- Både MINN og MINS går ut på å få frem geologiske grunnlagsdata for å kunne definere prospektive områder. Programmene betyr økt datainnsamling og kartlegging, styrket forskning og utvikling i samarbeid med både industrien og forskningsinstitusjoner, og ikke minst bedre tilrettelegging av data og informasjon, fortalte Henrik Schiellerup på NGU-dagen 7. februar i år.
Foredraget kan du se og høre her.
I MINN er det fløyet 200.000 km geofysikk, både helikopter og fly, tilsvarende en distanse fem ganger rundt Jorda, og fra 2011 til 2013 er ca. tolv prosent av Norges landareal dekket, mens 50 prosent av arealet i de tre nordligste fylkene er dekket, fortale Schiellerup.
Schiellerup påpekte hvor mye bedre de nye dataene er i forhold til de som eksisterte før MINN-programmet. Han trakk spesielt frem en geofysisk anomali i Øksfjord som NGU ikke vet hva representerer, og som Nordic Mining umiddelbart sikret seg leterettighetene til da NGU la dataene ut på nettet.
En stor bit av MINN-programmet er også geokjemisk prøvetaking. Mer enn 2700 moreneprøver er samlet inn og anlysert.
Alle data ender til slutt opp på NGUs databaser, og det aller meste kan hentes på nettet. I tillegg har Direktoratet for mineralforvaltning 6000 driftsrapporter liggende på nettet.
– Stort sett har alle våre mineralforekomster blitt representert med et punkt, og det er ingen indikasjon på hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Alt er observasjoner uten tolkninger, sa Schiellerup.
Det passer imidlertid ikke med at regjeringen, i følge den nye mineralloven, forventer at fylkeskommunene og kommunene vektlegger hensynet til mineralressurser i arealplanleggingen, og at «planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning, slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning».
Schiellerup påpekte at dette har betydning for hvordan NGU skal arbeide, og i mineralstrategien står det eksplisitt at NGU skal «utvikle et klassifikasjonssystem for mineralressurser basert på verdiskapingspotensial og regionalt ressursbehov, der det fremgår om ressurser er av regional eller nasjonal betydning».
Meningen er at dette skal være et verktøy til bruk i kommunal, regional og statlig arealplanlegging.
– Dette skulle være gjort innen 2014, og det har vi klart, i prinsippet, i og med at metoden er på plass, sa Henrik Schiellerup i sitt foredrag.