– Dette er et skikkelig jomfruelig område, og det er et drømmeprosjekt for en geolog på grunn av alt det spennende vi ser i felt.
– Jeg er fristet til å kalle det en «godteributikk».
Mona Schanche, ressursgeolog og letesjef i Nordic Mining, prøver ikke å skjule sin entusiasme. Det er det heller ingen grunn til. Selvsagt er det veldig gøy å være med å finne en ny forekomst. For det er allerede dokumentert høye gehalter ved en boring som Nordic Mining gjennomførte i 2012. Gehaltene er sammenlignbare med tilsvarende leteprosjekter rundt omkring i verden.
De gode resultatene var bakgrunnen for at Nordic Mining ønsket å fortsette prospekteringen. Nå har hun selskap av et stort knippe med geologer og geofysikere som har forstått at de geologiske anomaliene på Øksfjordhalvøya utgjør et usedvanlig spennende forskningsprosjekt. Nordisk ministerråd ga i 2014 hele to millioner kroner i støtte til forskningsprosjektet «Platinum Probe» som skal undersøke den ene forekomsten nærmere.
Grei arbeidsfordeling
Kassene står i høye stabler på gulvet. Fem meter i hver kasse. Til sammen 732 meter med stein. Stein formet som elegante, slanke sylindre. Den kommer fra to borehull på Øksfjordhalvøya i Vest-Finnmark. To hull som ble boret i fjor høst fordi det kan ligge en økonomisk interessant metallforekomst like under bakken. Men også fordi dannelsen av metallene har svært stor interesse for grunnforskningen.
– Vi er med i dette prosjektet fordi vi mener kombinasjonen av forskning og prospektering gir spennende muligheter, og vi har fått med oss et flott team med studenter og fagpersoner som er med på å bygge kunnskapen om dette området. Dette vil gi oss ny viten om malmdannende prosesser, samt bedre verktøy for å finne interessante forekomster, sier Schanche.
– Målet vårt er å påvise en økonomisk lønnsom forekomst med flere typer metaller. Vi ser blant annet etter kobber, nikkel, gull og platinagruppens metaller (PGE), spesielt platina og palladium.
Nordic Mining er et norsk mineralselskap som har fokus på strategiske mineraler og metaller. De siste par årene har vi bitt kjent med selskapet på grunn av den nærmest heroiske innsatsen det har lagt ned for å starte drift på rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune på Vestlandet. Men den påtenkte gruva har utviklet seg til et lite mareritt under arbeidet med å få tillatelse til å deponere avgangsmasser i Førdefjorden. Derfor der det viktig å ha «flere stener» å stå på. En anomali i det norske geologilandskapet, slik Schanche uttrykker seg, er ett av dem.
– Det er ingen som har gjort et ordentlig forsøk på prospektering på Øksfjordhalvøya. Området er nærmest å betrakte som en hvit flekk på det geologiske kartet. Geologien domineres av gabbro- og peridotittintrusjoner, og vi ser store likheter med Bushweld-komplekset i Sør-Afrika og Norilsk på Kolahalvøya, og der finner vi noen av verdens rikeste forekomster av PGE og en rekke andre metaller, forklarer professor Rune Larsen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU.
Mens Schanche har ansvaret for prospekteringen på vegne av Nordic Mining, har Larsen ansvaret for grunnforskningen. Det er en arbeidsdeling de begge tar fordel av. Og er godt fornøyd med.
Dypt nede i jordskorpen
Etter et lengre opphold på Grønland kom danske Rune Larsen med sin malmgeologiske kompetanse til Norge og Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1992. Senere har han flyttet over til NTNU.
– Seilandprovinsen pekte seg raskt ut som et interessant forskningsobjekt. Jeg så likheter med Skærgårdsintrusjonen på Øst-Grønland med lagdelte gabbroer og ultramafiske bergarter (peridotitter) over et område som er mer enn 5000 kvadratkilometer stort.
Larsen forteller at Seilandprovinsen («The Seiland Igneous Province», SIP) var sparsomt kartlagt da han begynte å interessere seg for den. Knut Heier, tidligere adm. direktør ved NGU, var der på 50-tallet, og det ble prospektert noe på 70-tallet, men platinamineralene stod ikke på agendaen den gang.
– Med vår nåværende kunnskap kan det se ut som om de vulkanske bergartene stammer fra en kontinental rift, og dette er gunstig for forekomster av både kobber, nikkel, gull og PGE-metallene, sier Larsen.
Professoren tegner en enkel skisse av et riftbasseng som oppstår når jordskorpen strekkes. Dypt nedenfra velter magma opp fra jordens mantel, og 25-30 km nede i jordskorpen størkner smelten.
Noe av det glovarme magmaet stiger imidlertid helt opp til overflaten og danner mange og store vulkaner. Larsen tror at vulkanismen kan ha avgitt enorme mengder lava. Han sammenligner med De sibirske trappene (Siberian Traps). Bare det kan pirre nysgjerrigheten til mange geologer.
– De bergartene vi ser i dag hører altså egentlig hjemme dypt nede i jordskorpen. Hevning av skorpen under den kaledonske fjellkjedefoldningen og omfattende erosjon etter den tid har ført til at de nå ligger i dagen.
– Det er få – om noen – steder på Jorda at vi kan studere rotsystemet til en gigantisk vulkanprovins. Også der ligger litt av grunnforskningsaspektet, forklarer Larsen.
Larsen gjør også et forsøk på å forklare oss hvordan metallene har blitt konsentrert i noen få, ganske tynne lag. Det dreier seg om smeltekuler av svovel og jern som svever rundt i et flytende magma, og som tiltrekker seg de verdifulle metallene og deretter synker til bunns. Han skiller mellom «rev-avsetninger» som er konforme med intrusjonens lagdeling og «kontakt-avsetninger» langs veggen av magmakammeret.
Intrusjonene på Øksfjordhalvøya stammer fra sen prekambrium. De størknet for ca. 560-570 millioner år siden og kan sannsynligvis knyttes til den riften som oppstod i forkant av at det gamle kontinentet Rodinia sprakk opp, hvorpå Iapetushavet oppstod.
Oppmuntrende anomalier
– Dette er ganske unikt, vi kjenner ikke til noen gode paralleller, fremholder Schanche, som har fattet sterk interesse for den forskningen som professoren driver på med.
Schanche forteller at det var Rune Larsen som gjorde Nordic Mining oppmerksom på mulighetene på Øksfjordhalvøya. Selskapet sikret seg leterettigheter i 2007, og satte umiddelbart i gang med feltarbeid og kartlegging. De første resultatene var oppmuntrende. Kjemiske analyser viste at det var anrikning av PGE-metallene på flere steder.
Det var nok til at det over de to mest spennende områdene – Reinfjord og Lokkarfjord – ble samlet inn magnetiske og elektromagnetiske data med helikopter i 2011, og nok en gang kunne geologene rapportere om oppløftende resultater.
– Derfor fortsatte vi med bakkegeofysikk i 2012, og den våren boret vi to hull i Reinfjord-anomalien, hvor det tydelig gikk frem at vi hadde en anrikning av flere interessante metaller på ca. 100 meters dyp, tilsvarende det dypet som geofysikken indikerte.
– Vi snakker faktisk om et svært lovende funn, og mange er nok litt overrasket over potensialet, presiserer hun.
Etterfølgende modellering viste at Nordic Mining hadde funnet en mulig malmkropp på mellom 90 og 110 meters dyp. De geofysiske dataene indikerte at kroppen kunne ha betydelig størrelse.
– Vi har gjennomført prospekteringsarbeidet i tett samarbeid med den finske eksperten Marko Iljina. Han har 25 års erfaring fra lignende avsetninger, bl.a. i Finland (Suhanko- og Penikat-intrusjonen), og har vist seg å være svært nyttig for oss, forteller Schanche.
I år har det blitt boret ytterligere to borehull, og det er kjernene fra disse som geologene har kastet seg over inne i laboratoriet på Løkken. Hele fire erfarne geologer stod en februardag i år bøyd med krum rygg, lupe i hånda og sulfider i blikket.
De interessante gehaltene er imidlertid så små at geologene ikke nødvendigvis vil se anrikninger med det blotte øyet. For et utrenet øye minner kjernematerialet mest om «gråstein»
– «Fifty shades of grey», spøker laboratoriesjef Rolf Lynum, han er en snartur forbi.
På NTNU i Trondheim og Universitetet i Aarhus venter flere master- og doktorgradsstudenter på å slippe til. I tillegg er det altså en svær gjeng med nysgjerrigper-er som ser på disse kjernene som en unik mulighet til å løfte den geologiske kunnskapen om hvordan store volumer av magma blir transportert fra Jordas indre til overflaten. Samt å forstå hvorfor og hvordan de danner verdifulle metalliske forekomster.
Totalt er mer enn 20 personer involvert i prosjektet. Godt over halvparten jobber med geofysikk for blant annet å forstå magmakammerenes geometri og dannelse. Resten jobber med geologi for å undersøke smeltenes og malmens opprinnelse og dannelsen av forekomstene.
God finansiell hjelp
– Det er et langt løp å finne en økonomisk drivverdig forekomst, men vi har et langsiktig perspektiv på å etablere gruvedrift, forteller Schanche.
Det er lett å forstå, for utfordringene omfatter mer enn kompleks geologi. I Norge har det vist seg at det er forbundet med stor risiko å få i gang ny virksomhet. Det er mange og sterke krefter som gjør så godt de kan i å forhindre at vi etablerer nye metallgruver her i landet.
– Det er jo ikke så vanlig at selskaper som vårt interesserer seg for forskning. Det er mer vanlig at de er raskt «inne», og like raskt «ute», dersom det ikke gjøres interessante funn. Vi ser derimot verdien av å bygge et solid kunnskapsfundament i et område som har sett lite prospektering.
Schanche forteller at NordMin, et program for å «utvikle den nordiske gruve- og mineralnæringen på en bærekraftig måte for å øke konkurranseevnen og lønnsomheten», har bevilget to millioner kroner til prosjektet. Mye av dette har gått med til kjerneboringen i fjor høst, og nå står detaljerte geokjemiske analyser for tur, det koster også. Nordic Mining går selv inn med betydelig egeninnsats.
Professor Larsen er veldig godt fornøyd med denne ordningen. For det første får han interessante arbeidsoppgaver til en rekke studenter, og for det andre kan han publisere data fra et prosjektet. Schanche samstemmer. Hun var positivt overrasket over at NordMin så behovet for forskning før det kan utvikles til et kommersielt prosjekt
– Det var veldig flott å motta penger fra NordMin, og det viser at det nordiske felleskapet ønsker å satse på mineraler, sier hun.
Det er langt igjen før det kan bli snakk om å utvinne noe som helst på Øksfjordhalvøya. Ytterligere prospektering krever også mer penger. Kunnskapen fra forskningsprosjektet kan bidra til å øke investorers interesse for en «anomali».
Veien fremover
Åpningen av kjernekassene på Løkken i februar var bare innledningen til en lang prosess. Etter denne seansen, der nøkkelpersonene i prosjektet fikk et første innblikk, skal tre studenter logge – beskrive – kjernene i stor detalj.
Kjernene skal først deles i tre, én halvpart og to fjerdedeler, der én fjerdedel knuses og sendes til geokjemiske analyser. Hele hullet skal analyseres med henblikk på metaller som nikkel, kobber, kobolt, gull, palladium og platina. Den halvparten som ligger igjen vil ha en fin og blank overflate som studentene kan bryne seg på.
Analysene vil ta et par måneder. Først da kan Mona Schanche gjøre sin evaluering. Er det riktig å gå videre med prosjektet? Eller, må det overlates til forskerne – og bli der?
– Det må tas en beslutning, for det er ingen mening i å betale arealavgift på leterettighetene hvis vi ikke har troen på at området kan romme en drivverdig mineralforekomst, avslutter ressursgeolog Mona Schanche.