«Tørr brønn sørøst for oljefunnet Wisting», skriver Oljedirektoratet i en pressemelding 15. mai. Det overrasker ikke Jonny Hesthammer, professor ved Universitetet i Bergen og adm. dir. i Atlantic Petroleum Norway, det minste.
– Jeg tror dette blir en tørr brønn, eller i beste fall et ikke-kommersielt funn, sa Hesthammer til geo365.no for drøye to uker siden («EM-data indikerer tørr brønn»), lenge før borkronen gikk inn i reservoarbergartene.
Brønnen 7324/8-2 (Bjaaland) er boret rett sørøst for oljefunnet 7324/8-1 (Wisting). Hensikten var å påvise petroleum i reservoarbergarter av mellomjura til sen trias alder (Stø- og Fruholmenformasjonen). Sekundært letemål var å påvise petroleum i reservoarbergarter av mellom- til sen trias alder (Snaddformasjonen). Brønnen påtraff gode reservoarbergarter, men var altså tørr.
Hesthammer baserte sin antakelse på at det ikke var en klar EM-anomali over prospektet.
– Min forståelse er at det ikke er noen EM-anomali der hvor brønnen skal bores. Det er sannsynligvis negativt for utfallet av brønnen, ettersom EM ser ut til å ha fungert veldig bra i dette området med brønnene Wisting Main, Wisting Alternative, Hanssen, Mercury, Apollo og Atlantis, sa Hesthammer til geo365.no.
– Det vil derfor overraske meg om denne brønnen blir et kommersielt funn, men med et tydelig forbehold fordi jeg ikke har tilgang til dataene, konkluderte Hesthammer. Nå vet vi at han hadde helt rett.
Troen på Wisting-prospektet var derimot langt på vei tuftet på CSEM-data fra EMGS («Oljefunn som bestilt»). De viste en klar anomali over strukturen, og det forelå et klart sammenfall mellom det seismikken og CSEM-dataene viste.
Hesthammer kan derfor med tilfredshet slå fast at EM-metoden med fordel kan brukes til de-risking i Barentshavet. Det bør vurderes om EM bør bli en del av arbeidsforpliktelsen ved fremtidige boringer i Barentshavet. Tørre brønner er det jo ingen som ønsker.