. Et eldre ektepar var akkurat i fjøset og mannen sprang ut for å orientere seg. En sprekk åpnet seg rett foran føttene og han klarte så vidt å hoppe over til fast bakke, men perpleks stirret han bakom seg og så kona bli begravd i leirmassene.
Rett etterpå reiste det seg høye flodbølger mot land og rev vekk alt som var.
Katastrofen var startet ute i vika ved et undersjøisk leirskred av kolossalt omfang på havbotnen fra 20-30 meters dyp. Derfra forplantet skredet seg nedover botnen med stor fart, og så kom de bakenforliggende leirmassene i strandsonen i bevegelse. I alt raste minst 3 millioner m3 ut, og dette forårsaket at tre flodbølger på mange meters høyde slo mot land og ødela resten av husa som sto igjen i vika, og knuste eller druknet folk og dyr. Bølgene var så høye at i Sørkjosen, 5 km unna, ble de målt til 4 meter.
Et hus holdt seg utrolig lenge flytende, der Alf Jacobsen og kona med et lite barn oppholdt seg i 2. etasje. Med fossende sjøer i hælene hadde også de tre andre barna berget seg opp, og alle krøp så videre ut på hustaket. De klamret seg fast i to timer i vind og snødrev før det kom en båt med hjelp, og alle seks ble reddet. Rett etter vippet hele huset rundt og forsvant i sjøen.
Redningsarbeidet kom egentlig nokså raskt i gang og snart var 20 båter ute å lette. Og foruten Jacobsen-familien, ble to mennesker til reddet, men de søkte forgjeves etter de andre. En stor del av grenda Indre Sokkelvika var bokstavelig talt forsvunnet fra jordens overflate. 17 mennesker ble tatt av bølgene og så mange som 9 av disse omkom. Bare fire av de døde ble noensinne funnet igjen. Fire våningshus, tre fjøs med all buskap, fem naust og tre motorbåter og mange småbåter ble borte i Reisafjorden. Stedet ble etter dette fraflyttet.
Skrevet av Astor Furseth