Da regjeringen fredag 17. april godkjente Nordic Minings Engebø-prosjekt med tilhørende sjødeponi var det mange i den norske mineralnæringen som trakk et lettelsens sukk. Denne saken har ligget over vår bransje som en mørk sky av usikkerhet i altfor mange år. Saken strekker seg langt utenfor det ene prosjektet og den ene bedriften. Den er ansett som en prøveklut for hva de som vil starte nye mineralprosjekter i Norge kan forvente å møte av myndighetene. Et nei her ville gjort det svært vanskelig å snakke opp mulighetene i Norge overfor internasjonale investorer som vurderer Norden under ett.
Norske politikere må være klar over at det norske, svenske og finske markedet vurderes mot hverandre. Norsk mineralpolitikk og -forvaltning virker allerede konkurransevridende, og Norge vurderes som et betydelig svakere marked, blant annet av Fraser Institute. På deres årlige ranking har Norge falt fra 10. til 18. plass, mens våre nordiske naboer vurderes som den absolutte verdenstoppen. Forhåpentligvis vil regjeringens avgjørelse i Engebø-saken sende internasjonale signaler om at Norge er å regne med i mineralsammenheng.
Om det er erkjennelsen om at hverken Norge eller verden for øvrig klarer seg uten bergindustri som har tatt bolig i regjeringen, eller om det er bevisstheten rundt signaleffekten av ytterligere utsettelser og et eventuelt nei som var utslagsgivende for at avgjørelsen kom nå, vites ikke. Uansett sendte næringsminister Monica Mæland et viktig og riktig signal ved å godkjenne planene. Utredningene og faktagrunnlaget har vært klart lenge; nå måtte avgjørelsen komme.
I etterdønningene av avgjørelsen har flere tatt til orde for å prøve saken i Stortinget, og således skape ytterligere usikkerhet. Imidlertid stiller blant andre Arbeiderpartiet seg støtt bak regjeringens avgjørelse, og ville sikret solid flertall på Stortinget om saken ble behandlet der. Men, slike saker skal avgjøres i departementene, ikke i Stortinget. Det er ikke politiske, men faglige spørsmål som skal besvares. Derfor har saken forhåpentligvis nådd sin ende. Heldigvis.
Norsk Bergindustris medlemmer har hørt om denne saken i mange år. Vi har brukt mye tid og ressurser på Engebø-prosjektet, med god grunn. Når denne saken nå ser ut til å ha fått sin avgjørelse kan vi bruke mer tid på andre saker.
Til tross for at svaret ble ja, er det fortsatt grunn til å stille store spørsmål ved prosessen som ligger til grunn for avgjørelsen. Regjeringen må sette seg ned med berørte departementer og direktorater for å identifisere konkrete tiltak for å begrense mulighetene for at andre selskaper må gjennom en lignende ørkenvandring før et gjeldende vedtak foreligger. Det er en god anledning til å slå to fluer i en smekk; det kan sette ytterligere makt bak utsagnet om å satse på mineralnæringen, i tillegg til at det kan fylle debatten om omstilling i industrien med konkret innhold. Vi i Norsk Bergindustri bidrar gjerne i en slik prosess.
ELISABETH GAMMELSÆTER
Generalsekretær i Norsk Bergindustri