Det startet med oljefeltet Alba i britisk sektor av Nordsjøen. Feltet ble funnet i 1984, og geologene tolket reservoaret som sandsteiner avsatt fra «high-density turbidity currents».
I dag vet vi bedre.
Takket være blant annet Andrew Hurst, professor i Production Geoscience ved University of Aberdeen i Skottland, skjønte operatøren etter hvert at reservoaret består av mobiliserte sandsteiner, eller injektitter.
– En helt annen avsetningsmodell betyr selvsagt svært mye for hvordan feltet har blitt boret opp og produsert, sier Hurst, med sedvanlig britisk «understatement».
Historien om Volund-feltet i norsk sektor har mange likhetstrekk med historien bak Alba. På halvdagsseminaret i serien Hydrocarbon Habitats sist uke (der det var nærmere 150 deltakere fordelt på de 2 dagene, og med 24 oljeselskaper til stede), fortalte Nicholas Satur og Ivar Skjærpe i Aker BP om suksessen selskapet har hatt med å utvikle et reservoar bestående av injeksjonssander.
– Injektittreservoarer har alltid gode reservoaregenskaper, påpekte Hurst, og fikk god støtte fra Aker BPs geologer basert på deres erfaringer.
– Det spesielle med disse reservoarene er god «connectivity». Det er alltid god kommunikasjon mellom sandene, og utvinningsfaktoren er høy fordi både porøsiteten og permeabiliteten er eksepsjonelt god.
Ivar Skjærpe viste hvordan knappe ti millioner fat utvinnbar olje i satellittfeltene Viper og Kobra var blitt svært lønnsomme for Aker BP. Spesielt fascinerende var det å se hvordan erfaringene fra Volund har blitt utnyttet maksimalt, og hvordan overraskelser under boring av dehorisontale produksjonsbrønnen kan utnyttes positivt når både fagfolkene og ledelsen er på hugget.
Godt faglig arbeid med disse brønnene har gitt mange lønnsomme produksjonsbrønner.
Injektittreservoarer er fortsatt litt eksotisk, og lærdommen fra de siste årene er at de representerer frittstående akkumulasjoner (Alba, Volund) så vel som tilleggsreservoarer i felt med reservoarer bestående av dypmarine avsetninger (for eksempel Balder, Grane).
Ny kunnskap, og ikke minst bedre seismikk, viser at injektittreservoarer kan være mer vanlig enn vi har trodd så langt. På seminaret viste både PGS og CGG data der injektittreservoarer reprsenterer mulige prospekter. Men også i Barentshavet kan det finnes injektittreservoarer. Basert på en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø viste Polina Safronova i Engie eksempler på slike avsetninger i Sørvestnagetbassenget.
Mange av foredragsholderne var av den oppfatning at injeksjonssander representerer en letemodell hvor det fortsatt er mulig å finne en mengde gode prospekter. Med 3D seismiske data blir jobben mye enklere.