I en kommentar til en artikkel på geo365.no hevdet jeg at faget «økonomisk geologi» ikke finnes i Norge, og dette retoriske innspill kan ha falt noen «tungt for brystet», selv om polemikk ikke var mitt formål.
Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU understreker i en artikkel at de lenge har hatt de fag/tema som hører hjemme under betegnelsen, og at min påstand følgelig er feil.
Geo365.no: Norge tilbyr utdanning innen økonomisk geologi
Mitt innspill i kommentarfeltet var muligens litt slepphendt, i debattråder kan ting bli «spisset» og man benytter gjerne ikke for mange ord, men mitt poeng er likevel at fagfeltet «økonomisk geologi» ikke er meget synlig. Skinnuenigheter kan lett oppstå. Generelt er likevel i det hele geologiske profesjonsstudier lite synlige. Det er viktig med debatt og om man kan anspore til debatt er intet bedre.
Likevel, hva sier fakta vedrørende «økonomisk geologi»?
Om man gjennomfører Google-søk på «økonomisk geologi» får man ikke mange relevante treff, og ingen knyttet til utdannelsesinstitusjoner i Norge, heller ikke NTNU, på tross av institusjonens historiske forankring innen berg/teknologi. Dette er fakta.
Hva er årsakene til dette?
Det er selvsagt godt kjent at ulike utdannelsessentere/institusjoner i Norge har geologisk utdannelse som gir grunnlag for arbeid, stillinger og forskning innen olje og gass, industrimetaller, ressursgeologi, berggrunn med mer i Norge. Bergseminaret på Kongsberg (1757), tyske bergverkseksperter, og det senere universitet i Christiania er kjent historie – ingen benekter dette, ei heller Norges stolte gruvehistorie. Også ved Universitetet i Oslo (UiO) har vi hatt mengder av kurs med høy relevans for gruve-/råstoffindustrien.
For en student i dag kan det likevel være vanskelig å få øye på hva man faktisk kommer til å arbeide med om man tar en «linje» eller kombinerer fag. Som et punkt to kan vi konkludere at det «økonomiske» perspektivet vedrørende geologi er lite synlig.
Vi har utmerkede utdannelsesprogrammer, men det er ikke alltid enkelt å se – for kommende studenter – hva som er i andre enden i jobbmarkedet. Og hvor mange norske, internasjonale kjente gruveselskaper finnes det?
Det at man har undervisning og kurs innen fagfelt er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at man også har et «miljø».
Mange steder i Norge er geologisk utdannelse av internasjonalt ledende kvalitet. Vår utdannelse innen petroleumsfag ved UiO er av flere enn meg omtalt som en av nasjonens best bevarte hemmeligheter, selv om vi blant annet var verdensledende innen forståelse av hvorledes oljefelt blir fylt og når. Hvorfor?
Samtidig var det på UiO slik at alle geologiske fagmiljø var enige om at de alle jobbet med «olje og energi» i perioder da fete prosjekter ble utlyst. I dag er forholdet omvendt – ordet «olje» er stigmatisert sammen med CO2, selv om alt av planter/korn med mer behøver stoffet og selv om oksygen kommer fra CO2. Klima gjennom geologisk tid er ikke fremhevet i kurs, men bærekraft og klima undervises løsrevet fra geologiske kjente klimatrender – og løsrevet fra økonomiske konsekvenser. Det hele er besnærende og typisk for vår tid.
Synliggjøring av fag
Problemet jeg forsøker å peke på har mange sider, men ett er synbarheten – og en mangelfull og distinkt kopling mellom ordene «geologi» og «økonomi» – selv om det er få områder i de moderne industrialiserte sivilisasjoner der koplingen er mer eklatant og faktisk direkte målbar. Alt i dag måles i økonomi.
Vi må arbeide for å løfte opp og synliggjøre det økonomiske viktige i geofagene, deres betydning ikke bare for Norges økonomi, der olje/gass er helt avgjørende (blant annet geopolitisk for Europa), men også i videste forstand vedrørende metaller, industriråstoffer, stål og sement. Det er få fag der det er så enkelt å måle betydningen for industri og energi som innen geologi. Likevel gjøres dette i liten grad, og i enda mindre grad er våre politikere oppmerksomme på forholdet.
Økonomisk geologi dreier seg ikke bare om «geofag» av økonomisk betydning. Dette blir for snevert og navlebeskuende. Det økonomiske aspekt for en industrinasjon er sterkt knyttet til geologi enten via metaller/metallurgi, mineralråstoffer (f.eks. for gjødsel), petrokjemi eller industri generelt. Når Norge nå ifølge enkelte skal bli ledende på batterier, må man spørre om hvor metallene til disse skal komme fra og hvor regjeringens satsing på gruvedriften blir av. Det samme kan sies om havbunnsmineraler – hvor er fagene, hvor er fagmiljøene?
Om man ikke har en plan for batterifabrikkens grunnlag og verdikjeden hele veien forblir det hele utopisk eller i beste fall kortvarige symbolprosjekter à la vår elbil «Think» eller vår «CO2-månelanding».
Mens våre jurister og økonomer er flinke til å fremme viktigheten av sine fag for Norges økonomi, med tilhørende lønnsnivå, er kunnskap om det som vår sivilisasjon bokstavelig talt bygger på, relativt sett mindre synlig.
Geologi og økonomi
I mange år var mengden jern, stål eller sement produsert direkte OECD-mål på ulike samfunnsutviklingsgrad/nivå, og mengde energi benyttet korrelerer direkte med brutto nasjonalprodukt (BNP). Geofagenes betydning for så vel råstoffer som energi er selvinnlysende.
Det er i dag lett å peke på subkulturene 1. Faktafornektelse og 2. Politisk korrekthet vedrørende antakelser om klima som årsaker til at det ikke skal nevnes at «Statens pensjonsfond utland» tidligere het «Oljefondet», at «Equinor» het «Statoil», at Circle K-stasjoner for bensin en gang het «Statoil» – og at før det var det slik at deres bensinstasjoner het Norol (Norsk Olje AS)», og at grunnlaget for den industrielle revolusjon og vestens ledende utvikling innen teknologi, industrialisering, medisin, farmasi, astronomi med mer, lå i tilgang på rimelig og transportabel energi som kull og olje.
Behovet for å finne og utvinne metaller, deriblant sølv på Kongsberg, var viktig i etableringen av vårt første universitet. I dag merker mange kolleger at faget «petroleumsgeologi» ikke synes å skulle være meget synlig på UiO, jfr. klimadebatten, og et alternativ kunne være å ty til begrepet «energi-geologi».
Mitt ankepunkt er at vi i Norge ikke har vært flinke til å synliggjøre fagområdet økonomisk geologi og betydningen av geologi vedrørende alt av metaller, industrigrunnstoffer, industrimineraler, stein for bygg og anlegg og ikke minst olje/gass/kull – og i dette ligger det ingen kritikk av de utmerkede fagmiljø ved NTNU som er internasjonalt anerkjent.
Koplingen av ordene geolog og økonomi er viktig i dag da omtrent alt skal måles i penger. Mange av oss innen faget geologi, som er påfallende mangslungent, har en lei tendens til å «gjemme bort» fagområder og deres betydning i lange «akademiske» betegnelser som ikke er synlige og forståelige for vanlige gjengse politikere. Fag kan også være vanskelige å finne via Google og tilsvarende som – lik det eller ikke – i dag er vanlige orienteringsmedier for kommende studenter.
Under NTNUs «Berggrunns- og ressursgeologi» finner vi «Petroleumsgeologi» uten at NTNU, like lite som UiO, på tilsvarende sider, makter å nevne det helt grunnleggende vedrørende disse råstoffer for den moderne verdens økonomiske utvikling – betydningen av olje for kunststoffer, kunstgjødsel, jordbruk, høyintensiv matproduksjon, plast/kunststoffer, petrokjemi, maling, farmasi med mer.
Vi nevner aldri at energimengden i norsk gasseksport til Storbritannia og kontinentet utgjør ca. 13 ganger mengden av el-eksporten.
Hvilken annen fagretning enn petroleumsgeologi har bidratt mer til norsk velstandsutvikling?
Likevel nevnes ikke dette med et ord? Selvsensur? Politisk korrekthet? Faktafornektelse?
Underselging av faget
Det er direkte korrelasjon mellom moderne lands BNP og tilgang på rimelig energi. Det samme gjelder tilgang på metaller/grunnstoffer og industrimetaller. Synligheten av betydningen av «økonomisk geologi» for et lands BNP er ikke direkte lett å få øye på i dagens aviser og debatter. Vi har da muligens ikke gjort vår jobb som geologer – selv om vi er «flinke faglig».
Det er noe galt når man oppdager at folk går omkring og tror at f.eks. jern kan produseres fra andre grunnstoffer (alkymi) og ikke «fremstilles/oppkonsentreres» – fag som «historie» og «naturfag/geografi» ble av tidligere kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby angitt som tilhørende de «små fag» og av mindre viktighet.
Våre nedlagte og tidligere godt drevne kobbergruver med til dels betydelig aksessorisk gull, står i skrikende kontrast til de politiske vedtak og føringer vedrørende igangsatte og planlagte batterifabrikker. Her skal man altså kjøpe kobber og andre metaller på verdensmarkedet (til dels produsert som coltan under umenneskelige forhold), transportere dette kloden rundt for batteriproduksjon i et høykostland. Hvor er geologene i debatten rundt dette?
Også i den daglige klimadebatten, som har opplagte og selvinnlysende økonomiske aspekter, er geologer lite til stede, selv om få har bedre grunnlag for å uttale seg om langsiktige, fortidige klimavariasjoner enn geologer. I dag forstår faktisk få, etter gjennomført grunnskole, at oksygen kommer fra CO2 – det siste er blitt omtalt som «søppel» og «avfall», selv om ingen fotosyntese kan foregå uten stoffet som dermed er grunnlaget for all plantevekst.
Om man nevner at det var ca. 1 400 til 1 600 ppm CO2 på kloden i den produktive kritt-tiden rister folk på hodet. CO2 påstås å være klode-fiendtlig selv om den største innfangning (geo-sequestrering) av CO2 gjennom tidene foregikk ved kalkutskillende alger og disse CO2-molekylene foreligger i dag i fjellkjeder som Alpene, Apenninene, Pyreneene, Kaukasus og Himalaya, men igjen tier de geologiske miljøer. Dog, sement som gir CO2 skal vi lage. Produksjon av sement/betong uten gruvedrift faller på egen urimelighet.
Det er i dag klart at overaskende mange politikere og folk ellers ikke forstår at energi ikke er noe som kan skapes, men kun er «noe» som går over til andre former, og at energi og grunnstoffer fra berggrunnen er grunnlaget for hele vår moderne sivilisasjon. Man hører stadig om hydrogen (grå, svart, grønn, blå og fiolett) som energikilde, selv om dette i beste fall er en lite effektiv energibærer om man inkluderer energitap i flere ledd.
Også dette ligger inn under begrepet «økonomisk geologi» selv om det mange steder i verden kun er fag knyttet til gruvedrift som omfattes av termen. Våre «kortreiste» kobbergruver er i stor grad nedlagt, men fokus rettes mot mineraler ved midt-oseaniske rygger, også i norske farvann. Kobberforekomstene ved Folldal og Røros er av samme geologiske art, og burde rent logisk være rimeligere å utvinne gitt at de er plassert på land.
Når man frakter granitt fra India og Kina til Norge er det noe som har feilet vedrørende synliggjøring av aspekter av «økonomisk geologi», og også samfunnsansvar og geopolitikk samt sosial profil.
Vi legger ned gruver på Svalbard, et område med et av verdens reneste kullforekomster og godt drevet produksjon, mens Kina åpner stadig nye kullgruver og har noe i nærheten av 3 000 (!) aktive, de fleste produserer kull av langt lavere kvalitet enn på Svalbard. Kull inngår i produksjon av jern og tall antyder fra 500 til 700 kg kull per tonn jern.
Våre læresteder er ikke synlig i mediene når det kommer til forskning og utdanning innen kullgruveteknologi og gruvedrift generelt. Hvor er satsingsområdene vedrørende forskning på kullgass og skifergass? Det er mulig NTNU også her ligger langt fremme, men lite informasjon er å finne.
Det foreligger meg bekjent ingen utredninger fra det offentlige vedrørende kullgass og skifergass som alternativ kilde til energi på Svalbard, planen var å kjøpe inn diesel med palmeolje fra Indonesia/Malaysia/Brasil og å dra dette kloden rundt av klimamessige hensyn. Det er da noe som ikke rimer rent logisk og spørsmålet er om vi som geologer har lyktes i faktaformidlingen.
I en periode med skrikende effektmangel på det europeiske strømnettet og faktisk en energimangel er det påfallende at vi har sjaltet ut gasskraftverk og ikke har en større satsing på LNG-anlegg med ditto bygging av LNG-skip. Hvor er regjerningens nye føringer for økt satsing på leting etter gass og nye rørledninger? Hvor er fagmiljøene?
Konflikten og sanksjonskrigen med Russland har medført mangel på energi i Europa samt mangel på industriråstoffer og forhøyde priser/kostnader – og det er påfallende at så vel vår regjering som våre utdannelsesinstitusjoner går så stille i dørene i denne, for Europa, dramatiske tid. Hvor er den proaktive satsingen, og hvor er våre utdannelsesinstitusjoners ledere i denne debatten?
Geologi og geopolitikk
Det fundamentale som faller ut i forbindelse med konflikten i Ukraina er at denne har synliggjort mangelen vedrørende lovnader for det grønne skiftet og for vestens geopolitiske energisikkerhet, energiunderskudd og mangel på metaller og industriråstoffer.
I denne sammenheng er et fokus på det geologiske fundamentet for vestens industri og økonomi relevant idet vi i dag ser at Tyskland har gått inn i en resesjon.
Spissformulert: Mitt ankepunkt er at inntil videre kan man påstå at uten geologi og metaller/industriråstoffer utvunnet via fossil energi – intet grunnlag for moderne økonomi.
Geopolitisk vil jeg hevde at det var det faktum at Israel fant gass/kondensat, som muliggjorde tilnærmingen til Gulfstatene – ikke ideologiske Oslo-prosesser og politiske vedtak, men realiteter innen energi.
Man ser altså at geologien er av stor viktighet også for geopolitiske og for sikkerhetspolitiske forhold. Golda Meir sa at: «Moses dro oss rundt i 40 år i ørkenen for så å ende opp i den enste delen av Midtøsten der det ikke var olje» – hun fikk heldigvis ikke rett. Offshore var det olje, men hvor var Norge med sin verdensberømte offshore-teknologi, også i denne situasjonen?
Da vesten hadde malt seg inn i et energihjørne kan man hevde at Putin fikk en tipping point-situasjon levert på et sølvfat vedrørende Ukraina. Bevisstløshet rundt geologiske ressurser samt energi har brakt Vest-Europa opp i en eklatant situasjon. Slik sett mangler vi også fag som kunne drøftet geopolitikk som noe annet – enn i rent geografisk betydning av ordet «geologi». At slike fag mangler i vår portefølje er påfallende, tidstypisk og beskrivende for lobotomien som råder ved betydningen av geofagene.
Konklusjon
Vi bør trolig alle strebe mot en større synliggjøring av fagområdet «økonomisk geologi», det vil si i den videste forstand understreke det grunnleggende økonomiske aspekt, og fundamentale viktighet av ressurs- og energigeologi, og heller legge mindre motsetninger og «kjepphester» til side.
Ukrainakrisen har mer enn annet, understreket vestens akutte problemer vedrørende råstoffer og energi i en tid da utopier, woke og faktafornektelse, fremdyrket etter mange tiår med grunnlag i ikke-forstått vekst og velstand, står for fall.
DAG KARLSEN