Det er ikke riktig det du har hørt. Oljealderen er ikke på vei inn i solnedgangen. Globalt så vel som nasjonalt må vi regne med at det er behov for både olje og gass gjennom hele det 21. århundret.
Egentlig burde det være helt unødvendig å fremheve at vår rolle som olje- og gassnasjon vil fortsette gjennom flere generasjoner. Men sterke krefter i samfunnet prøver å undervurdere den betydningen som olje og gass har – og kommer til å ha – i verdens energimiks.
Sannheten er at fornybar energi vil bli stadig viktigere, akkurat det må ikke undervurderes, men til tross for at vi opplever en eksponentiell vekst (!) i sol- og vindenergi på global basis, vil økningen på langt nær være stor nok til å erstatte kull, olje og gass i overskuelig fremtid. Det har ikke vært mulig å oppdrive et eneste faktabasert scenario som tilsier dette.
Dagens situasjon er at 82 prosent av verdens totale energiforbruk dekkes av kull, olje og gass. Såkalt ny, ny energi (sol- og vindkraft) står kun for 2,8 prosent. Den resterende etterspørselen (ca. 15 prosent) dekkes av atomkraft, biomasse, vannkraft og geotermisk energi. Dette er faktiske tall hentet fra BP Statistical Review of World Energy 2016.
Fremtidens energimiks vil imidlertid se helt annerledes ut. Det bør det heller ikke herske noen tvil om. Årsaken er kostnadsutviklingen innenfor ny, ny energi. Nye teknologiske løsninger (ikke Norges subsidiering av Tesla-bilistene i Bærum) har ført til at bruken av sol- og vindenergi har økt eksponentielt med 15 prosent hvert eneste år de siste 10 årene.
Med en fortsatt vekst på 15 prosent i årene fremover, vil vi i 2035 oppleve at sol og vind vil ha en betydelig større andel av den totale energiproduksjonen, i beste fall over 10 prosent. Det er mye, men vi må ikke la oss lure til å tro at sol og vind vil få en dominerende markedsandel. Langt derifra.
For å dekke den økte etterspørselen i en verden der både befolkning og velstand øker, må fossile energikilder stå for 60-80 prosent av den totale energiproduksjonen om 20-30 år. Vi kan diskutere prosentene, og ikke minst hvor mye av dette som skal dekkes inn med kull, olje eller gass. Men i lys av at kull forurenser betydelig mer enn hydrokarboner (lokalt og globalt), må vi forvente at olje og gass blir foretrukne energibærere.
Vi må heller ikke la oss lure av prosentsatser alene. En lavere prosentsats om 20 år (for la oss si olje) kan faktisk bety høyere forbruk. Forklaringen er at totalforbruket av energi vil øke.
Verden trenger norsk olje. Oljealderen er ikke på vei inn i solnedgangen.