Nord-Sverige høsten 2010. To bitte små samfunn, Sahavaara og Kaunisvaara, nær grensen til Finland forbereder seg på at ingeniører og gruveslusker skal komme med store maskiner og tungt utstyr for å vrenge innvollene ut av den eldgamle bergrunnen. Oppstarten på en ny gruve med to store dagbrudd er like om hjørnet.
– Alle tillatelser er på plass. Nå er det bare finansieringen det står på, og den regner vi med skal være ordnet før vinteren kommer, forteller Anders Hvide, arbeidende styreformann i Northland Resources.
– Og befolkningen i denne fraflyttingskommunen støtter prosjektet fullt ut, fremholder han.
Så da skulle det bare være ”straka vegen” mot full produksjon. Alle snubletråder er overvunnet.
Hvide styrer et selskap med hovedkontor i Luleå der det (foreløpig) sitter en stab på omtrent 70 geologer, ingeniører og økonomer som har et felles mål: å komme i gang med anleggsarbeidet så raskt som mulig, slik at planen om å være i full drift og levere et høykvalitetsprodukt i 2013 kan holdes.
Styrelederen er akkurat tilbake fra et krevende ”road show” med besøk på flere kontinenter. Sammen med adm. direktør Karl-Axel Waplan (tidl. adm.dir. i Lundin Mining) har han besøkt investorer og fondsforvaltere i den hensikt å få finansieringen på plass. Prosjektkostnaden er anslått til ca. 4,1 milliarder kroner. I bagasjen har de hatt med seg det endelige lønnsomhetsstudiet som viser at en ny jernmalmgruve langt inne i Lappland vil gi god økonomi. Svært god økonomi.
– Investeringene skal være tilbakebetalt innen fem år i henhold til lønnsomhetsstudiet, sier Hvide.
Hvide skryter for øvrig av ledelsen som har betydelig gruveerfaring fra bl.a. Boliden, LKAB og Lundin Mining. De har alle sammen gått fra gode jobber i etablerte selskaper for å være med på oppstarten av en ny jernmalmgruve. Kunnskap og kompetanse er derfor ikke mangelvare i det seks år gamle gruveselskapet.
Siste: I siste halvdel av november slapp Northland nyheten om at selskapet har forhåndssolgt jernmalm for ca. 35 milliarder kroner.
– Det betyr at vi er utsolgt de neste åtte årene, sier en godt fornøyd styreleder til GEO.
Tre selskaper har inngått ”long-term off-take agreements” hvor Standard Bank har forpliktet seg til å ta 60 prosent av volumet, mens Stemcor og Tata Steel tar 20 prosent hver. Standard Bank skal alene selge unna tre millioner tonn jernpellets per år.
Jernmalm
Jernmalm består av enten magnetitt (Fe3O4) eller hematitt (Fe2O3). Når mineralene varmes opp i et reduserende miljø, dannes jern (Fe). Nesten all jernmalm benyttes til fremstilling av stål. Jernmalm utvinnes i omtrent 50 land. Kina, Brasil, Australia, India og Russland er verdens største produsenter. Russland og Australia har de største reservene.
Kilde: USGS
Midt i smørøyet
Innvollene i den nordsvenske berggrunnen er rike på metaller. Det prerkambriske grunnfjellet har i langt mer enn hundre år vært raust. Det har lagt grunnlaget for flere gruvesamfunn langt utenfor allfarvei og gitt store eksportinntekter til den svenske staten. Metaller er for denne delen av Sverige det oljen er for Norge.
– Innenfor en sirkel med radius på 200 km med sentrum i vårt jernmalmfelt finner vi 5-6 gruver, herunder Kiruna (LKAB; jernmalm), Malmberget (LKAB; jernmalm) Aitik (Boliden; kobber, gull og sølv), Tornio (Outukumpu, krom). Så må vi heller ikke å glemme den nyåpnede gruven Suurikuusiko ikke langt byen Kittilä (Agnico-Eagle; gull; GEO 08/2003) på finsk side, forteller Hvide.
– Dessuten er det stor prospekteringsaktivitet i området, og flere forekomster er i ferd med å bli nøye undersøkt. Vi har selv påvist flere gode prospekter på svensk side, samt en svært lovende jernmalmforekomst på finsk side. Hannukainen kan være i drift ca. to år etter Kaunisvaara.
Men først er det Kaunisvaara med de to enkeltforekomstene Tapuli og Sahavaara som står for tur.
– De to malmkroppene inneholder til sammen 175 millioner tonn jernmalm (hhv. 26 og 41 prosent jern), og planen er at de hver for seg skal produsere seks millioner tonn malm per år som skal oppgraderes til fem millioner tonn konsentrat med 69 prosent jern, forteller Hvide.
Til sammenligning produserer LKAB drøyt 30 millioner tonn pellets og konsentrat i Kiruna og Malmberget[1], Sydvaranger Gruve (GEO 06/2009, GEO 03/2010) har et mål om å produsere rundt tre millioner tonn konsentrat per år (GEO 06/2010), mens Rana Gruber (GEO 03/2004) har en årlig produksjon på omtrent 1,5 millioner tonn malm.
I Norden er LKAB en gigant, med operasjoner både i Kiruna og Malmberget, men i verdenssammenheng er de likevel bare som smågutter å regne. Verdens totale produksjon av jernmalm er drøyt to milliarder tonn, med brasilianske Vale, australske BPH Billiton og engelske/australske Rio Tinto som de tre dominerende selskapene.
Ikke desto mindre betyr gruvedriften mye for det nordsvenske samfunnet. Uten den hadde de øde villmarksområdene i retning Norge vært enda villere.
[1] I 2009 leverte LKAB 18,7 mill. tonn jernmalmprodukter og 14,3 mill. tonn pellets.
Stor metallprodusent
Sverige er en betydelig metallprodusent innenfor EU. I 2008 stod landet for følgende andeler: 89 % jern, 36 % gull, 33 % bly, 21 % sink og 8 % kobber.
Kilde: Nordic Steel & Mining Review 3/2010
Minst 20 års driftsperiode
Det blir store dimensjoner over de to gruvene i Kaunisvaara. For i det hele tatt å komme ned til fjellet og malmen må et tykt teppe med overdekning fjernes. Totalt 23 millioner tonn torv og morenemateriale skal bort.
– Mens det i Tapuli vil bli tatt ut tre ganger mer gråberg enn malm, er det femgangen som vil gjelde i Sahavaara. Så når virksomheten er i full sving, må det brytes malm og gråberg i størrelsesorden 60-70 millioner tonn per år. Det er omtrent det samme volumet som Boliden bryter i Aitik. Ingen norske gruver er i nærheten av så stor bergfangst, opplyser Hvide.
Det er Tapuli som vil bli satt i drift først. Det er her tillatelsene er på plass. Går alt etter planen, vil produksjonen komme i gang sent i 2012, mens Sahavaara vil starte omtrent 18 måneder etter. Gruven med de to dagbruddene og oppredningsanlegget skal være i full produksjon i 2014 med fem millioner tonn jernmalmkonsentrat per år.
Malmen vil først bli knust i hvert av de to driftsområdene som ligger et par kilometer fra hverandre, og deretter sendt til et felles oppredningsverk for oppkonsentrering.
Gråberget vil bli lagret på to forskjellige steder, i tilknytning til hvert av dagbruddene, mens omtrent 55 millioner tonn avgang fra oppredningsanlegget krever et eget deponi.
– Med de reservene som er påvist så langt vil gruvene ha en levetid på nesten 20 år. Med de tilleggsressursene som vi er i ferd med å utvikle, vil det likevel overraske om ikke gruvedriften fortsetter i mange flere år enn det som prognosene våre foreløpig viser, sier Hvide.
Hannukainen kan alene gi ytterligere to millioner tonn jernmalmkonsentrat per år. I disse dager forberedes et mulighetsstudium.
– Flere av de andre prosjektene vi nå undersøker vil kunne utvikles til nye gruver nå som ny infrastruktur er i ferd med å komme på plass, mener Hvide.
Fordel med magnetitt
Malmen i Kaunisvaara er ikke spesielt rik. Den er imidlertid av god kvalitet, og konsentratet som vil bli fremstilt skal inneholde hele 69 prosent jern. I kombinasjon med flere andre positive faktorer vil prosjektet derfor gi god økonomi.
– Standard oppredet jernmalm inneholder 62-63 prosent jern, mens vi vil produsere et konsentrat med 69 prosent jern, noe som gir en bedre pris ved leveranse til kai, påpeker Hvide.
I Kaunisvaara består ressursen av magnetitt. Det er det som stålverkene helst vil ha, til tross for at hematitt inneholder mer jern enn magnetitt (55+% versus 25-40%).
Magnetitt er eksotermisk. Det betyr at den produserer varme når den varmes opp, og derfor kreves det mindre energi i prosessen med å fremstille jern med magnetitt som råstoff. Stålverkene sparer dermed opp til seks dollar per tonn.
– Vi kommer også til å levere et produkt som har lav fuktighet, samt et lavt innhold av både silika, svovel, fosfor og andre urenheter. Alt dette bidrar til en god pris.
– En annen fordel med malmen vår er at magnetitten er ”ferdigknust”. Ved bruk av standard ”sinter” hematitt må pelletsverkene knuse råstoffet ned til ønsket størrelse. Det slipper stålverkene med vårt konsentrat. Dermed spares ytterligere tre dollar per tonn, sier Hvide.
Til sammen gir dette god økonomi. Nåverdien er beregnet til omtrent 2,9 milliarder kroner, og alle oppstartskostnader skal være tilbakebetalt innen fem år. Hvide har derfor stor tro på at aksjekursen i tiden fremover mot produksjon. I lønnsomhetstudiet brukte man en langsiktig pris på 100 dollar per tonn for jernmalmskonsentratet. Hadde man lagt inn dagens jernmalmspris, hadde man fått en nåverdi på ca. seks milliarder kroner.
Endestasjon Narvik
En ny jernmalmgruve i Nord-Sverige er også positivt for Norge. Fra før vet vi at LKAB kjører et jernmalmkonsentrat de 226 km fra Kiruna og ned til Narvik. Nå vil Northland Resources benytte seg av den samme jernbanen.
Ulempen er at gruvene ligger lengre mot sørøst på et sted som mangler jernbaneforbindelse. Derfor er det nødvendig å kjøre malmkonsentratet 150 km på lastebil før toget overtar. Likevel er Narvik altså valgt. Det fordrer en forklaring.
– Med Narvik som havn vil malmen lastes om bord i en isfri havn på store båter (Cape Size) som går direkte til kunden. I Bottenviken, som er et nærmere alternativ, benyttes mindre skip som krever omlasting i Rotterdam, og det er noe kunden egentlig ikke liker, sier Hvide.
– Fremfor alt gir Narvik en bedre økonomi. Vi mener at vi øker marginen med ca. sju dollar per tonn ved å bruke Narvik som utskipningshavn, sier Hvide.
Havneledelsen og kommuneadministrasjonen i Narvik er selvsagt godt fornøyd, og etter et bystyrevedtak 23. september starter nå oppgradering av havnen. Investeringen er på ca. 250-300 millioner kroner.

Robust prosjekt
Northland Resources er notert på børsen både i Oslo og Toronto. Hovedmajoriteten av aksjonærene er likevel norske fond og private investorer, og til sammen eier de 60-70 prosent av selskapet. Men dette er en svensk operasjon på svensk jord.
Det kan bli mange lyse dager for Northland Resources nord for polarsirkelen. Selskapet sitter på en ressurs med god kvalitet, det er sannsynlig at reservene kommer til å vokse fra dagens nivå, og alle beregninger tyder på at økonomien vil bli god.
– Risikoen ligger i prisutviklingen på jern, valutasvingninger og eventuelle forsinkelser. Men beregningene tar utgangspunkt i konservative tall, så vi mener selv vi har et svært robust prosjekt, sier Hvide.
Med infrastruktur på plass om noen få år vil det også være kort vei frem til åpning av nye dagbrudd.
– Vi kan med tiden komme opp i en produksjon på sju millioner tonn malmkonsentrat. Da vil Hannukainen stå for to millioner og Kaunisvaara for fem millioner, konstaterer arbeidende styreformann Anders Hvide i Northland Resources.
Et nytt gruveeventyr er på gang. Denne gang i Nord-Sverige. Heldigvis er det sterke krefter som har alvorlige planer også i Norge.
Nasjonal interesse
“… the Geological Survey of Sweden («SGU»), the central government agency responsible for questions relating to soil, bedrock and groundwater in Sweden and also the parent authority to the Swedish Mining Inspectorate (Bergsstaten), has appointed Northland’s iron ore deposits: Tapuli, Sahavaara, and Pellivuoma as being of «national interest» for mineral production, according to Chapter 3 in the Swedish Environmental Code. The SGU regards the deposits as well-documented and holding resources that have a good potential for mining. The deposits could also be an important source of raw materials both for Sweden and Europe.”
Utdrag av pressemelding fra Northland Resources.