– Det vil være naturlig å sammenligne oss med selskaper som Det norske og Lundin. De er som kjent begge involvert i både leting, utbygging og produksjon.
Roar Tessem er adm. direktør i Pure E&P som i fjor overtok Rocksource i den hensikt å bygge et nytt, friskt letemiljø med hovedkontor i Oslo. Men så – i januar i år – kom den overraskende nyheten om at de tre selskapene Pure E&P, Spike Exploration og Core Energy slår seg sammen til ett selskap: Point Resources. Et nytt, mellomstort oljeselskap skal formes med norsk kapital, norsk ledelse og norsk styre.
Et aldri så lite kvantesprang vil noen si. For over natten ble vi presentert for et nytt selskap som ikke bare skulle bruke leterefusjonsordningen til å lete etter og finne nye ressurser, men som vil bli et «ordentlig» oljeselskap med både leting, utbygging og produksjon fra dag én.
– Produksjonen kommer fra de feltene som Core har kjøpt seg inn i siden oppstarten i 2011, så som Brage, Snorre, Hyme og Bøyla, og den samlede produksjonen utgjør om lag 10 000 fat per dag, forteller Tessem.
Det blir det penger av – «cash flow», som de sier på stammespråket – selv om oljeprisen for øyeblikket nesten har falt helt ned på bunnen av Nordsjøen.
Pure og Spike bidrar på sin side med en rekke lisenser og funn både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Til sammen, inkludert de to funnene som Core er med på, blir det en betydelig portefølje å følge opp.
– «Size matters», slik er det i denne bransjen, og vi har allerede fått henvendelser fordi det nye selskapet vil være finansielt sterkt etter sammenslåingen. Derfor tror jeg dette er veldig riktig, sier Tessem, reservoaringeniøren som har vært skitten på fingrene og tatt tunge tak i felten, men som har vist ekte gründerånd, gått gradene og i dag står foran en av de mest spennende oppgavene i det norske oljemiljøet.
God myndighetsstyring
Alle som følger utviklingen på norsk sokkel vet at vi finner mindre olje og gass enn vi produserer. Siden 1990 – i løpet av 25 år – kan norsk sokkel bare vise til 5 år der funnvolumene overgår de produserte volumene (GEO 01/2016, s. 21).
– Vi er fullstendig klar over at det har vært dårlig uttelling, men vi mener likevel det er mye mer å finne, proklamerer Tessem.
Han har altså troen på norsk sokkel, og kan berolige skeptikerne med at Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet vil være de eneste satsingsområdene for selskapet i overskuelig framtid. Men selvsagt har Tessem reflektert over at det bores for mange tørre brønner og gjøres for mange funn som kun klassifiseres som tekniske.
– Et problem er at det bores for mange brønner som drives av alt annet enn gode prospekter med høy funnsannsynlighet. Verst er det når et selskap forplikter seg til flere riggdøgn enn det har modne prospekter. Det er jo ikke oljeselskapenes oppgave å sysselsette boreriggene, sier Tessem, med klar adresse til en rekke tørre brønner som et selskap boret på rad og rekke for noen år tilbake.
– Myndighetene liker selvsagt heller ikke dette. Det er jo fellesskapet som sitter igjen med den største regningen.
For Tessem koker det altså ned til å finne gode prospekter og modne disse frem til en beslutning om å bore – eller ikke bore.
Han har selv vært med på å evaluere et prospekt med en boreforpliktelse (en «fast brønn»), men uansett hva de gjorde av tekniske undersøkelser var det ikke mulig å få god økonomi.
– Vi måtte gå til myndighetene og be om å få slippe å bore. Det ville være bortkastede penger, både for selskapet og Norge, og heldigvis ble anmodningen vår etterkommet. Det fortjener myndighetene ros for. Jeg liker i det hele tatt den rollen myndighetene har tatt på norsk sokkel.
Tessem påpeker at han ikke ser på antall lisenser og antall letebrønner som en riktig måleparameter. Slike tall forteller lite om verdiskaping. Men selvsagt skal også Point Resources bore tørre brønner. Slik er det bare i dette «gamet». Og han vet hva det dreier seg om etter å ha ledet både DNO, Spring Energy og Tullow Oil. Det gjelder å gjøre en grundig jobb i forkant.
– Jeg har også vært med på å bore spektakulære prospekter som viste seg å være tørre, men på forhånd hadde vi gjort alt som var mulig for å de-riske. Det er dette det dreier seg om, fremholder Tessem.
Og så er det viktig at de ansatte – de som evaluerer og modner fram prospektene – har et eierforhold. Da vil de levere ekstra og være mer kritiske til eget arbeid. Og eierforhold betyr aksjer. Nok til at man føler på at det er egne penger som investeres i en dyr boreoperasjon.
Så hvordan skal Point Resources gå fram for å oppnå suksess?
– Det er for tidlig å si detaljert hvilken strategi selskapet vil velge å forfølge. Det er mange prosesser som skal kjøres før vi kan fortelle om dette, sier Tessem.
Men «totalstrategien» gir seg selv, i og med sammenslåingen. Vi snakker om et selskap som skal være involvert i leting, utbygging og produksjon. Letingen vil i første omgang foregå nær felt, men senere kan det også bli aktuelt med leting i jomfruelige områder, der risikoen er større, men hvor også potensialet for store funn er langt større.
Tessem tar selv et kvantesprang i sin nye rolle. De tre oljeselskapene han har ledet frem til suksess har alle vært fokusert på leting. Det har aldri kommet så langt som til en utbygging, enn si produksjon.
Tre faktorer bestemmer
Gjennom sin 30-35 år lange karriere har Tessem opplevd både 10 dollar og 150 dollar per fat. Nå tror han bunnen er nådd. Oljeprisen skal opp. Om enn ikke til gamle høyder.
– Bunnene har vært for dype, og toppene for høye, og de gangene prisen har vært lav lenge, har vi opplevd at den har gått rett opp etterpå. Det er ikke bra.
– En stabil oljepris på 70-80 dollar fatet vil gi en god framtid.
Noe han mener i høyeste grad er realistisk. Selv om tilbudet for tiden er større enn etterspørselen.
– Tilgangen på ikke-fossil energi vil ikke være stor nok til å dekke den økte etterspørselen som følge av både høyere levestandard og befolkningsvekst. Vi må også huske på at transportsektoren ikke kan gå over til fornybar energi over natten. Derfor vil vi se en «rebound».
– Med til dette bildet hører også at verden ikke klarer å finne nok hydrokarboner til å erstatte de reservene som produseres. Det er også alt for få utbygninger av funn i forhold til produksjonsvolumet, konstaterer Tessem.
Reservoaringeniøren trekker også frem et annet viktig moment som bidrar til at feltene tømmes uten å maksimere volumet.
– Mange reservoarer produseres uten et langsiktig perspektiv. Kortsiktig profitt er målet, hvorpå reservoarene blir «ødelagt», og reservene minker fortere enn nødvendig.
– Alle disse tre faktorene – for få funn, for få utbygninger og uforsvarlig reservoarstyring – gjør at oljeprisen kommer til å skyte i været.
Spøkelset som i dag lurer i bakgrunnen er stadig mer produksjon fra skiferolje. Så langt er det «sweetspots» som har blitt utnyttet, men Tessem fremholder at vi må forvente økt effektivitet, og at det som nærmest er å betrakte som fabrikkmessig produksjon vil redusere «break-even»-prisen.
– De beste feltene vil om ikke lenge kreve mer enn 40 dollar per fat for å være lønnsomme, tror Tessem.
Men det er som kjent ikke bare oljeprisen som rir bransjen som en mare. Kostnadsutviklingen har vært vel så ødeleggende.
– Oljeselskapene har selv skylden. Det er for lite standardvare. Vi trenger ikke ingeniører som – etter noen års utdannelse – skal bygge monumenter over seg selv.
– Vi må innfinne oss med at det som har fungert tidligere også kan fungere i fremtiden.
«Dette blir bra»
Tre selskaper skal slås sammen til ett. Det er ikke nødvendigvis noen enkel prosess med fem kontorer spredt utover Oslo, Asker og Stavanger. Men Tessem har fersk erfaring etter at Rocksource i fjor ble overtatt av Pure E&P. For de ansatte var resultatet at alle gikk med på frivillige avtaler. Det er han veldig fornøyd med, og erfaringen tar han med seg inn i de tøffe forhandlingene som nå står for døren. Det er jo ikke sikkert at alle kan bli tilbudt en jobb i det nye selskapet.
Den formelle delen av sammenslåingen har et mer forutsigbart utfall.
– Prosessen skal være ferdig i løpet av første halvår, før sommeren, og da skal vi ha bak oss godkjennelser fra 3 styrer og 3 generalforsamlinger, samt godkjennelse fra myndighetene.
– Deretter er det bare å brette opp ermene. For dette blir bra!