Utfordringen ligger i tolkningen

• Det er nå allment akseptert at teknologien virker, fremholder Svein Ellingsrud, senior vice president i EMGS og en av selskapets grunnleggere.

Egentlig skulle det være fullstendig unødvendig å påpeke dette faktum. Men helt siden “havbunnslogging” – eller CSEM (Controlled-Source ElectroMagnetic data) som metoden nå kalles – ble introdusert for ti år siden (GEO 01/2002), har mange fagfolk vært skeptiske. Det var liksom for godt til å være sant at det skulle være mulig å “se” hydrokarboner i undergrunnen bare ved å måle den elektriske motstanden i bergartene, ved hjelp av elektromagnetiske signaler. Det hjalp ikke at de samme geofysiske prinsippene har vært benyttet helt siden Conrad og Marcel Schlumberger begynte med borehullslogging i 1927.

Derfor har det tatt lang tid å få aksept. Ledetiden har vær betydelig lengre enn gründerne trodde og håpte.

En overraskende utvikling

• Vi er ferdig med diskusjonen om metoden virker. Vi er nå over i en fase hvor vi diskuterer hvordan vi skal tolke dataene, samt hvordan vi kan få mest mulig informasjon om både hydrokarboner og geologi ut av dem. Det er her de store utfordringene ligger, presiserer Ellingsrud, én av gründerne som, med god fødselshjelp fra Statoil Innovation, stiftet selskapet for ti år siden.

Han er likevel raus nok til å innrømme at det geologiske rammeverket gjør at det mange steder kan være vanskelig å tolke dataene. Men vanskeligheter er til for å overvinnes, og det har blitt gjort kolossale fremskritt innen innsamling, prosessering så vel som tolkning og avbildning på de ti årene.

• Det ble for eksempel lenge hevdet at CSEM ikke kan brukes der undergrunnen domineres av karbonater. Dette var også riktig, men nå jobber vi sammen med et selskap som er interessert i å knekke koden. Det samme gjelder salt og basalt. I starten var slike bergarter et problem. Nå brukes CSEM aktivt i kombinasjon med magnetotelluriske data (MT)[1] for å kartlegge både flanken og bunnen av slike formasjoner, forteller Ellingsrud.

Det er interessant. For det betyr at metoden har tatt et langt skritt videre. Mens markedsavdelingen i EMGS de første årene for det meste snakket om CSEM som en “direkte hydrokarbonindikator,” samt en metode som kunne benyttes for å rangere prospekter, altså redusere risikoen ved leteboring, er ambisjonene nå utvidet til at CSEM også er et verktøy som kan brukes til å få en bedre forståelse av undergrunnens geologi.

• Vi snakker ikke lenger bare om ”raske hydrokarboner”, spøker Ellingsrud.
• Flere selskaper har tatt i bruk CSEM og MT som tilleggsverktøy til seismikk hvor målet er å gjøre en bedre tolkning av de geologiske formasjonene, forteller han og refererer til nylige undersøkelser i Rødehavet, Norskehavet og Barentshavet, samt konkrete planer på vestkysten av Afrika.

Sagt på en annen måte: CSEM har i kombinasjon med MT utviklet seg til et verktøy til bruk i regional geologisk kartlegging. Det var det ikke mange som forutså for ti år siden.

Oppnådd mer enn forventet

CSEM er i dag, etter ti år, en godt innarbeidet metode. Det demonstreres ettertrykkelig av antallet lojale kunder, men også av at metoden har blitt tatt i bruk de fleste steder der det letes etter olje og gass utaskjærs. Derfor er det i drift fire båter som samler inn data, og selskapet har en god ordrereserve.

• Situasjonen er i så måte ganske forandret sammenlignet med or bare noen få år tilbake, fastslår Ellingsrud.

Ellingsrud påpeker også at utstyret har blitt svært stabilt med årene. Kunden kan nå stole på at det er undergrunnens respons som måles.

• Vi kan derfor fastslå at CSEM har blitt utviklet til en metode som gjennom ti år har utviklet seg kraftig I tillegg til å være en hydrokarbonindikator, har den så smått blitt tatt i bruk som et regionalgeologisk verktøy på lik linje med andre fjernanalyseteknologier; som seismikk, gravimetri og magnetometri.

Slik sett har vi i dag kommet mye lengre enn det vi drømte om da EMGS ble stiftet, sier Ellingsrud

Fra leting til produksjon

Men det stopper selvsagt ikke der. Ellingsrud har visjoner for fremtiden, og han trekker frem tre områder som vil være viktige de neste ti årene.

• Gjennom flere programmer i Barentshavet har vi demonstrert verdien av å gjøre regionale undersøkelser i forkant av lisensiering. Multklient CSEM, hvor vi sveiper over store områder, har blitt tilbudt oljeselskapene på lik linje med seismikk, og dataene har blitt benyttet i rangeringen av prospekter og blokker.  Interessen har vært stor, og vi har allerede vist at denne forretningsmodellen med suksess kan eksporteres til andre deler av verden, hevder Ellingsrud med referanse til India, Grønland og Mexicogulfen.

Det samme gjelder bruk av CSEM i regionalgeologiske tolkninger. Denne bruken er fortsatt helt i startfasen, men i følge Ellingsrud ser EMGS konturene av å kunne anvende metoden for å gjøre en bedre kartleggingsjobb der seismikken kommer til kort. Slike steder står oljeindustrien for store utfordringer etter hvert som de må bruke mer og mer ressurser på å lete der oljen og gassen er “godt gjemt” under salt og basalt.

• Det tredje punktet jeg vil trekke frem med hensyn på fremtidig bruk av CSEM er 4D (repeterte surveys). Vi ser for oss at vi skal kunne utvide bruken av CSEM fra letefasen og over i produksjonsfasen. Denne visjonen er på ingen måte utopisk fordi vi kontinuerlig forbedrer oppløsningen i dataene.
• Kort sagt; metoden virker, spørsmålet er hvordan den kan brukes, og – presis som det har vært med seismikk – vi må se for oss at bruksområdet utvides etter hvert som vi blir flinkere med både innsamling, prosessering, navigasjon og tolkning, konkluderer Svein Ellingsrud, entusiastisk gründer med en rekke priser og hedersbevisninger å vise til gjennom de første ti årene i og med EMGS.

En fremtid med ”Big Blue”

I Lørdagsrevyen i midten av januar ble EM-teknologien presentert som ”selve nøkkelen til de nye store funnene i Barentshavet”. Det likte adm. direktør Roar Bekker i EMGS godt, for på den måten fikk både han og staben til fulle bekreftet at Statoil har dratt nytte av EM-teknologien.

Men, til tross for at både ExxonMobil, Shell, Statoil og mange andre giganter står på kundelisten, EMGS er ikke helt fornøyd med responsen i markedet. Det er fortsatt ”litt trått”. Kundemassen er begrenset. Enda flere trenger derfor å bli overbevist om at CSEM er et nyttig verktøy i leting. Derfor er Bekker veldig fornøyd med den samarbeidsavtalen EMGS signerte med Schlumberger på tampen av fjoråret.

• Den overordnede hensikten er å videreutvikle EM-markedet i fellesskap, forteller Bekker.

Schlumbergers tunge markedsapparat er selvsagt attraktivt. Så selv om den norskutviklede teknologien har fått innpass i mange land, vil Schlumbergers tilstedeværelse over absolutt hele verden kunne være til god hjelp for å komme inn i nye markeder, mener han, og trekker frem India som et eksempel på hvor de to selskapene vil kunne gjøre mye sammen.

• Vi tror det vil ha en positiv effekt overfor kundene at teknologien nå er anerkjent av verdens største oljeserviceselskap, fremholder Bekker som selv har 20 års erfaring fra Schlumberger.

Det er bare EMGS som samler inn data, mens Schlumberger jobber intenst med prosessering, integrasjon, tolkning, modellering og avbildning. De to selskapene vil i følge Bekker fortsatt utvikle teknologien hver for seg, men til forskjell fra tidligere vil de nå samarbeide om prosjekter.

I så henseende er WesternGecos omfattende multiklientbibliotek noe de sammen bør kunne utnytte. WesternGeco er et av Schlumbergers datterselskaper og er spesialist på innsamling av seismiske data.

• Innsamling av multiklient CSEM-data er et interessant samarbeidsområde fordi vi da kan dra fordel av den kunnskapen som seismikken gir.
• Vi har også god tro på at vi i i samarbeid med WesternGeco kan utvikle CSEM som et geologisk verktøy i områder der salt og basalt gjør seismisk avbildning vanskelig, sier Bekker.

Intensjonene er således gode. Det gjenstår å se om de to får det til.

• Det ligger en stor utfordring i å få samarbeidet til å fungere. Men avtalen er signert, så nå skal vi brette opp ermene og sammen finne gode, sammenfallende strategiske prosjekter, avslutter Roar Bekker.