Det grønne skiftet, med blant annet sterkt økende utbygging av vind- og solkraft, samt stort behov for kraftoverføringslinjer og batterier, presser frem økende behov for en rekke kritiske metaller. Ifølge IEAs ferske rapport – «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» – kan vi forvente oss mangel på spesielt kobber.
Takket være uovertrufne egenskaper som termal og elektrisk ledningsevne, er kobber mye brukt i elektronikk og industri. Etterspørselen preges også av at kobberets egenskaper ikke lett lar seg erstatte med bruk av andre metaller.
Under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 20. og 21. oktober 2021 blir det en egen sesjon viet temaet «The Need for Critical Minerals» . Karen Hanghøy, direktør ved British Geological Survey, innleder sesjonen.
Nå viser IEAs rapport at utviklingen i «ren energi» gjør dette segmentet til det raskest voksende for kobber. Mens det i dag utgjør 24 prosent, vil det om vi følger Paris-avtalen utgjøre 45 prosent. Dermed kan etterspørselen etter kobber fort bli større enn tilbudet.
IEAs scenario for kobberetterspørsel fra 2020 og de neste ti årene. Vi kan se at det blir et betydelig underskudd fra ca. 2025. Det er godt nyt for Nussir som ventelig kommer i produksjon på et tidspunkt da etterspørselen vil være betydelig større enn tilbudet.
Verdens kobberproduksjon skjer med 250 gruver i 40 land verden over. Til sammen produserer de 21 millioner tonn per år – en økning på 30 prosent på ti år. De største produsentene er Chile (ca. 25 prosent av totalen) og Peru som samlet står for 40 prosent av verdensproduksjonen, mens Kina forbruker hele 50 prosent av produksjonen.
Ifølge USGS er verdens kobberreserver 870 millioner tonn. Verdens kobberressurser er med 2,1 milliarder tonn («identified») mer enn dobbelt så store, mens det gjenstår å finne 3,5 milliarder tonn («undiscovered»).
Utfordringen består i at produksjonen i verdens største gruver har nådd toppen eller er i ferd med å nå toppen innen få år. Chiles Escondida – verden største kobberprodusent – har for eksempel nådd toppnivået, og gehalten vil bli redusert med fire prosent fra 2020 til 2021 (kilde: BHP). Investeringer i nye, store gruver i Peru, Congo og Mongolia vil – ifølge IEA – kunne bidra til å erstatte fallende produksjon.
IEA sier videre at det ikke er noen mangel på ressurser, men å utvikle nye prosjekter har blitt stadig vanskeligere grunnet fallende gehalter (kobberkonsentrasjon i malmen). I Chile har for eksempel gehalten falt med 30 prosent på de siste 15 årene og er i dag 0,7 prosent. Til sammenligning har Nussir-malmen i Finnmark et kobberinnhold på 0,84 prosent.
IEAs grafikk illustrerer hvor stor prosentandel den forventede raske utbyggingen av ren energi vil påvirke forbruket av noen kritiske metaller. For kobber vil produksjonen til dette formålet utgjøre mer enn 40 prosent om bare 15 år.
Under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 20. og 21. oktober 2021 blir det en egen sesjon viet temaet «Mineral Resource Inventory» – vedrørende mineralpotensialet i dyphavet