Vannet trakk seg tilbake. En langgrunn bukt ble fullstendig blottlagt. Barn og voksne skjønte ingenting. Men plutselig var det bare å forsyne seg av skjell, snegler, krepsdyr og småfisk. Et helt lite under.
Minuttene gikk og steinalderfolket boltret seg i et matfat slik de aldri hadde sett det før.
Alle på stranden fjaser og ler. Noen roper: «Takk havet, for en flott gave du har gitt oss i dag!» For rundt dem ligger masse mat som kan plukkes rett i kurvene.
Men så kom monsterbølgen. Først rumling og buldring, så skummende, og i rasende fart fosser den innover stranda. Da var det for sent å løpe. Med voldsomme krefter kastet den skjell, fisk, trær og mennesker innover, før den trakk seg tilbake og sugde med seg alt som lå i dens vei.
Aie ser opp og rygger forskrekket idet han skjønner at det er sjøen som lager den skumle lyden. Sjøen pruster og fråder som en sint hvalross og trekker seg ikke lenger bort fra land. Tvert imot. Sjøen kaster seg fremover og snapper etter beina hans.
Tankene går til tsunamien som råket Sørøst-Asia i 2004 og drepte 250 000 mennesker etter et jordskjelv utenfor Indonesia som målte over 9 på Richters skala.
Om boka Da sjøen ble et monster er inspirert av denne vanvittige hendelsen, vet vi ikke, men den bidrar sterkt til å forstå den kraften tsunamier har og sannsynliggjøre fortellingen.
En usedvanlig stor tsunami traff Vestlandet midt i eldre steinalder. Da holdt de fleste steinaldermennesker til ved kysten. De livnærte seg på det havet ga og var lette ofre for bølgens grådige svelg. Bare de som oppholdt seg litt oppe i høyden unngikk å bli slukt.
Geologene har interessert seg for denne bølgen som oppstod etter Storeggaraset for 8 200 år siden. Vi har derfor ganske presise beskrivelser om hva som skapte den, og hvor den traff med ødeleggende kraft. Geologene har imidlertid vist liten interesse for å fortelle om de menneskelige skjebnene som fulgte i kjølvannet av at bølgen slo inn over land. Det måtte en arkeolog til for å ta ansvar for dette. Resultatet er en illustrert barnebok på 80 sider som – etter hva jeg kan skjønne – gir en realistisk gjengivelse av et tenkt hendelsesforløp.
Første del er viet fortellingen om de to barna Eir og Aie som begge blir tatt av bølgen, men som ved et mirakel overlever og treffer hverandre noen dager senere. Foreldrene finner de ikke. De er med ett alene i verden. De må klare seg selv. Hvordan kan de overleve uten voksne rundt seg?
I tre dager går Eir til stranden og leter, og hver kveld går hun like skuffet og lei seg tilbake til hulen sin. Selv om hun våger seg ned til stranden, våger hun ikke sove der. Tenk om monsterbølgen kommer tilbake om natten!
Andre del har opplysende faktasider om skjelvet, bølgen og steinalderen generelt. Her har forfatteren og professoren kombinert sine arkeologiske og geologiske kunnskaper. Sidene er likevel ikke overstrødde med detaljer. Det er heller ikke tøyset med fakta. Gammel og ny viten er derfor lett tilgjengelige for barn i alderen 8 til 100 år.
Boka om tsunamien som rammet Norge i eldre steinalder er fengende skrevet. Det er lett å la seg rive med. I gråværet på en november blir den en «page-turner». Selv for voksne lesere. Tegningene bidrar godt til dette. Ansiktsuttrykkene er talende. Måken som skriker forteller i all sin enkelhet om ulykken.
Grepet med å blande kunnskap med fiksjon, supplert med fine og talende illustrasjoner, er gjort med hell. Denne boka kan absolutt anbefales som julegave.
Halfdan Carstens
Geolog
PS. Elleveåringen leste boka selv. Han kastet seg over den. Satt konsentrert en god stund og leste ferdig. Tydelig grepet. Det er i seg selv en god anmeldelse.
Åtteåringen ble lest for. Det var kveld, men jeg fikk ikke lov å avslutte. Les mer, var den konsise beskjeden.
Astrid Johanne Nyland (tekst), Hege Vatnaland (illustrasjoner/design)
Da sjøen ble et monster
Orkana Forlag, 2025