Dette er saken
I januar 2023 publiserte Sokkeldirektoratet (Sodir) sin ressursvurdering for havbunnsmineraler på norsk sokkel. Rapporten konkluderte med store, tilstedeværende ressurser i sulfid- og skorpeforekomster innenfor området som da var foreslått for åpning.
Høsten 2023 publiserte Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt eget estimat for kobber i sulfidforekomstene. Denne rapporten ble nylig oppsummert i en artikkel på geo365.no: NGU med nytt ressursestimat for norsk sokkel
Kort fortalt har NGU regnet seg frem til at det (kun) finnes halvparten så mye kobber i sulfidforekomstene på norsk sokkel som hva Sokkeldirektoratet har beregnet.
Sokkeldirektoratet har basert sin ressursvurdering på marine sulfidprøver, mens NGU har gjort sine estimater basert på et datasett bestående av tilsvarende forekomster på land (VMS-forekomster), som de mener er et mer robust og representativt datasett.
Sokkeldirektoratets ressursvurdering gir estimater for mengden av alle relevante metaller i både sulfid- og skorpeforekomstene innenfor det utredningsområdet (592 500 km2). Den inkluderer dataene NGU har brukt, men er altså langt mer omfattende enn NGUs rapport.
Det er viktig å merke seg at NGU har utarbeidet ressursberegning kun for kobber fra sulfidforekomster. De har benyttet samme statistiske metoder som Sokkeldirektoratet og NTNU har gjort for ressursberegning og er i så måte i godt selskap. Dette vil si at de beregner ressursene med Monte-Carlo-simuleringer av fordelinger for forekomst-størrelse, gehalt, og antall forekomster pr areal.
Tallene deres er svært like Sokkeldirektoratets, unntatt for gehalt, der de oppgir sin median på 1,47 % kobber, mens de har beregnet at Sokkeldirektoratet bruker et veid gjennomsnitt på 2,27 %. Men et veid snitt må sammenlignes med det aritmetiske snittet, ikke medianen. NGU oppgir ikke det aritmetiske snittet for sine beregninger, men ut fra de oppgitte tallene ser det ut til at det ligger på ca. 1,7 %. Det er fortsatt lavere enn Sokkeldirektoratet sin snittverdi (ca. 25 % lavere).
Tilsynelatende står da slaget om hva som er det riktige tall for kobber-gehalt, altså NGUs 1,47 % eller Sodirs 2,27 %.
I denne sammenhengen siteres NGU slik: Gehaltene har stor betydning for hvorvidt en mineralforekomst er økonomisk drivverdig. Bjerkgård mener at en forekomst med en kobbergehalt på rundt 1,5 prosent kan være lønnsom på land, om forekomsten er stor nok.
Ja, men nå må man ikke blande sammen et total-estimat for et stort område med størrelsen og lønnsomheten på de enkelte prospekter. Det er jo slik at man selv til havs vil finne mange forekomster som ligger på høyere gehalter enn NGUs median, ja til og med høyere enn Sokkeldirektoratets veide snitt! Mange av disse må man regne med kan bli lønnsomme, og det er disse man vil lete etter. Det blir som ellers i letingen etter naturressurser: når man har knekt koden, finner man gjerne de største først.
Videre er NGU kritiske til de data som Sokkeldirektoratet (og andre) har basert sine estimater på. NGU mener at de marine sulfidprøver som er analysert til nå, ikke er representative som helhet og bør derfor ikke brukes for ressursestimering. Dessuten er de for få. NGU mener at deres fremgangsmåte med å basere hele estimatet på 109 forekomster i ofiolitter på land vil gi mye sikrere tall enn dem Sokkeldirektoratet (og andre) har publisert.
Etter vår oppfatning er det utillatelig å fjerne data kun fordi de oppfattes som usikre. Vår oppfatning av et godt ressursestimat av uoppdagede ressurser er at vi må ta vare på usikkerhetene så godt vi kan. Det er i usikkerhetsspennet at mulighetene viser seg fram – både på nedsiden og oppsiden. Så lenge en analyse av gehalt er riktig, kan den brukes til å vurdere og vekte spredningen i et datasett selv om den i seg selv ikke er representativ som sådan. Det er ingen garanti for at en database i sin helhet på dette stadiet blir mer representativ ved å renske den ned til kun de «gode» dataene.
Når det gjelder et totalestimat for et område, er Sokkeldirektoratet av den oppfatning at jo mer data til rådighet, jo bedre. Det er kun et spørsmål om bruken. Sokkeldirektoratet har derfor brukt alle marine data fra egne undersøkelser og publiserte kilder, i tillegg til landdata. I vår rapport viser vi hvordan vi har sammenholdt de marine datasettene med et datasett med 109 forekomster på land (fra NGUs Fennoskandia-database) for å vurdere hvilket usikkerhetsspenn vi bør ligge på, både på størrelse, gehalter og tetthet av forekomster. Vi har bevisst søkt å ikke være for optimistisk eller for pessimistisk og mener at våre tall er faglig meget godt begrunnet og dokumentert i rapporten.
I sammenheng med at NGU rensket sin database til 109 forekomster, gjorde de en kvalitetssikring (og oppgradering med sporelementer) av de geokjemiske analysene i et datasett for sulfidforekomstene i fem områder i ofiolittkomplekser i Norge: Bømlo, Karmøy, Løkken, Stavenes-Solund, og Vågåmo (se Table 3 i NGUs rapport).
I rapporten sier de om dette datasettet: Data from the Norwegian ophiolite-hosted deposits are consistent and thus regarded as representative. Slik det er formulert, ser det ut til at disse fem er representative for VMS generelt.
Sokkeldirektoratet kunne ikke la være å merke seg at sulfidene i fire av disse kvalitetssikrede (og representative) datasettene har gjennomsnittlige kobber-gehalter mellom 2,15 – 2,33 % (aritmetiske gjennomsnitt, ikke median) – altså tett opp mot det Sokkeldirektoratet bruker i sin ressursvurdering.
HARALD BREKKE
Seniorgeolog i Sokkeldirektoratet og medlem av FN-kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense