– Forhåpentligvis kan vi sette i gang en lisensrunde i 2024, sa Lars Erik Aamot, ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet (OED), under konferansen Deep Sea Minerals 2023 i Bergen.
Tidligere i desember meddelte regjeringspartiene at de sammen med Høyre og Fremskrittspartiet har kommet til enighet og sikret flertall i Stortinget om en åpning av norsk sokkel for mineralvirksomhet.
Det endelige, formelle vedtaket vil etter planen finne sted 9. januar, og med et flertall i Stortinget, er det mye som tyder på at det går mot en åpning.
Aamot, som holdt foredrag etter «sjefen sjøl», olje- og energiminister Terje Aasland, ga forsamlingen et tilbakeblikk på hvordan åpningsprosessen har skredet frem og indikerte hvordan veien videre ser ut.
Den forrige regjeringens forslag til havbunnsminerallov ble lagt ut på høring i 2017 og vedtatt i 2019. Året etter igangsatte de åpningsprosessen. Høsten 2022 ble konsekvensutredningen lagt frem, og frem til januar 2023 lå den ute på høring. I juni 2023 la regjeringen frem stortingsmeldingen som nå skal vedtas.
Etter et vedtak om åpning, vil styresmaktene ha fire punkter i den videre prosessen der de skal ta avgjørelser. Det første er ved utlysning av områder, det andre ved eventuelle tildelinger av lisenser, det tredje ved behandling av plan for utvinning og til sist behandling av plan for avslutning.
Figuren under, hentet fra stortingsmeldingen, gir en grafisk fremstilling av den videre prosessen.
Den eneste prosessendringen som de fire politiske partiene har foreslått, er at Stortinget skal godkjenne de første utvinningsplanene, slik det gjøres for enkelte planer i olje- og gassnæringen.
Området som er foreslått for åpning dekker 281 200 km2 i Norske- og Grønlandshavet. Det kommer imidlertid aldri til å bli fremtidig utvinning innenfor mer enn en brøkdel av dette området.
Aamot forklarte at det er departementets strategi å åpne store områder og deretter gjennomføre en stegvis prosess for å sikre at de mest prospektive delene blir utforsket.
Departmentet skal etter eventuell åpning sette i gang en prosess for å tildele lisenser der mulige søkere kan komme med innspill til hvilke områder de ønsker å kunne søke på og hvilke de vurderer som mest ressursmessig interessante. Deretter vil arealer blir utlyst stegvis.
I henhold til stortingsmeldingen vil størrelsen av arealet som blir tildelt, hvor lenge tillatelsen varer, og forpliktelsene knyttet til tildelingen, være et resultat av en konkret vurdering av søknaden, styresmaktenes egne vurderinger og eventuelle andre forhold.
Selskaper som tildeles lisenser, vil få et obligatorisk arbeidsprogram for det gjeldende arealet. Som en del av arbeidsprogrammet skal det samles inn data om ressursene, miljøverdier og mulige miljøpåvirkninger ved eventuell utvinning. Relevante data som rettighetshaverne samler inn, vil i samsvar med havbunnsmineralloven bli delt med styresmaktene og Mareano-programmmet. Parallelt med dette skal staten fortsette å samle inn egne data.
OED skriver i stortingsmeldingen at sammen vil privat letevirksomhet og videre statlig innsats innenfor kunnskapsinnhenting og forskning og utvikling styrke kunnskapsgrunnlaget for styresmaktenes forvaltning av havbunnsmineraler og behandling av eventuelle søknader om godkjenning av utvinningsplaner.